Innlogging til Min side er nå via BankID. Opplever du feil ved innlogging med BankID? Les mer her >
Lønnsoppgjøret: Unio fikk medhold i Rikslønnsnemnda – nå skal lønnsoppgjøret effektueres. Les mer > | Alt om lønnsoppgjøret >
Brudd i forhandlingene om IA-avtalen: Avtalen ikke videreført. Les mer >
Åpningstider i jula: Forbundskontoret holder stengt 24. desember 2024–1. januar 2025. Les mer >
Totalt 447 nyutdannede politifolk fra de siste fire årene står uten jobb i politiet. – Det er sløsing med arbeidskraft og samfunnets ressurser, sier forbundsleder Unn Alma Skatvold.
Politiets Fellesforbund anbefaler å fryse inntaket på Politihøgskolen høsten 2024. – Det er feil bruk av penger å utdanne flere når hundrevis av politifolk står uten jobb, sier forbundsleder Unn Alma Skatvold.
Totalt 447 nyutdannede politifolk fra de siste fire årene står uten jobb i politiet. I tillegg går et nytt kull på 400 ut av Politihøgskolen i juni rett ut i arbeidsledighet.
– Det er både trist og svært alvorlig at vi har kommet dithen at vi må gå ut og anbefale en pause i opptaket på Politihøgskolen. Det er trist for de som tar utdanningen, for de som trenger nye kolleger og trist for samfunnet som trenger mer politikraft. Men vi kan ikke lenger stå og se på at hundrevis utdannes til arbeidsledighet og at kampen om de få faste stillingene blir stadig større. Pengene bør heller brukes på å få de arbeidsledige i jobb i etaten og til etter- og videreutdanning av de politiansatte, sier Skatvold.
Etter Politiets Fellesforbund sine egne beregninger koster det totalt 1,1 million å utdanne en politibetjent.
– Det er regjeringen som bestemmer antall studenter på Politihøgskolen, men det stemmer overhodet ikke med antall jobber i politiet som venter etter endt utdanning. Det er sløsing med arbeidskraft og samfunnets ressurser og ikke minst er det å kaste blår i øynene på unge som drømmer om en politikarriere. De blir lurt til å ta en utdanning som samfunnet har så behov for, men som ikke brukes, sier Unn Alma Skatvold.
Hun vet at mange allerede har forsvunnet til andre arbeidsgivere. Til blant annet skole, barnehage, fengsel og psykiatri.
– Politiutdanningen i Norge er en av verdens beste med særdeles sterkt fagmiljø og dyktige lærere. De som går ut av skolen er ressurssterke og høyt kompetente og er svært attraktive hos andre arbeidsgivere utenfor etaten. Jo lenger tid det går før de får jobb i politiet, jo større er sannsynligheten for at de velger andre karrierer eller utdanner seg videre, sier forbundslederen.
Skatvold synes det er bekymringsfullt at regjeringen ikke bevilger nok penger som setter politiet i stand til å løse samfunnsoppdraget. Siden regjeringsskiftet i oktober 2021 til desember 2023 har antall politiårsverk i politidistriktene blitt redusert med 438 årsverk.
– Det er et jo et stort paradoks at det er hundrevis av arbeidsledige politifolk samtidig som det er skrikende behov for flere folk. Norge står i den mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonen på flere tiår, kriminaliteten øker og politiet må håndtere langt flere oppgaver enn tidligere, sier forbundslederen.
Hun mener nedbemanningen er dramatisk og trekker frem en rekke konsekvenser.
– Dårligere beredskap, mindre tilstedeværende politi, lengre saksbehandlingstid, lavere oppklaringsprosent og mindre forebygging. Samtidig som man får politiansatte som skal rekke over enda flere oppgaver og være enda mer effektive i mangel på flere kolleger. De gjør så godt de kan, men føler aldri de strekker helt til, sier Unn Alma Skatvold.
Fortsetter nedbemanningen i samme tempo som den har gjort den siste tiden, så vil vi om kort tid ha under to politifolk per 1000 innbygger. Det gjør Norge til et av de landene i Europa med lavest polititetthet.
– På lengre sikt frykter vi at antall kvalifiserte søkere til politiyrket vil gå ned. Våre naboland har lenge slitt med rekrutteringen. Til sammenligning mangler politiet i Stockholm 700 politifolk, sier Skatvold.
Hun håper at den varslede ekstrabevilgningen fra regjeringen på 635 millioner vil føre til at man unngår ytterligere nedbemanning i 2024.
– Dette kommer godt med, men det vil dessverre ikke føre til flere politifolk enn dagens bemanning, legger forbundslederen til.
Politiets Fellesforbund planlegger nå en arbeidsledighetskonferanse i løpet av våren.
– Vi har mange frustrerte og fortvilte medlemmer. Når det en sjelden gang utlyses en stilling får den over 200 søkere. Flere har fått korte vikariater og engasjementer. Av kullet i fjor har kun fire fått fast jobb. Det er klart det gjør noe med motivasjonen. Nå planlegger vi å samle de nyutdannede som står uten jobb i etaten til en konferanse her i Oslo. Alle vil få en SMS med en invitasjon straks programmet er på plass, avslutter Unn Alma Skatvold.
Tirsdag ettermiddag møtte justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl PF for å bli presentert for Politiets Fellesforbunds seks prioriterte saker inn mot stortingsvalget 2025: – Jeg lover å sette meg godt inn i programpakka og synes at presentasjonen fra Politiets Fellesforbund var både lærerik og nyttig, sier Enger Mehl.
I 2023 hadde 72 prosent av befolkningen svært eller ganske høy tillit til politiet, viser politiets innbyggerundersøkelse. – Dette er fortsatt positive tall, men det kan raskt snu, og vi har sett noe synkende tall de siste årene, sier Unn Alma Skatvold, leder av Politiets Fellesforbund.
Politiets Fellesforbunds topptillitsvalgte var tidlig i januar samlet for å gjøre opp status og stake kursen for et nytt år. – 2023 var et tøft år for politiet. Vi har fortsatt en stor og viktig jobb å gjøre i 2024. Ved å holde sammen og jobbe sammen, klarer vi å levere for medlemmene, sier forbundsleder Unn Alma Skatvold.
