Opplever du feil med BankID ved innlogging til Min side?
Innlogging til Min side er nå via BankID. Opplever du feil ved innlogging med BankID?Les mer her >
Lønnsoppgjøret: Unio fikk medhold i Rikslønnsnemnda – får beholde egen tariffavtale i staten. Nå arbeides det med å effektuere lønnsoppgjøret. Les mer > | Alt om streiken > | Alt om lønnsoppgjøret >
Brudd i forhandlingene om IA-avtalen: Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) videreføres ikke. Les mer >
I fjor slapp Justis- og beredskapsdepartementet gladnyheten om at det ville opprette et varslingsombud for politiet. Da oppdragsbrevet kom så var det såpass ufullstendig og mangelfullt at Politiets Fellesforbund ikke ville bidra i det videre arbeidet. Planene om et varslingsombud ble lagt på is. Nå gjøres et nytt forsøk.
– Jeg vil gjerne forsøke å bidra til at Politiets Fellesforbunds landsmøtevedtak fra 2016 om ikke å varsle blir omgjort. Jeg håper og tror at dette blir et varslingsombud for politiet som vil fungere, sa justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl da hun tirsdag ettermiddag slapp nyheten.
– Oppdragsbrevet fra 2022 la opp til at varslingsombudet ikke skulle tildeles ressurser, og det skulle organisatorisk ligger under bedriftshelsetjenesten i politiet. Dette var forutsetninger som var helt uakseptable for Politiets Fellesforbund, sa forbundsleder Unn Alma Skatvold om forsøket fra i fjor.
Landsmøtevedtak fra 2016
Politiets Fellesforbund har et landsmøtevedtak fra 2016 på at medlemmer anbefales om ikke å varsle om kritikkverdige forhold de avdekker på arbeidsplassen. Det er manglende tillit til troverdig og uavhengig behandling av selve varselet, og erfaringene viser at de personlige omkostningene for å varsle anses å være for høye.
– Dette handler i stor grad om manglende kunnskap og kompetanse, men det handler også om kultur og ledelse, kommenterte Unn Alma Skatvold under fjorårets prosess.
Nestleder Ørjan Hjortland følger opp:
– Politiet er en hierarkisk oppbygd organisasjon med sterk politisk styring. Dette kan få konsekvenser for ytringsfriheten gjennom avhengighet av tillit opp til politisk ledelse. Det forplanter seg til politimestere og særorgan og videre ned i rekkene helt til den enkelte ansatte. Det kan legge en sterk begrensning på hvordan man uttaler seg om utviklingen i norsk politi, både for ledere og ansatte. Politiet er tillagt mye makt og myndighet og er samtidig av mange grunner en etat med streng taushetsplikt. Nettopp av denne grunn er det særdeles viktig at det er trygt og forsvarlig for ansatte i politiet å varsle om kritikkverdige forhold de avdekker på arbeidsplassen, sier Hjortland.
Enorme ressursbesparelser
En tidligere undersøkelse viser at halvparten av alle arbeidstakere i offentlig sektor som opplever kritikkverdige forhold, velger å ikke varsle – i frykt for gjengjeldelse. En analyse utført av Oslo Economics i 2017 anslår at samfunnsnytten av å avdekke kritikkverdige forhold kan beløpe seg til opp mot tolv milliarder kroner per år.
– Det er dermed enorme summer å spare på å få på plass primært et varslingsombud for hele offentlig sektor, men i hvert fall et eget varslingsombud for justissektoren som en sterk begynnelse, sa Unn Alma Skatvold da det var fokus på varsling i fjor.
