Mye usikkerhet i årets lønnsoppgjør

Det er frontfagrammen som danner grunnlaget for lønnsoppgjørene i staten. I fjor var frontfagrammen 3,7 prosent, men det var flere grupper som oppnådde lønnsvekst utover denne rammen:

– Lønnsveksten til industrifunksjonærer og ansatte innen finans eller varehandel lå på 5 prosent. Det er mange i privat sektor som ikke forholdt seg til frontfagrammen. Samtidig henger lønna til utdanningsgruppene i offentlig sektor etter. Dette svekker over tid muligheten til å beholde den beste kompetansen og sikre velferdsstaten. Sånn kan det ikke fortsette, understreker forhandlingssjefen.

Staten med høyere lønnsvekst

Tallene viser også at statsansatte har hatt en høyere lønnsvekst i 2022 sammenlignet med andre offentlig ansatte:

– Dette skyldes i stor grad politisk besluttet økt øvingsaktivitet i Forsvaret. Resten av de statsansatte skal ikke hefte for dette, sier Roar Fosse.

PF støtter frontfagmodellen

Selv om det foran årets lønnsoppgjør er flere variabler enn hva som er vanlig i et mellomoppgjør, så støtter Politiets Fellesforbund frontfagmodellen:

– Frontfagmodellen har det vært – og er – bred politisk oppslutning om. Og det er viktig å understreke at frontfagmodellen faktisk er mer fleksibel enn et spett; den er ment som en norm, men er ikke en fasit, sier Fosse.

Forberedelsene til årets lønnsoppgjør fortsetter.

– Nå er jeg spent på de endelige tallene fra Teknisk beregningsutvalg som blir lagt fram i slutten av mars. Deretter skal Politiets Fellesforbund sammen med resten av Unio diskutere oss fram til hvilke krav vi skal stille. Disse kravene skal også forankres i forbundsstyret til Politiets Fellesforbund. Men det er nok ingen hemmelighet at våre medlemmer forventer reallønnsvekst i årets oppgjør: Altså at lønnstillegget hver enkelt ansatt får blir større enn den anslåtte prisstigningen, kommenterer Roar Fosse.

• Les mer om Unios reaksjon på TBU-tallene her