Slik blir årets trygdeoppgjør

Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio — Erik Orskaug er spesialrådgiver i Unio.

Foto: Unio

– Årets trygdeoppgjør blir udramatisk, men langt fra så godt som fjorårets. Da økte alderspensjonene med hele 8,54 prosent 1. mai 2023, sier spesialrådgiver Erik Orskaug i Unio til Dagbladet. Det skriver Unio.

– Det er to faktorer som særlig påvirker reguleringen av alderspensjonene i år. Det ene er at vi også i år vil ha høy prisvekst. Det gjør at reguleringen med gjennomsnitt av lønnsvekst og prisvekst gir en samlet regulering på årsbasis som bare er litt under lønns- og G-veksten. Mitt anslag på den samla reguleringen av alderspensjonene på årsbasis i 2024 er 4,68 prosent, sier Unios pensjonsekspert. Det skriver Unio på sine nettsider.

– Den andre, viktige faktoren er at den meget kraftige reguleringen av alderspensjonene 1. mai i fjor gir et høyt overheng til 2024.

Overhenget trekker ned

Overhenget trekker ned hvor mye av årets «pensjonist-ramme» som kan brukes til reguleringen fra 1. mai i år. Dette fungerer på samme måte som i lønnsoppgjørene. Arbeidstakerne forhandler en årslønnsramme, men det som er til disposisjon på selve reguleringstidspunktet er denne ramma minus overhenget.

Overhenget i trygdeoppgjøret er i år på over 2 prosent. Det betyr at det er mindre disponibelt til regulering 1. mai.

Må vente på revidert nasjonalbudsjett

– Med de anslagene vi kjenner fra frontfagsramma på lønnsvekst i år og TBUs anslag på prisveksten, blir reguleringen av alderspensjonene per 1. mai i år «bare» 2,9 prosent, forklarer Erik Orskaug, og legger til at den eksakte reguleringen først er klar når regjeringen 14. mai kommer med sine anslag for lønns- og prisveksten i revidert nasjonalbudsjett og trygdeoppgjøret er ferdig drøftet 23. mai.

Les saken i Dagbladet (krever abonnement): Så mye øker pensjonen din

Faktaboks om trygdeoppgjøret – nye begreper du må kjenne for å forstå reguleringen

Samlet G-vekst (lønnsvekst)

Samlet G-vekst er regjeringens anslag for årets lønnsvekst i revidert nasjonalbudsjett justert for avvik to år tilbake i tid. Samlet G-vekst brukes til å regulere grunnbeløpet og inngår i «samlet krav» til regulering av løpende pensjoner. Revidert nasjonalbudsjett kommer 14. mai, så vi vet ikke lønnsvekstanslaget ennå.
I 2023 ble det i trygdeoppgjøret lagt til grunn en lønnsvekst i 2023 på 5 ¼ prosent. TBUs rapport fra mars i år viser at lønnsveksten i 2023 ble 5,2 prosent. Det er med andre ord et negativt avvik på 0,05 prosentenheter som «kommer til fratrekk» i årets trygdeoppgjør.
Frontfagsramma i år er på 5,2 prosent lønnsvekst. Hvis vi bruker denne som foreløpig anslag på lønnsveksten i 2024, blir samlet G-vekst i 2024 5,15 prosent.

Samlet prisvekst

Samlet prisvekst er regjeringens anslag for årets KPI-vekst i revidert nasjonalbudsjett justert for avvik ett år tilbake i tid. Samlet prisvekst inngår i «samlet krav» til reguleringen av løpende pensjoner. Også her må vi vente til revidert nasjonalbudsjett kommer 14. mai for å vite hvilket anslag som skal brukes i trygdeoppgjøret.
I 2023 ble det i trygdeoppgjøret lagt til grunn en prisvekst på 5,4 prosent, mens faktisk prisvekst ble 5,5 prosent. Det er med andre ord et positivt avvik på 0,1 prosentenheter som «kommer i tillegg» i årets trygdeoppgjør.
TBUs anslag fra mars på KPI-veksten i 2024 er 4,1 prosent. Hvis vi bruker dette som foreløpig anslag på prisveksten i 2024, blir samlet prisvekst i 2024 4,20 prosent.

Samlet krav på regulering av alderspensjon på årsbasis

Samlet krav blir da gjennomsnittet av «samlet G-vekst» og «samlet prisvekst»
(5,15 + 4,20)/2 = 4,68 prosent
Og dette er bare et anslag, da tallene i revidert nasjonalbudsjett først kommer 14. mai

Samlet krav på regulering av alderspensjon per 1. mai 2024

Før vi regner ut reguleringen per 1. mai må vi kjenne to størrelser. Den ene er reguleringen per 1. mai i 2023 som var 8,54 prosent (denne kaller vi P1) og den andre er samlet krav på regulering av alderspensjon på årsbasis på 4,68 (se over, denne kaller vi Y2)
Reguleringen 1. mai 2024 blir da: [(1+Y2)*(1+2*(1+P1)] / [2*(1+P1)] – 3/2 = 2,90 prosent

Vi kan altså vente en regulering av løpende alderspensjon 1. mai 2024 som er noe lavere enn hva en kunne tro når reguleringen på årsbasis er nær opp til 5 prosent. Det skyldes først og fremst at den høye reguleringen 1. mai i fjor gir et stort overheng til 2024 på hele 2,05 prosent som «spiser» av det som er til disposisjon for datoreguleringen i år. Og så kan det ikke gjentas for ofte, tallene her er anslag, RNB kommer 14. mai, da vil vi ha hele grunnlaget for årets regulering og trygdeoppgjøret.

Relaterte artikler

Siste om særalder

Forbundssekretær Vegar Monsvoll i Politiets Fellesforbund gir i videoen under en kort status på regler knyttet til særalder. Så fort det skjer noe nytt i saken, så vil det komme ny info på pf.no.

Plikten til å fratre ved særaldersgrense skal ikke gjeninnføres

Et flertall på Stortinget har blitt enige om et nytt pensjonsforlik. – Politiets Fellesforbund er både skuffet og overrasket over at regjeringen har inkludert spørsmålet om pliktig fratreden ved særaldersgrensene i avtalen, sier forbundsleder Unn Alma Skatvold.

Ny AFP i offentlig sektor

I desember fremmet regjeringen en lovproposisjon om hvordan ny avtalefestet pensjon (AFP) skal lov- og regelfestes. – AFP er viktig for mange av våre medlemmer og ledere som ikke har særaldersgrenser. Den vil også bli viktig for dem som i fremtiden ikke skal ha særaldersgrenser, sier forbundssekretær Vegar Monsvoll i Politiets Fellesforbund.