Aktuelt

Sårbarhetskonferansen 2020:

– Må ha sterk beredskap for både hverdag og kriser

Sigve på Sårbarhetskonferansen 2020

Forbundsleder Sigve Bolstad innleder på Sårbarhetskonferansen 2020.

Den spisse beredskapen i norsk politi er styrket, men et trygt samfunn handler også om hverdagsberedskapen. – Da er vi avhengig av et lokalt tilstedeværende politi. Det har ikke nærpolitireformen gitt rom for, sier Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund.

Bolstad innledet, og hadde deretter en panelsamtale med politidirektør Benedicte Bjørnland, under Sårbarhetskonferansen 2020, som arrangeres av Norsk TotalforsvarsForum og Norges Forsvarsforening. Oppmerksomheten var i år rettet mot totalforsvarskonseptet i Norge, hvor politiet har en helt sentral rolle i beredskapen. Et av temaene som ble diskutert var status for nærpolitireformen.

– Eller «politireformen», som regjeringen nå vil kalle den. En forstavelse forsvant visst ut i kulden her før sommeren, poengterte Bolstad i sin innledning til konferansen.

Historiens største reform

Reformen har flere elementer. Den innebar ikke bare geografiske endringer, som at man gikk fra 27 til 12 politidistrikt, men også utvikling på kvalitet og kompetanse i politiet.

– Ambisjonsnivået var ekstremt høyt. Politi- og lensmannsetaten skulle gjennom både en strukturreform og en kvalitetsreform – samtidig, sier forbundslederen.

Reformen har flere positive sider, som et løft for etterforskningsfaget, bedre fagmiljø på etterforskning av digital kriminalitet og av overgrep mot barn, styrking av den spisse beredskapen og mer robuste operasjonssentraler ute i politidistriktene. Imidlertid har reformen også ført til endringer som gir utfordringer i dag, særlig på den lokale tilstedeværelsen.

Politiets Fellesforbund mener reformen ikke har levert på det viktigste i politiets samfunnsoppdrag, da den ikke har ført politiet nærmere samfunnet. Politiet skulle komme tettere på befolkningen der folk bor, være synlig og til stede, og drive aktivt med forebygging. Som følge av sentralisering og stramme budsjetter i politidistriktene har det motsatte skjedd.

Både forskning og flere undersøkelser blant ansatte i politiet og befolkningen generelt har dokumentert stor skepsis til reformen og til måloppnåelsen, både i forkant, underveis og fortsatt i dag.

– Da hjelper det ikke at man etter fem år fjerner «nær» fra nærpolitireformen. Lovnaden man ga befolkningen er ikke overholdt. Vi i Politiets Fellesforbund har derfor sagt at befolkningen rett og slett er holdt for narr, sier Sigve Bolstad.

For høyt ambisjonsnivå

– Det var riktig og helt nødvendig å styrke den spisse beredskapen som settes inn i krisesituasjoner. Der er politiet bedre rustet i dag enn for ti år siden, med tre nye politihelikoptre, nytt beredskapssenter og godt trente mannskaper. Likevel består livet heldigvis av flest hverdager, og politiet må ha en sterk lokal forankring for å levere trygghet og beredskap i alle slags situasjoner, sier Bolstad.

Gjennom politimeldingen og påfølgende debatt virker det å være en erkjennelse om at det ikke har vært samsvar mellom ambisjonsnivået i nærpolitireformen og ressursene politiet har blitt tildelt, og at oppbygging av sterke og spesialiserte fagmiljøer derfor i for stor grad har gått på bekostning av lokal tilstedeværelse.

– Det er positivt at regjeringen sier at forholdet mellom de geografiske og de funksjonelle driftsenhetene må «vurderes». Det må føre til at politiets lokale tilstedeværelse ute i bygd og by styrkes, i tråd med intensjonene i nærpolitireformen, sier forbundslederen.

Usikkerhet om grunnprinsippene

Politimeldingen inneholder mye kjent stoff og forslag som er presentert tidligere.

– Det som nå seiler opp som sentralt er en diskusjon om de 10 grunnprinsippene for norsk politi. De har stått seg siden 1981, men virker nå å være under press. Gjennom svakere lokal forankring er det flere av prinsippene som ikke oppfylles, og prinsippet om politibetjenten som generalist er også under press når det ønskes mer spesialisering på Politihøgskolen. De 10 prinsippene er viktige for tilliten til norsk politi, og vi vil derfor hegne om dem, sier Sigve Bolstad.

Han konkluderer med at man er avhengig av trygghet og tillit mellom befolkningen og politiet for å skape et bedre og tryggere samfunn, og for å lykkes med politiets samfunnsoppdrag og å styrke hverdagsberedskapen. Da kreves det tilstrekkelige ressurser, både økonomisk og på personell; bedre tilgjengelighet og tilstedeværelse; økt samarbeid på tvers; og nødvendig beredskap for dagens og morgendagens kriminalitetsbilde og for hverdag og kriser.