– Politi- og lensmannsetaten har noen utfordringer når det gjelder ytringsfriheten, sier Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund. Nylig ga forbundet sine innspill til ytringsfrihetskommisjonen.
Ytringsfrihetskommisjonen ble oppnevnt i 2020, og skal utrede de sosiale, teknologiske, juridiske og økonomiske rammene for ytringsfrihet i dagens samfunn. Utredningen skal legges fram som en NOU (Norges offentlige utredninger) innen 1. mars 2022. Kommisjonen ledes av Kjersti Løken Stavrum.
Politiets Fellesforbund ga nylig sine innspill til kommisjonen. Sigve Bolstad pekte blant annet på de konsekvenser det gir at politi- og lensmannsetaten er en hierarkisk oppbygd organisasjon med sterk politisk styring.
– Det er nok få departementsområder som er mer politisk detaljstyrt enn justissektoren og særlig politi- og lensmannsetaten. Den har stor nasjonal interesse og sterk styring helt opp til statsrådsnivå, sier Bolstad.
Dette får konsekvenser for ytringsfriheten gjennom avhengighet av tillit opp til politisk ledelse.
– Det kan nok være slik andre steder også, men i politi- og lensmannsetaten opplever vi det veldig sterkt. Det forplanter seg til politimestere og særorgansjefer og videre ned i rekkene helt til den jevne ansatt. Det legger en sterk begrensning på hvordan man uttaler seg om utviklingen i norsk politi, både for ledere og ansatte, sier Bolstad.
Nasjonalt varslingsombud må på plass
Forbundslederen trakk også fram behovet for et nasjonalt, uavhengig varslingsombud.
– Vi har sett en del saker som viser hvor mangelfull, lite tillitvekkende og direkte skadelig behandlingen av varslingssaker kan være, sågar ikke bare i politi- og lensmannsetaten. Det gjorde faktisk at forbundsstyret i Politiets Fellesforbund i mars 2016 enstemmig fattet et vedtak om at vi anbefaler våre medlemmer om ikke å varsle, sier Sigve Bolstad.
Han legger til at det er et kontroversielt vedtak.
– En fagforening skal egentlig bidra til ivaretakelse, være en rådgiver og støttespiller for involverte personer, sikre en transparent og tillitvekkende prosess og bidra til utvikling. Konsekvensene vi har sett av varslingssaker til nå er likevel for store til at vi kan anbefale noe annet, sier Bolstad.
For dårlig ivaretagelse
Håndteringen av varslingssaker kan for eksempel bidra til sykemelding på kort og lang sikt.
– Vi har en del saker der vi ser at varsler og omvarslede rett og slett blir syke over tid. Vi mener at kunnskaps- og kompetansenivået om varslingssaker ikke er tilstrekkelig, og ser at håndteringen går på helsa løs, sier Bolstad.
– Vårt mantra her er at det er vanskelig å ytre seg i etaten og i det offentlige rom, og vi ser at for de som faktisk går til det skritt å varsle så får det konsekvenser både for dem og for de det blir varslet om. Ivaretagelsen av de ansatte er ikke god nok, konkluderer Bolstad.
