Reagerer på justisministerens uttalelser om partnerdrap og styrking av politiet
Politiets Fellesforbund reagerer på uttalelser fra justisminister Emilie Enger Mehl om politiet. – I sitt forsøk på å vise handlekraft går hun ut i VG og lover flere ansatte i politiet, hvor hun lover noe politiet ikke har sjans til å levere innenfor dagens rammer. I verste fall gir hun nå voldsutsatte kvinner falske forhåpninger, sier Ørjan Hjortland, nestleder i Politiets Fellesforbund.
Hjortland konstaterer at politiet tillegges stadig flere oppgaver, mens ressursene blir færre.
– Det henger ikke sammen. Politiet kan ikke gjøre mer med mindre. Hver gang nye satsinger lanseres kommer det på toppen av alle tidligere satsinger, og så følger det sjelden med nok midler til å reelt sett finansiere de ekstra satsingene, sier forbundsnestlederen.
Han viser til at politiet i løpet av det siste året, til tross for redusert kapasitet, er pålagt nye oppgaver som opprettelse av 20 nye tjenestesteder, opprettelse av 15 nye passkontor, å etablere politiutdanning i Alta og styrke arbeidet mot gjengkriminalitet i Oslo øst, i tillegg til å forebygge og håndtere trusler mot nasjonal sikkerhet og å styrke og videreutvikle internasjonalt politisamarbeid. Dette kommer på toppen av andre områder som det også er bestemt at skal prioriteres, som IT-infrastruktur og bedre og mer effektiv våpenforvaltning og i tillegg arbeidet mot økonomisk kriminalitet, vold i nære relasjoner, internettrelaterte overgrep og digital kriminalitet.
Opprørte medlemmer
Hjortland forteller om opprørte medlemmer etter at Emilie Enger Mehl (Sp) til VG uttalte at politiet må bli bedre på å følge opp partnerdrap, og ber i en ny VG-artikkel om at justisministeren tar et medansvar. Les mer i VG her.
– Politiet har over tid stått i en utrolig tøff ressurs- og bemanningssituasjon. Det får konsekvenser. Selv om våre medlemmer gjør en imponerende jobb, og virkelig står på til det ytterste for å levere på politiets samfunnsoppdrag, så strekker man ikke til. Det er ingen god følelse for de ansatte i norsk politi, men særlig går det utover de som trenger politiet mest, som utsatte for vold i nære relasjoner, sier Hjortland.
Trengs nye midler
Han legger til at alt tyder på at også 2024 blir et meget krevende år for politiet.
– I 2023 ble det nedbemannet betydelig i norsk politi. Signalene nå er at det ikke vil snu i 2024. Likevel sier justisministeren til VG at politiet skal styrkes og bemanne opp. Da må det komme til nye midler som gjør det mulig, sier forbundsnestlederen.
Han sier at ressursene allerede er spredt tynt nok utover, og at det nå må tas et valg gjennom at enten mye prioriteres bort eller at det kommer en storsatsing på norsk politi.
– Med dagens sikkerhetspolitiske situasjon og den tragiske inngangen til 2024 som bakteppe, trengs det en storsatsing på politiet, for befolkningens trygghet og samfunnets sikkerhet. Så lenge vi har rundt 450 nylig utdannede politifolk uten jobb i politiet gjør ikke justisministeren og regjeringen alt de kan for å bekjempe og forebygge kriminalitet, slår Hjortland fast.
Derfor reagerer Politiets Fellesforbund
Her er mer om bakgrunnen for hvorfor Politiets Fellesforbund reagerer:
- Ressurssituasjonen i politiet har blitt kraftig forverret under dagens regjering.
- Siden regjeringsskiftet i oktober 2021 til desember 2023 har antall politiårsverk i politidistriktene blitt redusert med 438 årsverk.
- Politidirektoratet, politimestrene, politiansatte og Politiets Fellesforbund har advart mot nedbyggingen av norsk politi i lang tid.
- Politidirektoratet skrev så sent som i oktober i rapportering til departementet at aktivitetsnivået i politiet reduseres som følge av den økonomiske rammen.
- En rekke avsnitt og seksjoner har blitt redusert eller lagt ned, herunder trafikkseksjonen i Bergen, gjengprosjektet på Romerike, forebyggende i Øst politidistrikt og Spiderweb i Sør-Vest politidistrikt.
- Statsadvokatene har gjennom inspeksjonsrapporter i politidistriktene gjennom flere år avdekket store mangler når det gjelder etterforskning av saker som omhandler mishandling i nære relasjoner.
- Riksrevisjonen avdekket i juni 2022 alvorlige mangler knyttet til etterforskning og bruk av beskyttelsestiltak ifm. vold i nære relasjoner
- Politiet forholder seg selvsagt til de lover og rammer politikerne vedtar, men å øke bruken av voldsalarm og omvendt voldsalarm vil medføre stort behov for mer kapasitet både blant etterforskere, analytikere, oppfølging av personer som ilegges omvendt voldsalarm og ikke minst behov for mer operativt politipersonell som skal rykke ut når disse alarmene utløses.
– Også 2024 blir et tøft år for norsk politi
Politiets Fellesforbunds topptillitsvalgte var tidlig i januar samlet for å gjøre opp status og stake kursen for et nytt år. – 2023 var et tøft år for politiet. Vi har fortsatt en stor og viktig jobb å gjøre i 2024. Ved å holde sammen og jobbe sammen, klarer vi å levere for medlemmene, sier forbundsleder Unn Alma Skatvold.
På vei mot «svenske tilstander»
Politiets Fellesforbund roper varsko om at Norge er på vei mot «svenske tilstander», men at utviklingen kan stanses. – Grunnberedskapen i politiet må styrkes. Etaten er på felgen. Norge må kunne tilby innbyggerne trygghet. Når statsminister Jonas Gahr Støre gjentatte ganger – senest i dag – uttaler at han tar situasjonen på største alvor, så undrer jeg hva han har tenkt til å gjøre med den, sier forbundsleder Unn Alma Skatvold.
– Nå trengs en skikkelig satsing på norsk politi
Ressurssituasjonen i norsk politi er kritisk, slo Unn Alma Skatvold, leder av Politiets Fellesforbund, fast under sist ukes lokallagsledersamling. Også politidirektør Benedicte Bjørnland var tydelig på at norsk politi har knappe ressurser.