Pensjon
Politiets Fellesforbund er opptatt av å sikre medlemmene gode og forutsigbare pensjonsordninger. Særaldersgrensene er svært viktige for Politiets Fellesforbund og disse må tilpasses ny offentlig tjenestepensjon.
Det er tungtveiende grunner til at man har særaldersgrenser. Politiyrket er tøft, krevende og ikke minst risikofylt. Samtidig vil vi arbeide for en kultur og personalpolitikk som stimulerer arbeidstakere til å stå lenger i arbeid enn laveste pensjonsalder i aktuell stillingskode. Det er svært viktig at de ulike politidistriktene tar vare på den omfattende kompetansen som erfarne politifolk har bygd opp over mange år.
Aktuelt nå
- 25.08.2023: Pensjonsforhandlingene for dem med særaldersgrense er i havn. Les mer
- Les mer om sentrale begreper, ord og uttrykk her >
- Alt du trenger å vite om pensjon: Se videoer her >
- Har du spørsmål om prosessen videre i arbeidet med pensjon og særaldersgrenser? Om du ikke finner svar på pf.no, send ditt spørsmål til pensjon@pf.no >
Bakgrunn
Pensjonsreformen
Fra 2011 startet det en ny måte å beregne folketrygden på, hvor hovedprinsippet er at det skal lønne seg å stå lenger i arbeid. Du tjener nå opp pensjon for alle år du jobber, i motsetning til tidligere hvor det var de beste 20 årene som telte.
I tillegg skal pensjonen levealderjusteres. Det vil si at pensjonen skal deles på antall år som staten forventer at du skal leve, etter at du begynner å ta ut pensjon. Tar du ut pensjonen senere blir den høyere, både fordi du tjener opp mer og fordi du får færre år å dele pensjonsbeholdningen på.
Ny offentlig tjenestepensjon
3. mars 2018 forhandlet man frem en ny offentlig tjenestepensjon som også inkluderte ny avtalefestet pensjon (AFP). Økonomien i særaldersgrensene og eventuelle endringer måtte man utsette, men man ble likevel enige om noen hovedprinsipper:
- Årskull t.o.m. 1962 beholder dagens regler.
- De som har ti eller færre år til de kan gå av med særaldersgrense per 1. januar 2020 «skal sikres ordninger som gjør at de ikke kommer dårligere ut enn hvis dagens regler, inkl. 85-årsregelen, videreføres».
- De som ikke favnes av de to førstnevnte punktene «skal ha regler som sikrer pensjonsnivået og ikke innebærer økte kostnader sammenlignet med dagens regler».
Forhandlingene om offentlig tjenestepensjon for ansatte med særaldersgrense i det offentlige ble tatt opp igjen i 2020, men tilbudet som kom fra regjeringen var for langt unna det LO, YS og Unio kunne godta og forhandlingene strandet:
- Regjeringen var ikke villig til å legge nok penger på bordet for å sikre det livsvarige pensjonsnivået for de som er født i 1963 og som er de første med særaldersgrense som skulle vært omfattet av nye regler.
- Regjeringen var ikke villig til å inngå en langsiktig avtale som også sikret regelverket og en god livsvarig pensjon for yngre årskull, f.eks. de som er født i 1973 eller 1983.
- Regjeringen ville fjerne 85-årsregelen fra og med 1970-kullet.
Tilpasning av alderspensjon
Politiets Fellesforbund mener forslagene til nye regler for tilpasning av alderspensjon fra Statens pensjonskasse til alderspensjon fra folketrygden ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til de særtrekkene som gjelder for polititjenestepersoner med særaldersgrense.
Det er for Politiets Fellesforbund viktig at polititjenestepersoner med særaldersgrense ikke kommer dårligere ut som følge av de tilpasninger som gjøres sammenlignet med andre statsansatte. Det er også viktig at de endringene som gjøres ikke medfører at polititjenestepersoner som har gått av ved særaldersgrensen får en vesentlig lavere kompensasjonsgrad fra fylte 67 år sammenlignet med kompensasjonsgraden før fylte 67 år.
