Over hele landet henlegges saker som burde vært etterforsket. Forebyggingen bygges ned, operative politifolk blir færre og stadig flere ansatte forlater etaten. Konsekvensen er et dårligere polititilbud til innbyggerne.
Dette er en kronikkInnholdet gir uttrykk for forfatterens holdning |
Kronikken ble først publisert hos TV 2 11.08.2026.
Hvis du blir utsatt for et innbrudd, et bedrageri eller en trussel i dag, er sjansen større enn før for at saken blir henlagt.
Hvis barnet ditt trenger oppfølging fra politiet gjennom skolebesøk, bekymringssamtaler eller forebyggende arbeid i nærmiljøet, er sjansen større enn før for at politiet ikke har tid.
Hvis du trenger hjelp fra politiet, er risikoen større enn før for at det tar lengre tid før vi kommer.
Politiets Fellesforbund har advart mot denne utviklingen i flere år. Tilbakemeldinger fra våre lokallagsledere viser at konsekvensene nå merkes over hele landet. Nesten alle politidistrikter rapporterer om henleggelser i saker med kjent gjerningsperson. Forebyggende arbeid nedprioriteres, politiet blir mindre synlig, og tilliten utfordres.
Kriminaliteten blir mer kompleks, trusselbildet mer alvorlig og forventningene til politiet stadig høyere. Likevel har veksten i politiutdannede stoppet opp.
Regjeringen viser ofte til at det aldri har vært flere ansatte i politiet. Det er riktig. Men det forteller ikke hele historien. De siste fem årene har politiet fått om lag 1350 flere årsverk. Bare rundt 120 av disse er politiutdannede. Samtidig har Norge fått rundt 260 000 flere innbyggere. Sivilt ansatte er en viktig del av politiet. Men flere sivile ansatte erstatter ikke behovet for flere politiutdannede.
Flere oppgaver, høyere turnover og kompetansemangel spiser opp bemanningsveksten. Det er heller ikke bare volumet av oppgaver som øker, men kompleksiteten. Oppgaver, forventninger og ressurser må henge sammen.
Situasjonen blir enda mer alvorlig når vi ser fremover. Beregninger tilsier at politiet kan miste over 500 politiårsverk i år. Mange går av med pensjon, mens flere enn noen gang før forlater etaten.
Mange av dem som slutter, gjør det fordi lønns- og arbeidsvilkårene er bedre andre steder. Men politifolk forlater ikke bare etaten fordi de får bedre betalt. Mange opplever også belastningen ved ikke å ha tid og ressurser til å gjøre jobben de er utdannet for. Det er krevende å måtte legge bort saker som burde vært etterforsket, og å se forebyggende arbeid bli nedprioritert når man vet hvor viktig det er. Skal vi lykkes med å bygge et sterkere politi, må vi både rekruttere flere, beholde dem vi har og få flere tilbake til etaten.
Konsekvensene ser vi allerede. Fra distrikter over hele landet rapporteres det om saker som legges bort hver uke, og mange steder hver eneste dag. Tyverier, bedragerier, vold, trafikksaker og økonomisk kriminalitet nedprioriteres fordi kapasiteten ikke strekker til.
Dette er kanskje ikke sakene som skaper de største overskriftene. Men det er kriminaliteten som rammer folk flest. Et innbrudd i eget hjem handler ikke bare om verdier som blir stjålet. Det handler om trygghet. Om følelsen av at noen har tatt seg inn på det mest private du har. Når slike saker ikke blir fulgt opp, svekkes troen på at politiet har mulighet til å beskytte deg når du trenger det. Derfor er hverdagskriminalitet langt mer enn statistikk. Det handler om trygghet. Og det handler om tillit.
Dette merkes særlig i Oslo. Hovedstadsoppdraget binder opp betydelige ressurser til sikring av objekter, vakthold og håndtering av demonstrasjoner. I sommer måtte Forsvaret bistå Oslo-politiet. Ikke for å styrke politiberedskapen, men for at politifolk skulle kunne avvikle ferie og samtidig holde hjulene i gang.
Men det mest bekymringsfulle er kanskje det som ikke skjer: Forebygging kan ikke være en salderingspost.
Likevel er det nettopp skolebesøk, ungdomsoppfølging, bekymringssamtaler og rusforebygging som kuttes først når ressursene blir for knappe. Når forebyggingen svekkes, øker risikoen for at unge havner i kriminalitet og at problemer som kunne vært stoppet tidligere, får vokse seg større.
Politiets Fellesforbund mener Norge må sette seg et tydelig mål: Minst tre politifolk per tusen innbyggere. I dag ligger vi så vidt over to. Det krever både høyere opptak ved Politihøgskolen og tiltak som gjør at flere velger å bli værende i etaten. Skal vi bygge et politi som er dimensjonert for oppgavene samfunnet forventer at vi skal løse, må ambisjonene heves.
Vi trenger flere kolleger. Men den raskeste bemanningssatsingen er å beholde dem vi allerede har. Vi kan ikke bygge opp politiet dersom erfaringen fortsetter å forsvinne ut av etaten.
Når saker med kjent gjerningsperson henlegges, når forebyggingen bygges ned, og når innbyggerne opplever et dårligere polititilbud år for år, ser vi konsekvensene av en utvikling Politiets Fellesforbund har advart mot lenge.
Det er resultat av politiske prioriteringer. Politiet mister folk. Innbyggerne mister trygghet.
Politiet er i krise.
Unn Alma Skatvold
forbundsleder, Politiets Fellesforbund
Kronikken ble først publisert hos TV 2 11.08.2026.
«Politiet må få ressurser til å løse alle oppgaver»
«Jeg er uenig i at vakthold er en oppgave det er sløsing å bruke erfarne politifolk på», skriver forbundsstyremedlem Per Anders Røsjorde i denne kronikken.
«Bruk av Forsvaret er et alvorlig symptom»
«For å håndtere et økende press i hovedstaden varsler regjeringen at politiet må vurdere bistand fra andre politidistrikter og i ytterste konsekvens støtte fra Forsvaret. Det bør bekymre oss alle», skriver forbundsleder Unn Alma Skatvold i denne kronikken.
«Ordningsvakter eller politikadetter? Helt unødvendig»
«Løsninga på bemanningskrisa i politiet er enkel. Øk opptakene til Politihøgskolen og tilby bedre lønn», skriver Øyvind Kvalvaag, lokallagsleder i Politiets Fellesforbund Møre og Romsdal, i denne kronikken.