Nytt forsøk
Nå gjør Justis- og beredskapsdepartementet et nytt forsøk på å få et varslingsombud på plass. Ikke for hele offentlig sektor. Ikke for hele justissektoren, men for politiet:
– Vi er fornøyde med at justis- og beredskapsministeren har tatt oss på alvor. Politiets Fellesforbund har sammen med Unio arbeidet i flere år for å få på plass et uavhengig nasjonalt varslingsombud for hele arbeidslivet og vil fortsette dette arbeidet, men et eget uavhengig varslingsombud for politietaten kan være et viktig steg på veien, sier Ørjan Hjortland, som en første reaksjon på at det gjøres et nytt forsøk på å få ombudet på plass. Han fortsetter:
– Emilie Enger Mehl skal ha ros for å ikke slippe saken da det første forsøket ble feil. Hun er den første justis- og beredskapsministeren som etter vårt landsmøtevedtak forsøker å få et varslingsombud på plass, sier Ørjan Hjortland, som en reaksjon på at det gjøres et nytt forsøk på å få ombudet på plass.
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl fulgte opp:
– Varslingsombudet vil bli lagt under Statens sivilrettsforvaltning på Hamar og vil i oppstartsfasen bli bemannet med en fast stab, samt at det hentes inn kapasitet etter behov. Ambisjonen er at varslingsombudet skal være i gang fra mars 2024. Deretter vil resultatene bli nøye evaluert etter ett år. Det kan bli nødvendig med justeringer, og det er vrient å spå noe om omfang, men jeg er svært innstilt på at dette skal bli et organ som blir godt mottatt, som oppfattes uavhengig og som oppnår resultater. Jeg vil skryte av Politiets Fellesforbund som har vært en pådriver i denne saken, og jeg vil også takke Politidirektoratet for gode innspill. Nå skal mandatets innhold på plass. Jeg er glad for at det er Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering som har tatt denne politiske beslutningen, sa Emilie Enger Mehl.
Mandat og myndighet avgjørende
– Selv om detaljene til ombudet ennå ikke er klare, så har justis- og beredskapsministeren forstått at vi må ha et reelt varslingsombud som er uavhengig av politietaten og som skal ha mandat og myndighet til å undersøke alvorlige varslingssaker, sier Ørjan Hjortland og fortsetter:
– Det er viktig at ombudet blir et positivt tilskudd til de ansatte og som kan gi varslere tro på at det å varsle om kritikkverdige forhold tas på alvor og er av stor samfunnsmessig betydning. Det er avgjørende at varslingsombudet har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å undersøke alvorlige varslingssaker innenfor en forsvarlig tidsramme. Vi vet at tid er et kritisk moment i disse sakene. Et varslingsombud er den beste løsningen for å sikre en god og rettferdig behandling av både varsler og den det blir varslet på. Et ombud vil kunne bidra til å sikre habil, troverdig og tillitvekkende behandling i varslingssaker av alvorlig karakter, sier forbundsnestlederen.
Reverserer vedtaket?
Politiets Fellesforbund har ingen umiddelbare planer om å reversere landsmøtevedtaket fra 2016 om å anbefale medlemmene om ikke å varsle:
– Vi er svært glade for at et varslingsombud for politiet nå kan komme på plass. Deretter vil vi følge ombudets arbeid, uavhengighet og resultater nøye før vi kan ta landsmøtevedtaket opp til ny behandling. Det er et alvorlig vedtak, men et vedtak som vi først ønsker å reversere når vi ser at det er forsvarlig å varsle i politietaten. Vi vil følge nøye med utviklingen av ombudet og at dette fungerer i henhold til intensjonene. Det blir også viktig å kunne evaluere og justere denne ordningen etter hvert, men Politiets Fellesforbund er svært tilfreds med at jobben med å få på plass et varslingsombud for politiet omsider er i gang, uttaler Ørjan Hjortland.
Nyheten om varslingsombud i politiet ble kjent under en improvisert pressekonferanse hos Politiets Fellesforbund tirsdag ettermiddag:
– At justis- og beredskapsministeren ønsker å slippe nyheten i Politiets Fellesforbunds lokaler ser vi som en bekreftelse på at justisministeren ser viktigheten av varsling i politietaten. Politiets Fellesforbund har jobbet systematisk med å få et uavhengig varslingsombud på plass i mange år.