Levealdersjustering
Politiets Fellesforbund mener at ansatte med særaldersgrense må skjermes fra effekten av de nye reglene om levealdersjustering og samordning. For levealdersjusteringen mener Politiets Fellesforbund at pensjonen for ansatte med særaldersgrense bør beregnes som om den ansatte sto i arbeid frem til ordinær pensjonsalder (70 år). Dette vil være i mest i tråd med forutsetningene bak særaldersgrensen og hensynet til at ansatte med særaldersgrense ikke skal komme dårligere ut enn ansatte med ordinær aldersgrense.
Arbeidet med særalderspensjon startet opp igjen i 2022
Hør mer om status for arbeidet med pensjon og særaldersgrenser i denne videoen >
Arbeidsgruppe skal vurdere særaldersgrenser
Regjeringen har satt ned en ekstern arbeidsgruppe som skal vurdere ordningen med særaldersgrenser. – Det blir en krevende vår med pågående utredninger fram til 1. april, deretter forhandlinger planlagt sluttført 1. juli, og innspill til arbeidsgruppen, sier Vegar Monsvoll, forbundssekretær og leder av Politiets Fellesforbunds egen pensjonsgruppe. Les mer >
Tidslinje: Arbeidet med pensjon og særaldersgrenser
- 3. mars 2018: Avtale om tjenestepensjon i offentlig sektor
- 12. februar 2020: Brudd i forhandlingene om særalderpensjon
- 1. juli 2021: Stortinget fjernet plikten til å fratre ved særaldersgrense
- 2. september 2022: Oppstart prosess utredning økonomiske modeller
- 24. januar 2023: Regjeringen setter ned en ekstern arbeidsgruppe som skal vurdere ordningen med særaldersgrenser
- 1. mai 2023: Utredningsfasen ferdig
- 30. mai og 22. juni 2023: Forhandlinger om pensjonsreglene for dem med særaldersgrensene i Arbeids- og inkluderingsdepartementet
- 1. juni 2023: Opprinnelig frist for regjeringens eksterne arbeidsgruppe
- 21. juni 2023: Rapporten fra regjeringens eksterne arbeidsgruppe ble lagt fram
- 27. juni 2023: Partene ble enige om at forhandlingene om ny avtale om alderspensjon til offentlig ansatte med særaldersgrenser fortsetter over sommeren
- 1. juli 2023: Opprinnelig frist for forhandlingene om pensjonsreglene
- 24. august 2023: Pensjonsforhandlingene gjenopptas
- 25. august 2023: Ny avtale for dem med særaldersgrense | Pensjonsforhandlingene for dem med særaldersgrense er i havn
Kronikk: «Tanker fra forbundsleder født i 1973»
«Det er mange sterke reaksjoner på ny pensjonsavtale som nylig ble fremforhandlet. Avtalen er kraftig forverret på noen punkt, men også forbedret på noe. Som forbundsleder er det mitt ansvar å se helheten. Det er også mitt ansvar å forklare hvorfor det ble som det ble.»
Hva får jeg i pensjon?
Din pensjon avgjøres av flere ulike elementer, som lønn, antall opptjeningsår og stillingsprosent. For mer informasjon om hva som gjelder for deg, sjekk med pensjonsordningen du tilhører. Du kan logge inn hos Statens pensjonskasse (SPK) for å se dine rettigheter, din opptjening og beregne hva du får i pensjon.
