Opplever du feil med BankID ved innlogging til Min side?
Innlogging til Min side er nå via BankID. Opplever du feil ved innlogging med BankID?Les mer her >
Lønnsoppgjøret: Unio fikk medhold i Rikslønnsnemnda – får beholde egen tariffavtale i staten. Nå arbeides det med å effektuere lønnsoppgjøret. Les mer > | Alt om streiken > | Alt om lønnsoppgjøret >
Brudd i forhandlingene om IA-avtalen: Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) videreføres ikke. Les mer >
Politiets Fellesforbund er opptatt av å sikre medlemmene gode og forutsigbare pensjonsordninger. Særaldersgrensene er svært viktige for Politiets Fellesforbund og disse må tilpasses ny offentlig tjenestepensjon.
Det er tungtveiende grunner til at man har særaldersgrenser. Politiyrket er tøft, krevende og ikke minst risikofylt. Samtidig vil vi arbeide for en kultur og personalpolitikk som stimulerer arbeidstakere til å stå lenger i arbeid enn laveste pensjonsalder i aktuell stillingskode. Det er svært viktig at de ulike politidistriktene tar vare på den omfattende kompetansen som erfarne politifolk har bygd opp over mange år.
01.10.2024: Forhandlingene om særregler for de som fortsatt har plikt til å gå av ved særaldersgrense, er utsatt. Plikten til å fratre for politiet ble opphevet i 2021. I dag er det kun Forsvaret som har plikt til å fratre med særaldersgrenser.Les mer
01.03.2024: Plikten til å fratre ved særaldersgrense skal ikke gjeninnføres. Les mer
Har du spørsmål om prosessen videre i arbeidet med pensjon og
særaldersgrenser? Om du ikke finner svar på pf.no, send ditt spørsmål
til pensjon@pf.no >
Se video: Spørsmål om pensjon og særaldersgrenser?
Bakgrunn
Pensjonsreformen
Fra 2011 startet det en ny måte å beregne folketrygden på, hvor
hovedprinsippet er at det skal lønne seg å stå lenger i arbeid. Du
tjener nå opp pensjon for alle år du jobber, i motsetning til tidligere
hvor det var de beste 20 årene som telte.
I tillegg skal pensjonen levealderjusteres. Det vil si at pensjonen
skal deles på antall år som staten forventer at du skal leve, etter at
du begynner å ta ut pensjon. Tar du ut pensjonen senere blir den høyere,
både fordi du tjener opp mer og fordi du får færre år å dele
pensjonsbeholdningen på.
3. mars 2018 forhandlet man frem en ny offentlig tjenestepensjon
som også inkluderte ny avtalefestet pensjon (AFP). Økonomien i særaldersgrensene og eventuelle
endringer måtte man utsette, men man ble likevel enige om noen
hovedprinsipper:
Årskull t.o.m. 1962 beholder dagens regler.
De som har
ti eller færre år til de kan gå av med særaldersgrense per 1. januar 2020
«skal sikres ordninger som gjør at de ikke kommer dårligere ut enn hvis
dagens regler, inkl. 85-årsregelen, videreføres».
De som ikke
favnes av de to førstnevnte punktene «skal ha regler som sikrer
pensjonsnivået og ikke innebærer økte kostnader sammenlignet med dagens
regler».
Forhandlingene om offentlig tjenestepensjon for ansatte med
særaldersgrense i det offentlige ble tatt opp igjen i 2020, men tilbudet
som kom fra regjeringen var for langt unna det LO, YS og Unio kunne
godta og forhandlingene strandet:
Regjeringen var ikke villig til å legge nok penger på bordet for
å sikre det livsvarige pensjonsnivået for de som er født i 1963 og som
er de første med særaldersgrense som skulle vært omfattet av nye regler.
Regjeringen
var ikke villig til å inngå en langsiktig avtale som også sikret
regelverket og en god livsvarig pensjon for yngre årskull, f.eks. de som
er født i 1973 eller 1983.
Regjeringen ville fjerne 85-årsregelen fra og med 1970-kullet.
Tilpasning av alderspensjon
Politiets Fellesforbund mener forslagene til nye regler for
tilpasning av alderspensjon fra Statens pensjonskasse til alderspensjon
fra folketrygden ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til de særtrekkene
som gjelder for polititjenestepersoner med særaldersgrense.
