Krever gjennomgang av Politidirektoratets rolle

Politiets Fellesforbund krever en gjennomgang av Politidirektoratets rolle. Det har forbundsstyret vedtatt.

Selv om etterforskning og beredskap de siste årene er forbedret, er intensjonene i politireformen og dagens realiteter i utakt på andre områder. Det er ikke nok vekt på forebyggende arbeid og ikke tilstrekkelig lokal tilstedeværelse, og etterforskningsløftet er enda ikke i mål. Det er tydelig at beslutninger og ressurser må flyttes ut i distriktene. Personalpolitikken, god ledelse og utviklingen av norsk politi må skje der yrkesutøvelsen skjer.

– Jeg vil være veldig tydelig på at dette ikke handler om noen nedleggelse av Politidirektoratet. Det er mange dyktige ledere og medarbeidere i Politidirektoratet, med bred kunnskap og kompetanse om norsk politi, som jobber for å gjøre politi- og lensmannsetaten bedre. Det vi ønsker er en gjennomgang som ser på hva direktoratet var ment å skulle bli og hva det i dag er blitt til. På det grunnlaget kan vi så utvikle norsk politi videre, til det beste for både ansatte og befolkning, sier Bolstad.

Samlet vedtak i forbundsstyret

Han forteller at utviklingen av Politidirektoratets rolle gjennom årene har skapt engasjement og frustrasjon i organisasjonen. Sentraliseringen av beslutninger innebærer bortfall av ansvar og redusert evne til å ta egne beslutninger i distriktene og særorganene. Det er store forskjeller rundt om i landet og en løsning kan derfor fungere godt i et distrikt, men dårlig i et annet.

– Vi har fått en rekke innspill fra lokallagene om overstyring og overkjøring fra Politidirektoratet, hvor det legges sterke føringer i ulike saker, som gjør det umulig å forhandle seg fram til gode løsninger lokalt. Lokal arbeidsgiver henviser raskt videre oppover. Tilbakemeldingene er så mange at et samlet forbundsstyre mener dette må tas tak i nå, sier Bolstad.

Mer selvstyrte politidistrikt og særorgan

Distriktene og særorganene må bli mer autonome, og få mer makt og myndighet selv. Slik vil det bli mulig med reelle drøftinger og forhandlinger for å finne løsningene som passer lokalt. Det er nå blitt for mye sentral styring, selv i de dagligdagse tingene. Et eksempel er den lenge pågående uenigheten om bruk av stillingskoder i etaten, som kan tyde på at den politifaglige kompetansen i utøvelsen av personalpolitikken i norsk politi ikke er god nok.

– Her vet vi at politidistriktene er instruert til å lyse ut konkrete stillinger slik og slik, som ender opp i strid med lokal enighet mellom politidistrikt og lokallag. Slik fjernes muligheten for reell medbestemmelse og gjør etterlevelsen av lov- og avtaleverk svakere. I realiteten innebærer det at både arbeidsgiveransvar og medbestemmelse forvitrer, sier Bolstad.

Bidra til å følge opp politireformen

Målet er å gjøre politi- og lensmannsetaten til et bedre sted å jobbe, samtidig som politireformens intensjon om et lokalt forankret politi bedre kan oppfylles, gjennom å finne gode løsninger lokalt. De siste årene har kvaliteten på etterforskning og den spisse beredskapen blitt styrket. Samtidig har politiet blitt mer hendelsesstyrt og det forebyggende arbeidet blitt for lavt prioritert, i strid med intensjonen i reformen. Den skulle gjøre distriktene mer robuste til å løse sine oppgaver, også personalpolitisk i eget distrikt.

– Alt henger sammen med alt. Politiets Fellesforbund skal ta samfunnsansvar gjennom å bidra til helheten i utviklingen av norsk politi. Da må vi se på Politidirektoratets rolle i det, og flytte beslutninger og ressurser ut til distrikter og særorgan. Det vil gi et bedre politi, konkluderer Bolstad.