– Vi streiker for at utdanning skal lønne seg

Fredag 24. mai gikk Unio til streik i staten, etter at meklingen hos Riksmekleren ikke førte fram. Mandag 27. mai er 1600 Unio-medlemmer i streik – i politidistrikt, på universiteter, høyskoler og andre statlige arbeidsplasser over hele landet.

Kreftforsker Guro Elisabeth Lind leder Forskerforbundet, men er også forhandlingsleder for Unio stat. Hun forklarer hvorfor Unio streiker i staten for første gang siden 2012.

– For å forstå hvorfor vi er i streik, må vi gå tilbake til forrige hovedtariffoppgjør. I 2022 ble Unio og Akademikerne enige om en ny tariffavtale med staten. Målet vårt med den nye avtalen, var å få handlingsrom til å sikre utdanningsgruppene bedre lønnsutvikling. Den jobben er vi godt i gang med, men nå vil altså staten skrote hele avtalen.

– Selv om den bare har virket i to år, selv om den fungerer etter hensikten, og selv om en ny avtale ikke er konsekvensutredet. Det er useriøst av staten, og en form for maktmisbruk vi ikke finner oss i, sier Lind på unio.no.

Hun mener streiken til syvende og sist handler om utdanning skal lønne seg.

– Vi streiker for at utdanning skal lønne seg. Også i staten. Staten er lønnsledende for ansatte med korte utdanninger, men på jumboplass for ansatte med høyere utdanning. Mens en vekter tjener 23 prosent mer i staten enn i privat sektor, tjener en statsansatt forsker 25 prosent mindre enn i det private.

– Dermed sliter staten med å rekruttere og beholde den kompetansen den trenger. Det er et samfunnsproblem, som vil gå ut over tilbudet staten kan gi til innbyggerne, mener hun.

Solid kunnskapsgrunnlag

Lind viser til et solid og omfattende kunnskapsgrunnlag bak denne analysen.

En SSB-rapport fra 2022 viste at ansatte i staten med mastergrad eller hovedfag, har hatt den dårligste lønnsutviklingen.

En ISF-rapport fra 2023 viste at vitenskapelig ansatte i staten siden 2015 har hatt dårligere lønnsutvikling enn både tilsvarende jobber i det private, andre høyt utdannede i offentlig sektor, og ansatte i industrien.

Arbeidsgiverbarometeret i staten viser at 84 prosent av de største statlige virksomhetene, sliter med å rekruttere og beholde den kompetansen de trenger, og en fersk rapport fra Oslo Economics konkluderer med at «statlige virksomheter opplever betydelige utfordringer med både å rekruttere, utvikle og beholde ansatte». En viktig årsak er svak lønnsutvikling.

En rekke mediesaker illustrerer denne utviklingen. Tannlegeutdanningen i Oslo sliter med å få tak i undervisere, sykepleierutdanninger melder om vanskeligheter med å få rekruttert ansatte med førstekompetanse, og lærerutdanninger opplever at mange takker nei til stillingen når de får se lønnstilbudet. Politietterforskere kan doble lønnen hvis de bytter jobb.

En politisk prosess

Med et så tydelig kunnskapsgrunnlag, skulle man kanskje tro at staten var interessert i å videreføre Unios avtale, som tar tak i problemet med dårlig lønnsutvikling for store grupper av statsansatte. I stedet ble Unio og Akademikerne møtt med liten forståelse i lønnsforhandlingene.

– Staten hadde ett mål i årets forhandlinger, og det var å få oss over på samme avtale som LO. Men vi kan selvfølgelig ikke godta at staten vil tvinge oss over på en tariffavtale vi ikke ønsker oss, som vil være dårligere for våre medlemmer. Det visste staten godt. Derfor er det også staten som har ansvaret for streiken, understreker Lind.

Hun mener staten har forsøkt å «sukre pillen» ved å gi avtalen en tilsynelatende Unio-vennlig profil.

– Staten har forsøkt å sukre pillen ved å gi avtalen en unio-vennlig profil i år, men det ligger ingen strukturer i avtalen som sikrer at dette er en avtale vi kan leve med over tid. Det handler om kontroll over våre egne penger, og handlingsrom til å kunne gjøre våre egne prioriteringer. Slik våre dyktige tillitsvalgte nå har gjort med stor suksess i 2022 og 2023, sier Lind.

Hun mener regjeringens framgangsmåte er kritikkverdig.

– Vi har vært vitne til en politisering av lønnsforhandlinger som er veldig problematisk og som undergraver partssamarbeidet i staten. Dette er en velregissert, politisk prosess som har pågått over tid. Regjeringens mål har vært det samme som LOs mål, og nå forsøker regjeringen å tre denne løsningen ned over hodet på tusenvis av statsansatte.

Oppgitt over LOs framstilling

LO har fremstilt Unio og Akademikernes avtale som en «individualisering» av lønnspolitikken, og som «lite solidarisk». Det gjør Lind oppgitt.

– Vårt mål er at alle statsansatte skal sikres god lønnsutvikling. Også statsansatte med lange utdanninger. Det er en myte at vår avtale ikke tar vare på fellesskapet. Et typisk resultat fra våre lønnsforhandlinger ved universiteter og høgskoler i fjor, var at ni av ti kroner ble gitt som generelle tillegg. Noe gis også som individuelle tillegg, eller som gruppetillegg. Det mener jeg er bra. Da kan vi løfte grupper eller enkeltpersoner som har blitt hengende etter.

– LO kaller dette «trynetillegg», men det er det motsatte. Vi jobber etter en klar og tydelig lønnspolitikk, der utdanning, kompetanse, ansvar og risiko skal lønne seg. Det er en gjennomsiktig og rettferdig lønnspolitikk, understreker Lind.

Stor streikevilje

Mandag 27. mai går 1600 Unio-medlemmer ut i streik. Og Unio er klare til å trappe opp hvis det er nødvendig. Lind forteller om stor streikevilje.

– Medlemmene våre er veldig klare for å gi klar beskjed til regjeringen. Vi finner oss ikke i å bli herset med, og vi forlanger at staten gjør mer for å verdsette sine ansatte med høyere utdanning. Vi streiker til regjeringen lytter, sier hun.

Og hvis regjeringen vil, gjenopptar hun gjerne forhandlingene.

– Ballen ligger hos regjeringen. Hvis de er villige til å la oss fortsette med vår egen avtale, snakker vi mer enn gjerne med dem. Men skal det bli en løsning, må regjeringen komme oss i møte, avslutter Guro Lind.