Forhandlingene om alderspensjonen for de som har særaldersgrense og er født i 1963 eller senere, brøt sammen i går. Hva skjer nå?
Det var tre grunner til at man ikke kunne godta det siste tilbudet fra regjeringen i forhandlingene om alderspensjonen til de som har særaldersgrense:
- Regjeringen var ikke villig til å legge nok penger på bordet for å sikre det livsvarige pensjonsnivået for de som er født i 1963 og som er de første med særaldersgrense som skulle vært omfattet av nye regler.
- Regjeringen var ikke villig til å inngå en langsiktig avtale som også sikret regelverket og en god livsvarig pensjon for yngre årskull, f.eks. de som er født i 1973 eller 1983.
- Regjeringen ville fjerne 85-årsregelen fra og med 1970-kullet.
– For oss var det aldri aktuelt å skrive under. Tilbudet var alt for langt unna det vi kunne akseptere, og når Arbeids- og sosialdepartementet i tillegg sier det ikke er mulig å komme arbeidstakersiden i møte hadde vi ikke noe annet valg enn å gå til brudd, sier forbundsleder Sigve Bolstad.
Bruddet vil ikke ha en umiddelbar konsekvens ettersom de årgangene som skal gå av med pensjon fremover ble sikret i avtalen inngått i 2018. Men man må finne nye langsiktige løsninger for dette fordi pensjonen for de med særaldersgrenser blir på sikt for dårlig.
De første som omfattes er de som er født i 1963. De er 57 år i 2020, 62 år i 2025 og 67 år i 2030. Ingen vil med andre ord bli «koblet på» den dårlige livsvarige og midlertidige ordningen før i 2030, og de som er yngre enn 1963-kullet har lengre tid.
– Politiets Fellesforbund har hele tiden vært opptatt av at man får en god og forsvarlig pensjonsordning som sikrer livsgrunnlaget i alderdommen for alle våre medlemmer uansett hvor i yrkeslivet de befinner seg, sier Bolstad.
Har døren åpen for videre forhandlinger
Oppstarten for forhandlingene var 17. oktober i fjor med en ambisjon om å lande en langsiktig avtale innen starten av november. Den fristen ble utsatt til 31. januar i år for så å bli ytterligere forskjøvet da den nye arbeids- og sosialministeren, Thorbjørn Røe Isaksen, ønsket mer tid til å sette seg inn i saken.
Da bruddet var et faktum uttalte Statsråden til NRK at «hans dør sto åpen», men at departementet nå skulle gå videre med andre oppgaver.
– Vi er ikke fremmed for fremtidige forhandlinger, men vårt utgangspunkt vil være som det har vært hele tiden: De med særaldersgrense må sikres like gode pensjonsnivåer selv om de må gå av tidligere, sier forbundslederen.
Hva skjer videre?
Forhandlingene omhandlet i denne runden økonomien til de som skal gå av med særaldersgrense i fremtiden, og så har man sagt at man i senere prosess skal se på om særaldersgrensene skal endres i form eller innhold.
Den diskusjonen gav Røe Isaksen uttrykk for at ville komme uavhengig av bruddet som skjedde i går, og Høyre har tatt til orde for å endre hele særaldersgrenseordningen.
– Vi kommer til å være tett på sammen med Unio og de andre forbundene i vår hovedsammenslutning, avslutter Sigve Bolstad.