Politiets ferske medarbeiderundersøkelse viser at de ansatte har det bra på jobb, men at arbeidsbelastningen er høy, skepsisen til politireformen stor og forholdet til toppledelsen dårlig.
Hele 83 prosent av de ansatte i politi- og lensmannsetaten svarte på undersøkelsen, som er en økning på 12 prosentpoeng fra undersøkelsen i 2017.
– Det er gledelig at de fleste har det bra på jobb og at man er stolte av å jobbe i politiet. Samtidig viser medarbeiderundersøkelsen at det er flere ting å ta tak i, sier Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund.
Han synes det er svært positivt at Politidirektoratet gjennomfører slike undersøkelser. Det gir et godt grunnlag for konkrete forbedringstiltak.
– Hovedhensikten er å få en direkte tilbakemelding fra de ansatte på hva som fungerer godt og hva som ikke gjør det. Politiets Fellesforbund har fått en forsikring om at funnene som fremkommer i årets undersøkelse blir tatt på største alvor. Politidirektoratet ønsker å fortsette å styrke det som er bra og videreutvikle det som må bli bedre. Det er vi godt fornøyde med, sier forbundslederen.
Liten tro på reformen
Den store arbeidsbelastningen er en av tingene som må tas tak i. Mange opplever å ikke ha nok tid, en er ikke enige om hvordan ressursene brukes og man mangler tilstrekkelig innflytelse.
Undersøkelsen viser også generelt lave vurderinger av politireformen, spesielt reformens påvirkning på synlig og tilgengelig politi som vurderes som svært lavt.
– Politiets Fellesforbund har over lang tid påpekt at nærpolitireformen er på vei i feil retning. Det må mer penger og flere ansatte i politiet for at reformens intensjoner skal kunne oppfylles. Hvis ikke risikerer vi for få politibetjenter, for stor avstand til publikum og med en ulik polititjeneste ut fra hvor du bor i landet, sier Bolstad.
Han viser blant annet til den femte og siste evalueringsrapporten om nærpolitireformen som Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) nylig har laget.
– Der kommer det frem at mer sentrale enheter har gått på bekostning av det lokale politiet. DFØ påpeker også at ressursene i politiet ikke samsvarer med ambisjonene, sier Sigve Bolstad.
Gode relasjoner med nærmeste leder
Når det gjelder temaet ledelse, så viser medarbeiderundersøkelsen en positiv utvikling og gode relasjoner med nærmeste leder. Men vurderingen av øverste leder i etat, særorgan og distrikt kommer middels til lavt ut. Politidirektoratet antar at dette henger sammen med innføringen av politireformen.
– Politiets Fellesforbund jobber aktivt for å påvirke arbeidet med holdning, kultur og ledelse i politi- og lensmannsetaten. Vi ønsker handlingskraftige og beslutningsdyktige ledere i førstelinjen og ikke en byråkratisk organisasjon hvor alle beslutninger fattes på toppen. En forutsetning for at politiet skal lykkes er at ledelse utvikles og styrkes der oppgaven skal løses, sier forbundslederen.
Uønsket atferd
Medarbeiderundersøkelsen har også tatt for seg temaet uønsket atferd. 21 % av medarbeiderne i etaten oppgir at de har blitt utsatt for trusler om vold, mens 11 % har opplevd vold. Flertallet av disse er i forbindelse med pågripelser.
– Vi er opptatt av tryggheten til medlemmene våre, enten de er på jobb eller om det er hendelser i deres privatliv som er knyttet til den jobben man har. Politiet er på jobb for samfunnet som polititjenestepersoner, ikke som privatpersoner, sier Bolstad.
I desember 2019 gjennomførte Politiets Fellesforbund en undersøkelse blant sine medlemmer om de har opplevd trusler og ubehagelige hendelser etter arbeidstid, enten mot seg selv eller sin familie. Undersøkelsen avdekket et stort omfang.
Forbundet har lenge jobbet for at den nye straffeprosessloven skal sikre full identitetsskjerming for politiansatte.
– Politiansatte skal ha rett til å leve uten frykt for trusler og represalier, og rett til et privatliv og normal livsførsel. Full identitetsskjerming i tjenesten og under en eventuell rettsprosess vil hindre at yrkesutøvelsen får konsekvenser for privatlivet, sier Sive Bolstad.
Her kan du finne hele medarbeiderundersøkelsen
