Unios tariffavtale med staten videreføres og styrkes. Lønnsoppgjøret i staten har en økonomisk ramme på 4,4 prosent. Les mer >
Dette er enigheten i lønnsoppgjøret i staten: Les mer >
Digitalt medlemsmøte om lønnsoppgjøret: Se opptak her >
Unios tariffavtale med staten videreføres og styrkes. Lønnsoppgjøret i staten har en økonomisk ramme på 4,4 prosent. Les mer >
Dette er enigheten i lønnsoppgjøret i staten: Les mer >
Digitalt medlemsmøte om lønnsoppgjøret: Se opptak her >
Det er inngått ny pensjonsavtale for alle yrkesgrupper med særaldersgrenser i staten. Spørsmålene fra medlemmene er mange. Politiets Fellesforbund vil her forsøke svare på de spørsmålene som oftest går igjen.
Siden avtalen er helt ny - og ennå ikke vedtatt i Stortinget - tas det forbehold om eventuell tolkningstvist, etter hvert som staten legger ut sin informasjon på Statens pensjonskasse sine nettsider.
Har du spørsmål knyttet til den nye pensjonsavtalen? Send inn spørsmål på pensjon@pf.no >
Her kan du lese om sentrale begreper, ord og uttrykk om pensjon >
Du kan tjene så mye du vil. Men du får en reduksjon i din tidligpensjon på 66 % av det du tjener utover 2,7 G. (Les mer om økningen fra 1 G til 2,7 G.)
Eksempel: Fribeløpet ditt vil være 334 875 kroner. Alt du tjener utover denne summen vil redusere din tidligpensjon med 66 %. Om du har tjent eksempelvis 434 875 kroner, så vil din tidligpensjon med 66 000 kroner.
Nei. For dem som har særaldersgrense 60, så gjelder overgangsreglene for dem som er født fra 1963 til og med 1969. For særaldersgrense 63 gjelder overgangsreglene fra 1963 til og med 1966. For dem med særaldersgrense 65 gjelder overgangsreglene for 1963 til og med 1964.
85-årsregelen gjelder fullt ut for årskullene:
- særaldersgrense 60, årskullene til og med 1969.
- særaldersgrense 63, årskullene til og med 1966.
- særaldersgrense 65, årskullene til og med 1964.
De som har særaldersgrense 60, og som er født i 1970 til og med 1972, så er det en gradvis nedtrapping på 85-årsregelen.
For mer informasjon: Se tabellen under spørsmålet om når man kan gå av med særaldersgrenser.
Særalderspåslaget er et livsvarig tillegg til den pensjon som er opptjent i folketrygden og Statens pensjonskasse (SPK).
7,7 prosent av pensjonsgrunnlaget for særaldersgrense 60
6,5 prosent av pensjonsgrunnlaget for særaldersgrense 63
5,8 prosent av pensjonsgrunnlaget for særaldersgrense 65
Du må ha stått i en særaldersstilling i 30 år for å få fullt særalderspåslag.
Eksempel: Har du stått i en stilling med særaldersgrense med aldersgrense 60 år, i 27 år, så vil du få 27/30 deler av 7,7 %. Dette vil Statens pensjonskasse regne ut for deg.
Her finner du mer informasjon, inkludert en tabell, om når man kan gå av med særaldersgrenser.
Nei. Du må starte å ta ut avtalefestet pensjon (AFP) før du slutter i det offentlige ellers så mister du den for alltid. Det er ikke reparerbart.
Signalene fra staten er at de nye reglene skal opp til Stortinget i løpet av 2025 og være klare i 2026.
Når det nye regelverket er vedtatt, så kan Politiets Fellesforbund gjøre/få en juridisk vurdering om det er grunnlag for å gå til retten for å belyse om grunnlovsvernet til en stilling er brutt.
Nei. Men mange velger å spare i fond eller på andre måter i tillegg til sin offentlige pensjon.
Det er ca. 12-15 %. Satsene varierer noe.
Ikke hvis du allerede har tatt ut særalderspensjon.
Når de nye reglene for de med særaldersgrenser er klare, så kan du be Statens pensjonskasse (SPK) beregne hva som gir deg den beste utbetalingen.
Pensjonsreglene for de med særaldersgrenser skal evalueres innen 2035.
Din pensjon avgjøres av flere ulike elementer, som lønn, antall opptjeningsår og stillingsprosent. For mer informasjon om hva som gjelder for deg, sjekk med pensjonsordningen du tilhører. Du kan logge inn hos Statens pensjonskasse (SPK) for å se dine rettigheter, din opptjening og beregne hva du får i pensjon.