Politiets Fellesforbund får mange kraftige reaksjoner fra medlemmene i den såkalte stillingskodesaken. – De er svært opprørte over at Politidirektoratet med et pennestrøk forsøker å fjerne særaldersgrensene for alle stillinger som ikke har «vesentlig operativt arbeid», sier forbundsnestleder Unn Alma Skatvold.
Politiets Fellesforbund har helt siden 2018 påpekt overfor Politidirektoratet at å tildele politigrader til personer i sivile stillingskoder for å omgå særaldersgrensene er ulovlig praksis. I forbindelse med at lensmannstittelen nå skal gjøres kjønnsnøytral forsøker Politidirektoratet nok en gang å omgå særalder for lederstillinger i politiet.
– Våre medlemmer er rasende. Det er spesielt provoserende at Politidirektoratet nå sprer uriktig informasjon på Kilden, politiets interne nettside. Dette er en sak som berører mange i etaten, og vi forventer at arbeidsgiver holder seg til riktig framstilling av saken, sier Skatvold.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Politidirektoratet mener at stillinger som ikke har «vesentlig operativ karakter» ikke skal ha særaldersgrense.
– Det er helt irrelevant. Stortinget har vedtatt at
polititjenestemenn opp til og med politioverbetjenter har
særaldersgrense. Det gjorde de etter at både operativitet og en rekke
andre faktorer ble vurdert. Dette er derfor bare rot og avsporinger,
sier Skatvold.
Mange aktører involvert
I tillegg til Politidirektoratet er flere departementer involvert i
denne saken. I bunn er det likevel Stortingets vedtak om
særaldersgrenser for polititjenestemenn som er gjeldende.
– Det hele gjør at det blir et sammensurium uten like og det er
uklart hvem som gjør hva. For oss står det likevel tydelig fram at
Politidirektoratet her går langt utover det de har myndighet til. De er
ikke forhandlingspart om lovverket for aldersgrenser skal endres, men
endrer nå med et pennestrøk likevel på pensjonsvilkårene for mange av
våre medlemmer. Det er alvorlig, sier Skatvold.
Politidirektoratet viser i denne saken ingen interesse for
ivaretakelse av egne ansatte. Tvert imot fortsetter de med «kreative
løsninger» for å omgå Stortingets vedtak om særaldersgrenser.
– Det er synd å se. Politiets Fellesforbund etterlyser en ryddigere
og mer tillitvekkende prosess enn det Politidirektoratet har vist i
denne saken, sier Skatvold.
Fakta
- Både ledere og medarbeidere i norsk politi har i mange tiår hatt
en lavere aldersgrense enn den generelle, en såkalt særaldersgrense.
- Dette
er hjemlet i § 2 i Lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl., som
sier at «det kan fastsettes lavere aldersgrense for stillinger hvor
tjenesten stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper,
som normalt blir sterkere svekket før fylte 70 år enn det en forsvarlig
utføring av tjenesten tilsier.»
- Stortinget har vedtatt lik
særalder for politiledere og -medarbeidere. Det vil si lik særalder
uavhengig av eventuelle forskjeller i «operativitetsgrad», også for
politiledere opp til og med politioverbetjentsnivå.
- For å omgå
særaldersgrenser startet Politidirektoratet i 2018 å tildele
politigrader til personer i sivile stillingskoder. Politiets
Fellesforbund har siden påpekt at dette er en ulovlig praksis.
- I
2018 påpekte Arbeids- og sosialdepartementet at det er Stortinget som
fastsetter de lavere aldersgrensene når vilkårene endres for større
grupper eller vedtaket kan ha prinsipiell betydning.
- Samme år
ble det også inngått ny pensjonsavtale mellom staten og
hovedsammenslutningene, som slo fast at det ikke skulle gjøres noen
endringer i særaldersgrensene før egne forhandlinger om det.
- I
2019 ble «Oversikt over aldersgrenser i staten» oppdatert. Den viser
fremdeles at politistillinger har særalder, også de som er ledere.
- I januar i år snudde Politidirektoratet og sa de nå ønsket å stoppe kombinasjonen av sivil stillingskode og tildeling av politigrad.
- Nå i sommer kommer det likevel et nytt angrep på særaldersgrensene, gjennom varierende og ulogisk kombinasjon av stillingskode, politigrad og funksjonstittel.
- Politiets
Fellesforbund har vært åpne for å diskutere endringer i
aldersgrenselovgivningen, men krever at alt ses på i en helhet. Det må
skje i en samlet prosess med partene, som avtalt i 2018.