Vi får stadig spørsmål fra våre medlemmer om hva som skjer med pensjon, særaldersgrenser og hva det innebærer at plikten til å gå av er fjernet.
Her har vi laget en liten oversikt over bakgrunn for endringene, hva som har skjedd og status i dag.
Bakgrunn
Fra 2011 startet det en ny måte å beregne folketrygden på, hvor hovedprinsippet er at det skal lønne seg å stå lenger i arbeid. Du tjener nå opp pensjon for alle år du jobber, i motsetning til tidligere hvor det var de beste 20 årene som telte.
I tillegg skal pensjonen levealderjusteres. Det vil si at pensjonen skal deles på antall år som staten forventer at du skal leve, etter at du begynner å ta ut pensjon. Tar du ut pensjonen senere blir den høyere, både fordi du tjener opp mer og fordi du får færre år å dele pensjonsbeholdningen på.
Hva har skjedd?
3. mars 2018 forhandlet man frem en ny offentlig tjenestepensjon som også inkluderte ny AFP. Økonomien i særaldersgrensene og eventuelle endringer måtte man utsette, men man ble likevel enige om noen hovedprinsipper:
- Årskull t.o.m. 1962 beholder dagens regler.
- De som har 10 eller færre år til de kan gå av med særaldersgrense per 01.01.2020 «skal sikres ordninger som gjør at de ikke kommer dårligere ut enn hvis dagens regler, inkl. 85-årsregelen, videreføres».
- De som ikke favnes av de to førstnevnte punktene «skal ha regler som sikrer pensjonsnivået og ikke innebærer økte kostnader sammenlignet med dagens regler».
Forhandlingene om offentlig tjenestepensjon for ansatte med særaldersgrense i det offentlige ble tatt opp igjen i 2020. Men tilbudet som kom fra regjeringen var for langt unna det LO, YS og Unio kunne godta og forhandlingene strandet.
1. juli 2021 fjernet Stortinget plikten til å fratre ved særaldersgrense, men ikke retten til å fratre. Lovendringen innebærer at de som har særaldersgrense 60, 63 eller 65 år ikke lenger har plikt til å fratre stillingen sin, og kan fortsette å arbeide helt til den alminnelige aldersgrensen, som i staten er 70 år. Dette skjer tross kraftig motstand og sterke protester fra fagbevegelsen. Politiets Fellesforbund mener dette i praksis fjerner særaldersgrensene. Vi frykter at konsekvensen kan bli at man får så dårlig økonomisk uttelling ved oppnådd særalder at man blir tvunget til å stå videre.
Lovendringen innebærer:
- De som ønsker å gå av ved særalder har fortsatt rett til det.
- De som ønsker å jobbe lenger kan nå gjøre det.
- Det er ingen endringer i pensjonsrettighetene.
Hva skjer nå?
Partene i pensjonsreformen mener samfunnet fortsatt har et behov for at visse grupper har særaldersgrenser. Politiets Fellesforbund er opptatt av at våre medlemmer får mulighet til å gå av med en pensjon som det er mulig å leve av. Vi er åpne for at det må gjøres endringer i aldersgrenselovgivningen, men alt må sees på i sin helhet.
I pensjonsavtalen fra 2018 var partene enige om rekkefølgen for hvordan forhandlingene om særaldersgrensene skulle gjennomføres. Når Stortinget da plutselig velger å hoppe bukk over forhandlinger og heller gå lovveien er det mildt sagt provoserende. Dette bryter med flere tiårs praksis for samarbeid og inkludering i endringer av viktig arbeids- og velferdslovgivning i Norge.
Det er 200 000 offentlig ansatte som har særaldersgrenser og vi jobber derfor tett sammen med LO og YS via Unio. Politiets Fellesforbund er ikke egen part i dette. Vi står samlet og krever at forhandlingene må gjenopptas.
Ta kontakt med arbeidsgiver
Har du spørsmål om hva denne endringen helt konkret betyr for deg, ta kontakt med arbeidsgiver. Det er arbeidsgiver som har informasjons- og oppfølgingsansvar i denne saken.
