Etter Politiets Fellesforbunds vurdering er det faglige i politiet og beredskapen styrket, men man har ikke levert på det lovede nærpolitiet. – Man har fått et mer sentralisert politi og organisert seg bort fra befolkningen, sier Sigve Bolstad.
I høst skal politimeldingen behandles på Stortinget. Senterpartiet-leder Trygve Slagsvold Vedum varsler et «politiopprør» og ønsker å «ta nærpolitiet tilbake». I går var status for politireformen tema i Politisk kvarter på NRK P2.
– Politiets Fellesforbund har lenge påpekt at den såkalte nærpolitireformen ikke er den reformen som politikerne lovet. Det er mange gode intensjoner i nærpolitireformen, med sterkere forebygging, bedre etterforskning og et politi tettere på befolkningen. Dessverre er reformen underfinansiert. Politiet har for få folk og politidistriktene for stramme økonomiske rammer til å oppfylle de intensjonene reformen har, sier Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund.
Han ser likevel at norsk politi på en del områder har blitt bedre gjennom reformen.
– Operasjonssentralene er styrket og det er bygd faglig sterke team for etterforskning av overgrep mot barn, IT-kriminalitet med mere, og man har styrket den spisse beredskapen blant annet gjennom å bygge et nasjonalt beredskapssenter og å kjøpe tre helikoptre. Det er så klart positivt, sier forbundslederen.
Ikke fått nærpoliti
Et av hovedmålene med reformen var å få politiet tettere på innbyggerne der de bor og oppholder seg. Tidligere forskning og siste rapport fra Direktoratet fra forvaltning og økonomistyring bekrefter at man ikke har lykkes med det.
– Oppbyggingen av mer sentrale enheter har gått på bekostning av det lokale politiet. Den spisse beredskapen er styrket, men ikke hverdagsberedskapen. Hverdagsberedskap handler om trygghet, om at politiet kommer når det har skjedd noe, men også om at politiet rett og slett er synlige ute i lokalsamfunnene for å bli kjent med innbyggerne, og slik forebygge at kriminalitet skjer i utgangspunktet, sier Bolstad.
For stramme budsjetter
Budsjettsituasjon i politidistriktene er svært krevende. Oppgavene øker, samtidig som politiet skal være enda mer effektive. Det vil kreve tydelige prioriteringer fremover.
– Våre medlemmer fortviler. En undersøkelse viser at to av tre politiansatte sier de går hjem med en dårlig følelse i magen etter endt arbeidsdag, fordi de ikke føler de har fått gjort en så god jobb som de ønsker. Vi er nå sterkt bekymret for at det vil bli enda større avstand mellom politiet og befolkningen, sier Sigve Bolstad.
Det er flere ting som må på plass for at politiet skal kunne håndtere både nåværende og fremtidige kriminalitetsutfordringer.
– Politiets budsjetter har blitt betydelig styrket de siste årene, men kostnadene og forventningene til hva politiet skal få til er langt større enn det økonomiske handlingsrommet. Beredskap, kunnskap og kvalitet koster, forklarer forbundslederen.
– Skal vi nå den politiske målsetningen om to politifolk per 1000 innbyggere må regjeringen sørge for en god nok budsjettramme slik at alle nyutdannede fra Politihøgskolen får jobb i politiet. De 400 midlertidige politistillingene og de 45 sivile stillingene, som kom i forbindelse med koronapandemien, må bli fullfinansierte, faste stillinger. Det er også positivt at det nå skal ansettes nye påtalejurister i midlertidige stillinger for å ta unna økt saksmengde, sier Bolstad.
| MÅLBILDE FOR FREMTIDENS POLITI |
| Politiets Fellesforbund har etablert noen tydelige mål for hva vi som fagforening ønsker for fremtidens politi. Vi ønsker oss et best mulig rustet politi hvor er vi er forberedt på kommende utfordringer, men også muligheter. |
| 1. Publikum skal oppleve at politiet er lokalt forankret gjennom å være desentralisert og integrert i lokalsamfunnet |
| 2. Publikum skal oppleve en god hverdagsberedskap som er tuftet på forebygging, etterforskning og operative tjenester |
| 3. Publikum skal oppleve et tilgjengelig og tilstedeværende politi |
| 4. Publikum skal oppleve at politiet utvikler seg i takt med samfunnsutviklingen |
| 5. De ansatte skal oppleve en åpen og ærlig kultur hvor det er reell medbestemmelse og et godt ytringsklima |
| 6. Publikum og de ansatte skal oppleve mangfold og likestilling |
