De foreløpige TBU-tallene viser at offentlig ansatte har kommet bedre ut enn mange andre grupper.
Vi har tidligere sett at lønnsveksten i deler av privat sektor stikker fra, mens offentlig ansatte holdes stramt innenfor frontfagsramma. Unio er derfor fornøyd med å ha forhandlet frem et godt resultat for offentlig sektor etter mange år med en dårlig lønnsutvikling for høyt utdannede. Fjorårets oppgjør har også ført til at likelønnsgapet er noe redusert. Det skriver Unio. Men et godt år løser ikke alt.
– Offentlig sektor sliter fremdeles med å rekruttere og beholde arbeidskraft med høyere utdanning fordi lønnsnivået er for lavt og gapet til privat sektor er for stort. Lønn burde i større grad være et virkemiddel for å sikre nok kvalifisert arbeidskraft også i offentlig sektor, sier Unio-leder Ragnhild Lied på unio.no.
Bemanningskrise i store deler av offentlig sektor
Vi står midt i en bemanningskrise i helsevesenet, utdanningssektoren og i andre deler av offentlig sektor. Det mangler 5300 sykepleiere og hvert femte årsverk i skolen utføres av ansatte uten godkjent lærerutdanning. Dette forsterkes gjennom kritisk lave søkertall til høyere utdanning, spesielt til sykepleier-, barnehagelærer- og læreryrkene. Dette er en utvikling som ikke kan fortsette.
– Vi som jobber i offentlig sektor bidrar til å sikre velferdsstaten, vi bidrar til kunnskap og kompetanse i næringslivet og til den høye grad av tillit og trygghet vi har i Norge. Men i dag taper offentlig sektor kampen om høyt utdannet arbeidskraft fordi lønna er for lav og belastningen er for stor. Det er et problem for både innbyggerne og næringslivet i Norge som er avhengige av en velfungerende velferdsstat, sier Lied.
Rom for reallønnsvekst i år
Selv om mange av Unios grupper kom relativt sett godt ut i fjor, fikk de fleste likevel ikke økt kjøpekraft. 2023 ble dermed det tredje året på rad med ingen eller negativ utvikling i kjøpekraften. Den svake kjøpekraftutviklingen har kommet på toppen den kraftige veksten i låneutgifter etter 2021, som har rammet Unios medlemmer med studielån i tillegg til boliglån hardt.
– I 2024 må denne trenden snu. Unio forventer derfor at lønnsoppgjøret i 2024 gir reallønnsvekst og en lønnsutvikling for våre grupper som kan bidra til å løse utfordringene offentlig sektor står overfor, sier Lied.
Høy aktivitet i Forsvaret påvirket lønnsveksten i staten
Tallene fra Teknisk beregningsutvalg viser en lønnsvekst i staten på 6,4 prosent i fjor. Samtidig viser tallene at staten eksklusiv Forsvaret har en lønnsvekst på 5,9 prosent. Endring i variable tillegg, hovedsakelig i Forsvaret, bidrar med om lag 0,6 prosentpoeng. Guro Elisabeth Lind, forhandlingsleder i Unio stat, kommenterer dette ytterligere i et innlegg hos Altinget (publisert 27. februar):
– Jeg har ikke tenkt å konkludere før vi har undersøkt tallene nærmere, men her er min foreløpige analyse: Tallene i staten kan kanskje forklares med en kombinasjon av et oppgjør med lite rom for lokale tilpasninger på den ene avtalen, dyre forsvarsøvelser, sammensetningseffekter og et nytt lønnssystem. Alle disse er mer sannsynlige forklaringsmodeller enn etableringen av to tariffavtaler tilbake i 2016, skriver Lind hos Altinget.