🍪 Denne nettsiden benytter informasjonskapsler («cookies») til blant annet trafikkmåling og teknisk funksjonalitet. Les mer >
Polititjenester reduseres på grunn av budsjettkutt

Ørjan Hjortland er nestleder i Politiets Fellesforbund.
Foto: Kjetil Rekdal
Kraftige kutt i politiets budsjetter fører til at polititjenester nå reduseres. – En reduksjon på minimum 330 årsverk er dramatisk, sier Ørjan Hjortland, nestleder i Politiets Fellesforbund.
I budsjettet for 2023 er politiet pålagt effektivisering og omdisponeringer på til sammen 242 millioner kroner. Flere politiledere har gått ut og uttrykt sin bekymring.
– Ja, det er svært bekymringsverdig spesielt med tanke på den sikkerhetspolitiske situasjonen som vi står i. Krigen i Ukraina har ytterligere forsterket og komplisert trusselbildet i det digitale rom, men det har også ført til at andre kriminelle aktører har fått større handlingsrom og muligheter innen en rekke kriminalitetstyper, sier Hjortland.
Han påpeker at dette kommer i sterk kontrast til at statsbudsjettet i 2023 reelt er lavere sammenlignet med budsjettet for 2022.
– Innbyggerne trenger trygghet, og politiet er en svært viktig del av totalberedskapen i Norge, sier forbundsnestlederen.
Møte med justisministeren
Politiets Fellesforbund har gått grundig gjennom budsjettet og sett på hva kuttene egentlig innebærer. I forrige uke hadde forbundet møte med justisminister Emilie Enger Mehl hvor hun fikk presentert en liste over ulike konsekvenser.
– Etter tilbakemeldinger fra våre tillitsvalgte innebærer tildelte rammer en reduksjon tilsvarende 847 millioner, og når vi vet at 82 prosent av budsjettene ute i politidistriktene går til personellkostnader, så gir svaret seg selv. Det vil dessverre føre til et kutt på minimum 330 årsverk, og vi frykter et enda høyere tall. Vi ser det allerede. I løpet av januar og februar er det registrert en nedgang på 156 politiårsverk som skyldes den økonomiske situasjonen, sier Ørjan Hjortland.
Det betyr endringer i målet om to politiansatt per tusen innbyggere.
– Målet om to per tusen ble nådd i slutten av 2020, men denne vil
snart dessverre falle på nasjonalt nivå og bli enda lavere i
distriktene, sier Hjortland.
Investeringer settes på vent
I tillegg til en reduksjon i antall stillinger, må også nødvendige investeringer settes på vent.
– Det vil bli kraftige reduksjoner i investeringsbudsjetter som allerede er på et minimum. Oslo politidistrikt kan for eksempel ikke prioritere nye uniformerte biler selv om behovet er stort. Trafikktjenesten blir også rammet, sier forbundsnestlederen.
Bekymrede medlemmer
Politiets Fellesforbund får en rekke henvendelser fra medlemmer som er bekymret.
– Politiet står overfor knallharde prioriteringer. Et uforsvarlig budsjett gir konsekvenser. Det gir konsekvenser for oss som etat, men det gir også konsekvenser for innbyggerne. Politidirektoratet selv er også bekymret. Roger Bjerke, leder for styringsavdelingen, frykter både bemanningskutt og for utfordringer når det kommer til utvikling og digitalisering. Det er sterkt urovekkende. Nå håper vi bare at politikerne forstår alvoret og at det blir tatt grep i revidert statsbudsjett som legges fram i juni, sier Ørjan Hjortland.

Ni nye tjenestesteder
I forbindelse med statsbudsjettet for 2023 offentliggjorde justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl at det skal opprettes nye tjenestesteder for politiet. Nå er disse valgt, og det vil bli opprettet ni nye tjenestesteder i løpet av 2023.

Ikke opprett nye tjenestesteder i politiet!
Forbundsleder Unn Alma Skatvold hadde i forrige uke en kronikk på trykk i VG. I kronikken understreker forbundslederen at vi er inne i en tid hvor politietaten må satse på flere politi fremfor nye tjenestesteder.

Stramt politibudsjett
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 er lagt fram. – Det er ingen tvil om at budsjettet for politiet blir stramt, sier Unn Alma Skatvold, leder av Politiets Fellesforbund.