– Økokrim trenger å kunne planlegge mer langsiktig

Økokrim er den sentrale enhet for etterforsking og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. For Politiets Fellesforbund er det viktig å høre om det gode arbeidet som gjøres i hele politiet, og samtidig lytte til de utfordringene og mulighetene som er. Derfor hadde Ørjan Hjortland, nestleder i Politiets Fellesforbund – sammen med 1. nestleder Anders Ween og sekretær Mette Degvold fra Oslo politiforening – i forrige uke møte med sjef for Økokrim, Pål Kulø Lønseth.

– Vi så nærmere på situasjonen med kriminalitetsbildet og situasjonen til Økokrim, og gikk gjennom driften og satsingene til Økokrim. Som resten av politiet har Økokrim opplevd en stram ressurs- og bemanningssituasjon, samtidig som det også tas nye initiativ for å løse oppgavene Økokrim har. Det blir spennende å følge dette videre, sier Hjortland.

Teknologi gir nye muligheter og utfordringer

Det ble også snakket om at dagens samfunnstrender både gir muligheter og utfordringer, og gjør at man må endre måten Økokrim jobber på. Et eksempel er utviklingen innen IT og ny teknologi, inkludert hvordan KI vil påvirke både kriminaliteten og politiet.

– Det er helt avgjørende med utvikling og kompetansebygging på IT, digitalisering og teknologi, men det er utfordrende å prioritere det med den økonomiske situasjonen politiet i. De er likevel godt oppdatert på IT, og har et godt samarbeid med Politiets IT-enhet om utvikling av digitale verktøy og redskaper for å bli mer effektive og bekjempe kriminalitet, sier Hjortland.

Grenseoverskridende utfordringer

– Mye av kriminaliteten bryr seg ikke om verken politidistriktsgrenser eller landegrenser. Det trengs mye ressurser og kompetanse for å følge opp sakene Økokrim har ansvar for, som blir ekstra komplisert med den grenseoverskridende kriminaliteten, forteller Hjortland.

Økokrim gjennomfører også etterforskning av alvorlig miljøkriminalitet, som ofte begås av næringsaktører, gjerne drevet av et ønske om økonomisk vinning eller kostnadsbesparelser.

– Slik henger miljøkriminalitet og økonomisk kriminalitet sammen, og derfor slo Økokrim fast at miljøkriminalitet er et prioritert område for dem, sier forbundsnestlederen.

Økokrims satsinger

Økokrim har opprettet et eget responssenter, hvor all innkommende informasjon mottas og loggføres. Økokrim har som mål å tenke helhetlig og å identifisere og lukke sårbarheter, og økte innsatsen på forebyggende virksomhet i 2023 gjennom en nyopprettet forebyggende enhet. De vil også jobbe for nødvendige regelverksendringer der de ser det er behov for endringer og forbedringer.

– Det var fint å få høre mer om Økokrims forebyggende arbeid, som samarbeidet med finansnæringen og privat og offentlig sektor for øvrig, sier Hjortland.

Blant det som ble tatt opp under møtet var den nye bedragerienheten som opprettes på Gjøvik, som vil være i full drift over sommeren og som skal ta for seg saker fra hele landet, og også arbeidet med skattekrimsaker, hvor Økokrim starter et nytt prosjekt med Oslo og Øst politidistrikter.

Økokrim-sjef Lønseth trakk fram et eksempel om grovt bedrageri utført av personer i Romania, hvor et stort antall bedragerier er begått mot minst 400 nordmenn som er lurt til å oppgi sin egen BankID til svindlere i Romania. Saken understreker både utfordringene med bedragerier og med grenseoverskridende kriminalitet.

Det ble også diskutert hvordan andre land organiserer dette arbeidet, for eksempel Sverige hvor arbeidet er organisert i Ekobrottsmyndigheten.

Ressurssituasjonen må forbedres

– Det gjøres mye godt arbeid i Økokrim, og de tilpasser seg et endret kriminalitetsbilde. Samtidig har også Økokrim merket den stramme økonomiske situasjonen for norsk politi, sier forbundsnestlederen.

Økokrims virksomhet er i stor grad prisgitt politiske opp- og nedprioriteringer, på et fagfelt der trengs satsing over tid for å bygge opp kompetanse og fagmiljøer som kan lykkes.

– Det er i så måte positivt at Politiets Fellesforbund har blitt lyttet til og at det i revidert nasjonalbudsjett kom ekstra midler til politiet, inkludert styrket innsats mot kriminelle nettverk. Dette må fortsette framover, slik at Økokrim og politiet kan få flere ansatte og mer ressurser for å bekjempe kriminalitet og sikre trygghet i samfunnet. Utfordringene med opp- og nedprioriteringer understreker også behovet for mer langsiktige planer for politiet, som Stortinget nå har gått inn for, etter at blant annet Politiets Fellesforbund har tatt til orde for det, sier Hjortland.