AktueltArbeidsvilkarAvhengig av klare rutiner for a lykkes i varslingssaker

Avhengig av klare rutiner for å lykkes i varslingssaker

Anna Sollien deltar i en panelsamtale om varslingssaker

Anna Sollien, fagleder tariff og arbeidsliv, i samtale om håndtering av varslingssaker med representanter fra andre organisasjoner i Europa. Deltakerne i panelet var (øverst, fra venstre) Slavica Uzelac, Eurocadres (moderator); Yntse Koenen, FNV; Pedro Mures Baena, Nokia Spania og UGT; (nederst, fra venstre) Olinda Maria Martinho Gonçalves Rio, Utdannings- og forskningsdepartementet i Portugal og SINTAP/UGT; Sollien; og Sofia Lencart Pimentel, Portugals sentralbank.

Politiets Fellesforbund har gjennom flere år jobbet for bedre håndtering av varslingssaker i norsk politi. Nå deler vi erfaringer med andre land i Europa.

Anna H. Sollien, fagleder for tariff- og arbeidslivsavdelingen i Politiets Fellesforbund, har deltatt i en paneldiskusjon om viktigheten av oppløring og å sikre gode rutiner og systemer for varsling. Det digitale arrangementet var i regi av Eurocadres (Council of European Professional and Managerial Staff). I tillegg til Sollien bestod panelet av representanter fra bedrifter og organisasjoner i Spania, Portugal og Nederland.

– Varslingssaker er ofte vanskelige og kompliserte. Derfor er det så viktig at man har gode rutiner og gjennomfører kurs og opplæring for å sikre håndteringen av slike saker. Det kan være store forskjeller fra land til land, derfor er erfaringsutveksling veldig nyttig. Vi deler gjerne fra det vi har fått til i Norge, og forteller om det som fortsatt gjenstår her, sier Sollien.

Fagforeningenes viktige rolle

Fagforeninger som Politiets Fellesforbund har en svært viktig rolle ved å være støtte og rådgiver for involverte i varslingssaker. Både varslere og omvarslede skal ivaretas. Tillitsvalgte har også en svært viktig pådriverrolle til å bidra, og påse, god behandling av varselet. Det sentrale er å sikre fokus på sak, ikke på personer, sikre god informasjonsflyt til de involverte, at det er saksfremgang, at det gis sosial støtte og ikke minst notoritet. Fagforeninger som Politiets Fellesforbund er ikke part i en varslingssak, men har en viktig rolle.

– Etter loven er det alltid arbeidsgiver som er «eier» av en varslingssak, og som skal følge opp varselet og gjøre noe med det kritikkverdige forholdet. Vår rolle som fagforening er å se til at prosessen er åpen, transparent og habil, og ikke minst å ivareta den enkelte som står i saken, sier Sollien.

Fagforeningene kan imidlertid også oppleve interessemotsetninger når det kommer til varslingssaker. For eksempel ved at en fagforening kan representere flere involverte i en sak.

– For vår del organiserer vi alle i politiet, både ledere og ansatte. Vi kan også risikere å bli en part i saken, så vi må være svært bevisst på hvilken rolle vi har, sier Sollien.

Varslingsvedtaket la grunnlag for endringer

Det har vært regelverk om varsling i Norge en stund, men det har vært lite brukt. Politiet har også hatt rutiner for varsling, men få har kjent til disse og enda færre har visst hvordan slike saker skulle håndteres. Monika-saken fra Bergen i 2015 viste tydelig at det ikke var tilstrekkelig kunnskap, erfaring eller rutiner som fungerte.

I det såkalte varslingsvedtaket fra mars 2016 vedtok forbundsstyret i Politiets Fellesforbund at: «Erfaringene totalt sett fra varslersaker i politiet frem til nå, gjør det ikke tilrådelig for oss som organisasjon å anbefale våre medlemmer om å varsle om kritikkverdige forhold i etaten.»

– Vedtaket sendte et sterkt politisk signal til myndighetene og var en utslagsgivende faktor for nedsettelsen av et ekspertutvalg om varsling, som så førte til forbedringer i lovverket og at det for eksempel er kommet på plass en nemndsløsning, sier Sollien.

Skjedd mye de siste årene

De siste årene har også arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling blitt forbedret, gjennom oppfølging av NOU-en fra ekspertutvalget, og det er også kommet på plass store forbedringer for varsling i politiet.

– Politiets Fellesforbund så at det ikke fungerte slik det var tidligere og har bidratt til å gjøre noe med det. Samhandling mellom Politiets Fellesforbund og arbeidsgiver har vært viktig for å få på plass bedre rutiner for håndtering av varslingssaker, sier Sollien. Selv om det gjenstår mye, spesielt knyttet til undersøkelser og evalueringsarbeid.

(Saken fortsetter under bildet)

Anna Sollien (MG 4360)

Anna Sollien er fagleder i tariff- og arbeidslivsavdelingen i Politiets Fellesforbund.

Et EU-direktiv om varsling og beskyttelse av varslere skal være innført i alle EU/EØS-land i slutten av 2021.

– Det er veldig bra at direktivet er kommet, for å gjøre det trygt å varsle og å ivareta både arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter og ytringsfrihet i alle EU/EØS-land, selv om norsk regelverk allerede tar opp i seg mye av dette, forteller Sollien.

Behov for varslingsombud

I Norge er mange av kravene i direktivet allerede gjennomført, men selv om Norge har kommet langt er det fortsatt noen ting som gjenstår.

– Først og fremst vil vi gi all honnør til norske myndigheter. Vi er nokså langt framme når det kommer til varsling. Likevel gjenstår det å etablere et uavhengig, nasjonalt varslingsombud. Det er nødvendig for å sikre at varslingssaker får en tillitvekkende og habil behandling, sier Sollien.

Det må også sikres at rutinene følges opp ute i virksomhetene.

– Det trengs trening, god forankring i organisasjonene, og at det hele tiden jobbes aktivt med rutinene. Sakene må håndteres på en slik måte at den som varsler er beskyttet mot gjengjeldelse, at alle involverte ivaretas og har tillit til en troverdig behandling for å bringe det kritikkverdige forholdet til opphør og forebygge at andre saker oppstår. Kompetanseheving av de som skal håndtere varslingssaker og som er ansvarlige for å rydde opp i kritikkverdige forhold må derfor også til, sier Sollien.