Fortsatt ikke trygt å varsle i norsk politi

I 2016 fattet forbundsstyret i Politiets Fellesforbund et vedtak som anbefalte medlemmene om å avstå fra å varsle. Vedtaket vekket oppsikt.

Bakgrunnen for vedtaket er alle de erfaringene vi hadde gjort oss knyttet til varsling. Folk blir syke av det. Håndteringen av sakene er fortsatt ikke god nok. For de enkelte involverte er den fysiske og psykiske belastningen for stor.

Til tross for endringer og tiltak de siste årene er det fortsatt ikke tilrettelagt for god håndtering av de kritikkverdige forholdene med fokus på selve saken, eller tilstrekkelig ivaretakelse av varslere og omvarslede.

Vi ønsker ikke å utsette våre medlemmer for dette. Deres trygghet og sikkerhet er det viktigste.

«Trist vedtak»

Nå er varslingsproblematikken aktualisert igjen med nok et grelt eksempel. Det ble nylig kjent at en ansatt i Oslo politidistrikt opplevde seg presset til å fravike reglene da det viste seg at daværende politimester Hans Sverre Sjøvold hadde oppbevart våpen ulovlig gjennom flere år.

For kort tid siden deltok politimester i Oslo, Beate Gangås, i Dagsnytt 18 på NRK. Hun refererte til Politiets Fellesforbund sitt vedtak som «trist».

Det er ikke vedtaket som er trist, men at vi som en ansvarlig fagforening har måttet fattet et slikt vedtak. Varsling er i utgangspunktet noe fagforeninger ønsker for å utvikle norsk arbeidsliv. Men når folk blir syke av press, sjikanering, manglende støtte og oppfølging, så har vi ikke noe annet valg.

At man ikke tar på alvor at det er behov for opplæring og evaluering i håndtering av sakene, bekymrer oss. Den dagen det er trygt å varsle i norsk politi, så endrer vi vedtaket vårt.

Krever nasjonalt varslingsombud

Hvor mange ansatte må ofre fysisk og psykisk helse før det blir tatt grep? Har vi ikke mange eksempler nok nå?

Politiets Fellesforbund har jobbet mye med varslingsproblematikken de siste årene. Det har skjedd endringer, heldigvis. Vi har fått på plass varslingsrutiner og varsling er satt på agendaen, men vi er fortsatt langt unna målet om at det er trygt å varsle. Det skorter på opplæring, evaluering og gjennomføring.

Politiets Fellesforbund krever derfor at det etableres et nasjonalt varslingsombud.

Et nasjonalt varslingsombud er den beste løsningen for å sikre en god og rettferdig behandling av både varsler og omvarslede. Et varslingsombud vil kunne bidra til å sikre habil, troverdig og tillitvekkende behandling i varslingssaker av alvorlig karakter.

Dette betyr ikke at arbeidsgivere i virksomhetene skal fratas sitt ansvar, men snarere tvert imot vil de kunne bistå og trygge. Det vil også bidra til å sikre en objektiv behandling.

Det er nettopp dette som er hovedutfordringen i varslingssaker.

Kostnadsbesparende

Et nasjonalt varslingsombud vil trygge 2,8 millioner norske arbeidstakere. Dette er ikke kun et problem i politiet. Av anslagsvis 50.000 til 160.000 varsler per år, så vil ombudet kunne bidra til å finne løsninger på de mest alvorlige sakene før problemene blir for store.

Det vil spare samfunnet for betydelige kostnader og belastninger.

Flere politiske partier har satt opp etablering av varslingsombud i sine politiske partiprogram. Vi har en regjering som har satt arbeidsliv på agendaen. Nå må noe gjøres, og det haster.

Vi kan ikke stå og se på at medlemmene våre går til grunne i krevende varslingsprosesser.

Ledelsen i norsk politi har et stort ansvar med å iverksette og få endringer til å fungere, men de endringene er det regjeringen som må komme med. Et varslingsombud må komme på plass snarest.

Vil fortsette å fraråde

Politiets Fellesforbund har bistått medlemmer i flere varslingssaker de siste årene. Det skal vi selvsagt fortsette med. Våre medlemmer har Politiets Fellesforbund i ryggen.

Men så lenge vi mener det er helsefarlig å varsle om kritikkverdige forhold, så vil vi fraråde det inntil et system for skikkelig ivaretakelse og et nasjonalt varslingsombud er på plass.

Unn Alma Skatvold
Leder, Politiets Fellesforbund

Kronikken ble først publisert i Politiforum.