Lønnsforhandlingene i staten i gang

Lønnsforhandlingene i statlig sektor startet 26. april klokken 10. Forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind i Unio stat la frem Unios krav i møte med statens personaldirektør og de tre andre hovedsammenslutningene (LO, YS og Akademikerne).

Forhandlingsutvalgene i Unio forhandler med arbeidsgivere på avtaleområdene medlemmene tilhører. Det betyr at Forskerforbundets leder, Guro Elisabeth Lind, er forhandlingsleder i Unios forhandlingsutvalg i staten, der medlemmer i Politiets Fellesforbund også er.

Krever reallønnsvekst

– Samfunnet skal nå tilbake til normalen. Det må også gjelde lønnsdannelsen. Konsekvensene av det spesielle oppgjøret i fjor forfølger oss inn i årets lønnsoppgjør. I fjor var lønnsveksten i industrien vesentlig høyere enn i staten. Det må få konsekvenser for årets oppgjør, sa Lind under åpningen av forhandlingene. Det melder Unio.

Unios hovedkrav er reallønnsvekst.

– Vi krever et prosentvis generelt tillegg til alle, fordi det er avgjørende for oss å sikre alle medlemmer reallønnsvekst, sa Lind.

I fjor hadde statsansatte en samlet lønnsvekst på 1,8 prosent, men lønnsveksten for statsansatte utenfor Forsvaret var på bare 1,5 prosent.

– Vi kan ikke få nok et år der det forventes at vi skal sponse opptrappingen av Forsvaret, understreket Guro Elisabeth Lind.

Skjevhetene fra 2020 må rettes

– Vi har forventninger om en klar reallønnsvekst i årets lønnsoppgjør. Politiets Fellesforbund, sammen med de andre Unio-forbundene, forholdt seg i 2020 lojalt til en begrenset frontfagsramme, mens industrien fikk en lønnsvekst langt over rammen som de selv forhandlet frem. Det må nå rettes opp i, sier Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund og nestleder i Unio stat.

(Saken fortsetter under bildet)

Bolstad ser frem til forhandlingene etter et år preget av nye utfordringer for de ansatte.

– Koronasituasjonen har vært og er fortsatt krevende for alle. Våre medlemmer i Politiets Fellesforbund har snudd seg rundt, gjeninnført indre Schengen-grensekontroll, fulgt opp nye smittevernsforskrifter, håndtert kriminalitet i krevende miljøer med risiko for egen helse og håndtert større ulykker og katastrofer. Folk er slitne og dugnadsånden har brent ut for lengst. Nå må lønna opp, sier Sigve Bolstad.

Om lønnsoppgjøret

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Det betyr at det bare forhandles om penger i dette oppgjøret.

Mens industrien landet på en lønnsvekst på 2,2 prosent i fjor, var lønnsveksten i staten på bare 1,8 prosent. Differansen i kroner utgjør 432 millioner, altså at statsansatte gikk glipp av nesten en halv milliard sammenlignet med resultatet i industrien. Per statsansatt utgjør dette i gjennomsnitt 2700 kroner.

Partene har frist til midnatt natt til 1. mai for å komme til enighet. Blir det ingen enighet, går oppgjøret videre til riksmekleren.

> Les mer om lønnsoppgjøret