Alt du trenger å vite om pensjon
- Mange av medlemmene i Politiets Fellesforbund har spørsmål knyttet til pensjon og særalder. Forbundssekretær Vegar Monsvoll forklarer noen av de mest sentrale temaene her: Se videoer
Stortinget har fjernet plikten til å fratre
1. juli 2021 fjernet Stortinget plikten til å fratre ved særaldersgrense, men ikke retten til å fratre. Lovendringen innebærer at de som har særaldersgrense 60, 63 eller 65 år ikke lenger har plikt til å fratre stillingen sin, og kan fortsette å arbeide helt til den alminnelige aldersgrensen, som i staten er 70 år. Dette skjer tross kraftig motstand og sterke protester fra fagbevegelsen. Politiets Fellesforbund mener dette i praksis fjerner særaldersgrensene. Vi frykter at konsekvensen kan bli at man får så dårlig økonomisk uttelling ved oppnådd særalder at man blir tvunget til å stå videre.
Lovendringen innebærer:
- De som ønsker å gå av ved særalder har fortsatt rett til det.
- De som ønsker å jobbe lenger kan nå gjøre det.
- Det er ingen endringer i pensjonsrettighetene.
Hva skjer nå?
Partene i pensjonsreformen mener samfunnet fortsatt har et behov for at visse grupper har særaldersgrenser. Politiets Fellesforbund er opptatt av at våre medlemmer får mulighet til å gå av med en pensjon som det er mulig å leve av. Vi er åpne for at det må gjøres endringer i aldersgrenselovgivningen, men alt må sees på i sin helhet.
I pensjonsavtalen fra 2018 var partene enige om rekkefølgen for hvordan forhandlingene om særaldersgrensene skulle gjennomføres. Når Stortinget da plutselig velger å hoppe bukk over forhandlinger og heller gå lovveien er det mildt sagt provoserende. Dette bryter med flere tiårs praksis for samarbeid og inkludering i endringer av viktig arbeids- og velferdslovgivning i Norge.
Det er 200 000 offentlig ansatte som har særaldersgrenser og vi
jobber derfor tett sammen med LO og YS via Unio. Politiets Fellesforbund
er ikke egen part i dette. Vi står samlet og krever at forhandlingene må gjenopptas.
Ta kontakt med arbeidsgiver
Har du spørsmål om hva denne endringen helt konkret betyr for deg, ta kontakt med arbeidsgiver. Det er arbeidsgiver som har informasjons- og oppfølgingsansvar i denne saken.
Ny regjering
Den nye Ap/Sp-regjeringen lover i sin plattform at de skal reversere lovendringen som fjerner plikten til å fratre ved oppnådd særaldersgrense.
Alt av variable tillegg skal regnes med i pensjonen
Alt av variable tillegg skal tas med i beregningen av hva du får utbetalt i særalderspensjon, uten tak. Det ble klart i 2020. Dette var en meget viktig sak for oss. Det var helt urimelig at de som har jobbet kveld, natt og dag ikke skulle få pensjon av det de tjente på å gå på slike tøffe arbeidstidsordninger. Les mer her.
Pensjonsgivende variable tillegg for opptjening i ny offentlig tjenestepensjonsordning er regulert i hovedtariffavtalen. Her kan du laste ned gjeldende hovedtariffavtale.
Ord og uttrykk
Landsmøtevedtak om pensjon
- Pensjon er en del av våre medlemmers livslønn. Pensjonsbetingelser for alle våre medlemmer vil ha høy prioritet i landsmøteperioden. Særaldersgrenser er særdeles viktig for Politiets Fellesforbund. Politiets Fellesforbund skal jobbe for at særaldersgrensene tilpasses ny offentlig tjenestepensjon for å sikre våre medlemmer dagens livslønn.
📁 DOKUMENTER📱 På mobil? Sveip mot venstre for å se alt |
| Avtale om pensjonsregler for personer med særaldersgrense som er født i 1963 eller senere (PDF, 1MB) |
| > Finn flere filer i dokumentarkivet |
Spørsmål?
- Har du spørsmål om prosessen videre i arbeidet med pensjon og særaldersgrenser? Om du ikke finner svar på pf.no, send ditt spørsmål til pensjon@pf.no
