Politiets Fellesforbund har besøkt Politiets utlendingsenhets registreringssenter på Gardermoen, hvor de tar imot og registrerer flyktninger fra Ukraina, i tillegg til enslige mindreårige asylsøkere. – Her jobber det flinke og dedikerte kolleger, i møte med flyktninger som står i en svært krevende situasjon. For de ansatte her så merker de den usikkerheten og uforutsigbarheten som stadige midlertidige ansettelser fører med seg, sier Ørjan Hjortland, nestleder i Politiets Fellesforbund.
Politiets utlendingsenhet (PU) er et nasjonalt særorgan og politiets hovedaktør på migrasjonsfeltet, og gir bistand til resten av politiet i utlendingsforvaltningen. PU registrerer og identifiserer asylsøkere som kommer til Norge; uttransporterer personer uten lovlig opphold i Norge; drifter Politiets utlendingsinternat på Trandum; og har øvrige oppgaver knyttet til grenseforvaltning.
PU påvirkes i stor grad av situasjonen i resten av verden og må hele tiden tilpasse seg endringer blant annet i hvor mange asylsøkere som ankommer Norge. De må derfor stadig forholde seg til endrede forutsetninger og håndtere utfordrende situasjoner.
– Dette har gjennom år skapt en uforutsigbar situasjon for PU, både som organisasjon og ikke minst for de ansatte. Det har vært runder med både opp- og nedbemanninger, som gir utfordringer og ustabilitet, som er uheldig for oppbygging av kompetanse på utlendingsfeltet og for muligheten til å raskt kunne bygge opp kapasiteten der den trengs når den trengs, sier Hjortland.
Politiansatte med ulik bakgrunn og arbeidsoppgaver
Gardermoen registreringssenter (GRS) ble opprettet 2. mai 2022 som et midlertidig registreringssted for ukrainere som søker om kollektiv beskyttelse. Det registreres også enslige mindreårige asylsøkere (EMA) her. Tilbakemeldingen er at det er gode lokaler, med god plassering, og at Nasjonalt ankomstsenter ikke har kapasitet til å ta unna alt, slik at det fortsatt vil være behov for GRS.
Fordelingen mellom ansatte med politiutdanning og ansatte med sivil bakgrunn varierer noe, men er over tid nokså jevn. Felles for mange er at de går i til dels korte midlertidige ansettelser, som gjerne blir forlenget på kort varsel.
– Det var veldig interessant å høre om den jobben som gjøres, med viktige arbeidsoppgaver, og det å lytte til hvilke utfordringer og muligheter de ansatte opplever i jobben. Det jeg likevel sitter mest igjen med etter besøket er hvor mye midlertidighet det er her. Det er uholdbart at folk skal gå i usikre, midlertidige stillinger over lang tid. Det gir ingen forutsigbarhet og gir et dårlig møte med politiet som arbeidsgiver, sier forbundsnestlederen.
Det er gjerne flere midlertidige ansettelser etter hverandre, og gjerne også administrative tilsettinger. Det bidrar til mye utskiftinger gjennom at ansatte raskt søker seg videre, både til faste stillinger der det er mulig og til jobb utenfor etaten om nødvendig.
– De som er ferdigutdannet fra Politihøgskolen ser at det er behov for dem i politiet, men at de ikke får jobb. Dette er rett og slett dårlig bruk av ressurser. Vi bruker over en million per student og så gir vi dem ikke jobb etterpå. Det er helt uforståelig. Det er disse som har den ferskeste kompetansen og så brukes den ikke i relevant, fast jobb, sier Hjortland.
Uforutsigbarhet gir store utfordringer
Med midlertidig ansettelse blir det stor usikkerhet, og det er blant annet vanskelig eller umulig å få kjøpt bolig. Flere fortalte om at de bor i kollektiv og må stadig være forberedt på å flytte. Livet blir på en måte satt på pause og situasjonen er svær belastende.
– De sliter seg ut i midlertidige stillinger og blir rett og slett lei av å gå i usikkerhet. Man har utdannet seg til politi av en grunn. Samtidig ser de at det er høy arbeidsbelastning i etaten, noe som skulle tilsi at de ansettes. Det skjer ikke, og det tærer på. Man føler man ikke er ønsket når man ikke får fast jobb, sier forbundsnestlederen.
Han viser også til at søkertallet til Politihøgskolen går ned, og at det skader ryktet til politiet som arbeidsgiver.
– Det er en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon nå, vi ser en endring i kriminalitetsbildet, men fortsatt ingen reell styrking av norsk politi, sier Hjortland.
Gode ledere
Blant de positive tingene som ble trukket fram er at PU sitt registreringssenter på Gardermoen er et godt sted å jobbe, og at lederne er gode og vil ha dem her, men at de ikke har mulighet til å gi fast ansettelse. Samtidig er det stadig usikkerhet rundt hvor lenge senteret skal være operativt, hvor de ansatte tidligere har fått beskjed veldig sent om at det videreføres. Nå er det kommet bekreftelse litt tidligere på at det skal være operativt ut året.
– Det er et steg fram for litt forutsigbarhet, men det er fortsatt svært uforutsigbart. De ansatte vet ikke hva de har å gå til, for selv med noen måneders forutsigbarhet er situasjonen utrolig vanskelig. Det er bare trist, sier forbundsnestlederen.
Bruken av midlertidige ansettelser må ned
Statistikk viser at det er ulikt mellom distriktene og særorganene hvor omfattende bruken av midlertidige ansettelser er.
– Det er felles at alle bruker det mer enn vi ønsker, men noen bruker det likevel mye mer enn andre. Framover kommer vi til å følge nøye med på bruken av midlertidige ansettelser, for vi kan ikke tillate at det utvikler seg en kultur i politiet for at folk skal hoppe fra det ene korte vikariatet til det andre over lang tid. Det er en utvikling vi må stanse og snu. Folk må få fast jobb i politiet, vi trenger alle sammen, sier Ørjan Hjortland.