AktueltArbeidsvilkarGjennomslag for et styrket varslervern

Gjennomslag for et styrket varslervern

MG 1975 Undersokelse av varsling Foto Torkjell Traedal

Stortinget har enstemmig vedtatt å etablere et lavterskeltilbud for behandling av saker om brudd på gjengjeldelsesforbudet ved varsling etter arbeidsmiljøloven. Det er Diskrimineringsnemnda som nå gis myndighet til å behandle denne typen tvister med virkning fra 1. juli 2021.

Både Politiets Fellesforbund og Unio har i mange år kjempet for et bedre vern for varslere. Varslere som er til stede i virksomheten kan lettere få kjennskap til kritikkverdige forhold enn hva revisjoner og tilsyn kan. Samfunnet og den enkelte virksomhet er tjent med at varsling som avdekningsmekanisme av kritikkverdige forhold fungerer godt. Da trengs det god beskyttelse av varslerne. Varsling er en verdi, ikke et problem. Dette er et viktig utgangspunkt for den videre utviklingen av varslervernet.

Styrket vern

Verdien av å ha et uavhengig sted å gå til i varslingssaker, både for varsler og den som varselet eventuelt retter seg mot, kan i mange tilfeller være avgjørende for utfallet av saken.

– Et lavterskeltilbud er ytterligere et steg på veien til et fullgodt varslervern og vil signalisere en nulltoleranse for gjengjeldelse mot varslere, sier Henrik Dahle, advokat i Unio, på unio.no.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Henrik Dahle og Sigve Bolstad

Henrik Dahle, advokat i Unio, og Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund.

Varslervernet er vesentlig styrket de siste fem årene. I tillegg til at arbeidsmiljøloven har fått et helt nytt regelverk om varsling med virkning fra 1. januar 2020, vil innføring av et lavterskeltilbud bidra til et sterkere og mer effektivt varslervern for arbeidstakere.

– Dagens løsning, der det ikke er andre arenaer for slike saker enn domstolene, er meget kostbar og tidkrevende. Den gir heller ikke tilstrekkelig vern etter vår oppfatning. På denne måten kan saker om gjengjeldelse effektivt avsluttes gjennom nemndas arbeid, uten en etterfølgende rettssak om erstatning og oppreisning, sier Dahle.

Utvidet kompetanse

Det blir nå viktig å se på sammensetningen av Diskrimineringsnemnda.

– Har nemnda tilstrekkelig bred og sammensatt kompetanse til å behandle varslingssaker hvor det trengs særskilt kompetanse på fagområder som psykologi og konfliktteori? Varslingssaker befinner seg ofte i grenselandet mellom psykologi og jus, og god kunnskap om begge felt er nødvendig for å forstå de mekanismer som settes i sving i varslingssaker, sier Dahle.

Krever nasjonalt varslingsombud

Politiets Fellesforbund har ved gjentatte anledninger, og gjennom flere alvorlige varslingssaker, krevd at vern av varslere og rutiner for håndtering av varslingssaker må forbedres og styrkes. Den som varsler om kritikkverdige forhold, må bli tilstrekkelig ivaretatt i prosessen. Det kan igjen føre til at andre som er vitne til kritikkverdige forhold, også tør å ta risikoen med å varsle.

– Ordningen med lavterskeltilbud er positiv. Vi har kommet et godt stykke på vei, men mye gjenstår for et tilstrekkelig varslingsvern og å hente ut den samfunnsmessige gevinsten varsling har, sier Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund.

Politi- og lensmannsetaten har fått på plass nasjonale rutiner for varsling. Likevel er det mange eksempler på at politiet som etat ikke håndterer varslingssaker på en habil og troverdig måte. Det må både jobbes med å bygge kunnskap og kompetanse i håndteringen og med kultur og ledelse.

– Det er klart at det må ytterligere forbedringer på plass for at man skal ha trygghet for å ikke oppleve gjengjeldelse som følge av varsler om kritikkverdige forhold. Politiets Fellesforbund krever derfor at det etableres et uavhengig, nasjonalt varslingsombud, sier Bolstad.