Stortingsvedtak om særaldersgrenser: – Kraftig provoserende

Sigve Bolstad 05

Bildet viser forbundsleder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad.

Plikten til å gå av ved oppnådd særaldersgrense fjernes. – Det er arrogant og ekstremt provoserende at Stortinget nå fjerner pensjonsplikten for nærmere 200 000 offentlige ansatte, når fagbevegelsen så tydelig fraråder dette, sier forbundsleder Sigve Bolstad.

Stortinget har vedtatt å fjerne plikten til å fratre ved særaldersgrense. I praksis fjerner det særaldersgrensene. Politiets Fellesforbund har avvist forslaget. Det samme har Unio, LO og YS gjort.

– Det er lange tradisjoner for at partene i fellesskap, gjennom forhandlinger, finner gode løsninger. Å gå lovveien når regjeringen ikke kommer til enighet med partene, viser manglende respekt for partene og hvordan vi normalt etablerer og avvikler vilkår i arbeidslivet vårt, sier forbundslederen.

Burde gått tilbake til forhandlingsbordet

Pensjonsavtalen av 3. mars 2018 slår fast at det fortsatt vil være behov for særaldersgrenser i offentlig sektor. Partene var enige om rekkefølgen for hvordan forhandlinger om særaldersgrenser skulle gjennomføres. Med dette vedtaket er avtalen brutt.

– Det er alvorlig og provoserende. Det bryter med flere tiårs praksis for samarbeid og inkludering i endringer av viktig arbeids- og velferdslovgivning i Norge. Det er dramatisk og kan få store konsekvenser langt utover denne saken, sier Bolstad.

Partene burde se sammen på særaldersgrensene i offentlig sektor, både nivå, omfang og vilkår. Særaldersgrense må være en rettighet også i fremtiden.

– Vedtaket innebærer at alle særaldersgrenser avvikles. En aldersgrense uten pliktig avgang er ingen aldersgrense. Det forstår alle. De som vil tape på dette er alle de som ikke kan jobbe videre etter særaldersgrensenivå. Forpliktelsen til å ivareta disse vil bli sterkt svekket, sier Sigve Bolstad.

Særaldersgrenser av hensyn til samfunnssikkerheten

Hensynet til befolkningen og samfunnssikkerheten er grunnlaget for politiets særaldersgrenser, som er viktige for at Norge skal ha et godt rustet politi som leverer på beredskap og samfunnsoppdraget. Dagens lov åpner allerede for at de som ønsker å arbeide lenger kan det.

– Problemet er at arbeidsgiver i dag ikke har nok behov eller ønske om å beholde ansatte lenger enn nødvendig. Det har vært viktig å få inn nye ansatte i bunn og budsjettene har ikke rom for begge deler. Det må legges til rette for en kultur og personalpolitikk hvor arbeidstakere kan stå lenger i arbeid om de ønsker og har kapasitet. Dette skjer ikke ved å fjerne plikten og tvinge det frem, sier Unn Alma Skatvold, nestleder i Politiets Fellesforbund.

Politiets Fellesforbund er ikke kategorisk mot endringer i aldersgrenselovgivningen, men krever at alt ses på i en helhet.

– Vi er villige til å se på både økonomiske pensjonsvilkår, tidspunkt for særaldersgrenser og hvem som skal ha særaldersgrenser. Men det må skje i en samlet prosess med partene, sier Skatvold.

Oppdatering 15.06.2021: LO, Unio og YS krever at forhandlingene om særaldersgrenser gjenopptas. Les mer.

Oppdatering 16.06.2021: Etter Stortingets vedtak om å fjerne plikten til å fratre ved oppnådd særaldersgrense, har vi fått inn flere spørsmål fra medlemmer om hva dette innebærer i praksis. Her er det vi vet så langt.

FAKTA
  • Den alminnelige aldersgrensen i staten er 70 år. Særaldersgrenser er der aldersgrensen er lavere enn denne, og kan være på 60, 63 eller 65 år.
  • Nærmere 200 000 offentlige ansatte – mellom 30 og 40 prosent – har lavere aldersgrense på grunn av stor belastning i jobben, eller fordi det stilles store sikkerhetskrav til arbeidet.
  • Eksempler på grupper med særaldersgrense er arrestforvarere, sykepleiere, politi, fysioterapeuter og maskinister.