2021–2025: Fire år med redusert politikraft?

De siste månedene har en rekke representanter fra regjeringen vært ute i mediene og sagt at de skal knekke ryggen på gjengene, knuse gjengene og ta balletak på kriminelle.

Men hva er ambisjonen til regjeringen? Den er å holde politibemanningen på nivå med 31.12.2023. Ved utgangen av 2023 var det 375 færre politiårsverk i politidistriktene sammenliknet med 31.12.2022. Med andre ord er regjeringens ambisjon å holde fast ved nedbemanningen av norsk politi.

Ingen gjenger knuses av et svakere politi. Den kriminalitetstrusselen kriminelle nettverk representerer er svært alvorlig. I Europa har trusselen fra organiserte kriminelle aldri vært høyere, ifølge Politiets trusselvurdering. Dette er nettverk som Europol vurderer blant de største truslene mot indre sikkerhet i vår verdensdel.

Nedbemanningen av norsk politi førte i 2023 til en mangel på flere hundre tusen timer til å etterforske kriminalitet. Ifølge en nylig rapport fra Politidirektoratet og Riksadvokaten mangler det over 200 politiårsverk for å etterforske den eksisterende kriminaliteten. Færre ansatte fører til mindre oppklaring og flere henleggelser. I 2023 var det det høyeste antall henleggelser på ti år. Kort sagt går flere kriminelle fri. Det er folks trygghet dette går ut over.

I juni ble 400 politistudenter uteksaminert fra Politihøgskolen. Mange av dem er nå i sommerjobb, men om de har jobb i politiet til høsten er usikkert. Om 11 måneder kommer 500 flere nyutdannede politifolk som følge av at regjeringen i 2022 økte opptaket med 100 studenter. Fra før vet vi at over 400 ferdigutdannede politifolk fra de siste årskullene ikke har jobb i politiet. Samtidig er over 500 midlertidig ansatt i politiet.

Regjeringen skal ha honnør for å ha tilført politiet ekstra midler. Det har vært høyst nødvendig for å unngå ytterligere nedbemanning. Men det er urimelig at kompensasjon for økte pensjonsutgifter og prisvekst selges inn som satsing på politiet. Politiets utgifter til IKT har økt eksplosivt de siste årene. I revidert budsjett kom det midler for å sikre stabil drift, men ingenting for å modernisere politiets IT-systemer.

Det som er slående er mangel på å sette politiet i stand til å styrke forebygging og bekjempelse av kriminalitet. Etter tre år kan ikke regjeringen si hvor mange politiansatte vi skal ha her i landet. De har fjernet målet om 2 politifolk per 1000 innbyggere i Norge. Dette har ført til at Norge er blant landene i Europa med lavest politikraft.

Kontrasten til Sverige er enorm. I Sverige vokser nå politistyrken med omtrent 1000 flere politifolk i året. Der har regjeringen satt mål om en politidekning som tilsvarer EU-nivå. Det vil si over 3 politifolk per 1000 innbyggere. Arbeiderpartiets søsterparti, Socialdemokraterna, har tallfestet en ambisjon om 50 000 politiansatte innen 2032, hvorav 34 000 politifolk. Det vil si tre ganger flere politifolk enn i Norge. Korrigert for folketall betyr det at Sverige innen få år har en politistyrke med 50 prosent større kapasitet enn Norge. Da kan vi bare spekulere i hvor svenske kriminelle nettverk vil flytte aktiviteten sin.

Socialdemokraterna vurderer nå om de skal gå inn for døgnbemannet politi i alle kommuner i Sverige. I Norge har vi nå hele politidistrikt som ikke har døgnbemannet politi. Det handler i bunn og grunn om tilstedeværelse, beredskap, forebygging og responstid. Dette får man ved å ha folk på jobb. Ikke ved å ha flere kontorer.

Regjeringen Støre legger i høst frem sitt siste statsbudsjett før valget i 2025. Det er deres siste mulighet for å vise om de klarer å følge opp gode intensjoner og utallige medieutspill med en reell styrking av politiet. Det handler om vår alles sikkerhet og trygghet.

Ørjan Hjortland
nestleder, Politiets Fellesforbund

Innlegget ble først publisert på tv2.no 9. juli 2024. Den ble også publisert hos Politiforum 11. juli 2024.