Det er for Politiets Fellesforbund viktig at polititjenestepersoner
med særaldersgrense ikke kommer dårligere ut som følge av de
tilpasninger som gjøres sammenlignet med andre statsansatte. Det er også
viktig at de endringene som gjøres ikke medfører at
polititjenestepersoner som har gått av ved særaldersgrensen får en
vesentlig lavere kompensasjonsgrad fra fylte 67 år sammenlignet med
kompensasjonsgraden før fylte 67 år.
Levealdersjustering
Politiets Fellesforbund mener at ansatte med særaldersgrense må
skjermes fra effekten av de nye reglene om levealdersjustering og
samordning. For levealdersjusteringen mener Politiets Fellesforbund at
pensjonen for ansatte med særaldersgrense bør beregnes som om den
ansatte sto i arbeid frem til ordinær pensjonsalder (70 år). Dette vil
være i mest i tråd med forutsetningene bak særaldersgrensen og hensynet
til at ansatte med særaldersgrense ikke skal komme dårligere ut enn
ansatte med ordinær aldersgrense.
Arbeidet med særalderspensjon startet opp igjen i 2022
Regjeringen har satt ned en ekstern arbeidsgruppe som skal vurdere ordningen med særaldersgrenser. – Det blir en krevende vår med pågående utredninger fram til 1. april, deretter forhandlinger planlagt sluttført 1. juli, og innspill til arbeidsgruppen, sier Vegar Monsvoll, forbundssekretær og leder av Politiets Fellesforbunds egen pensjonsgruppe. Les mer >
2023: Ny avtale for dem med særaldersgrense
Unio har forhandlet fram en ny pensjonsavtale for dem med særaldersgrenser. – Den nye avtalen sikrer de som har særaldersgrenser livsvarig påslag på pensjonen, sier Unio-leder Ragnhild Lied. Les mer >
Pensjonsforhandlingene for dem med særaldersgrense er i havn
Etter mange måneder med forhandlinger er det nå på plass en ny pensjonsavtale for alle yrkesgrupper som har særaldersgrenser. – Det har vært krevende og det er på langt nær alt i avtalen vi er tilfreds med, men det var viktig å få landet en avtale nå, sier Unn Alma Skatvold, leder av Politiets Fellesforbund. Les mer >
1. juni 2023: Opprinnelig frist for regjeringens eksterne arbeidsgruppe
21. juni 2023: Rapporten fra regjeringens eksterne arbeidsgruppe ble lagt fram
27. juni 2023: Partene ble enige om at forhandlingene om ny avtale om alderspensjon til offentlig ansatte med særaldersgrenser fortsetter over sommeren
1. juli 2023: Opprinnelig frist for forhandlingene om pensjonsreglene
1. mars 2024: Plikten til å fratre ved særaldersgrense skal ikke gjeninnføres. Les mer >
Juni 2024: Unio og Politiets Fellesforbund i møte hos Arbeids- og inkluderingsdepartementet med bakgrunn i pågående prosess som skal avklare særregler for ansatte med særaldersgrenser som fortsatt har plikt til å fratre ved særaldersgrenser. Plikten til å fratre for våre medlemmer ble fjernet i 2021. Forsvarsansatte har fortsatt pliktig avgang. Les mer >
September 2024: Prosessen starter med å få på plass særregler for dem som fortsatt har plikt til å gå av ved særalder.
Plikten til å
fratre for politiet ble opphevet i 2021. I dag er det kun Forsvaret som
har plikt til å fratre med særaldersgrenser. Les mer >
1. oktober 2024: Forhandlingene om særregler for de som har pliktig avgang blir utsatt. Les mer >
15. januar 2025: Ny frist for forhandlingene om særregler for de som har pliktig avgang. Plikten til å fratre for politiet ble opphevet i 2021. I dag er det kun Forsvaret som har plikt til å fratre med særaldersgrenser.
Kronikk: «Tanker fra forbundsleder født i 1973»
«Det er mange sterke reaksjoner på ny pensjonsavtale som nylig ble fremforhandlet. Avtalen er kraftig forverret på noen punkt, men også forbedret på noe. Som forbundsleder er det mitt ansvar å se helheten. Det er også mitt ansvar å forklare hvorfor det ble som det ble.»
Din pensjon avgjøres av flere ulike elementer, som lønn, antall
opptjeningsår og stillingsprosent. For mer informasjon om hva som gjelder for deg, sjekk med pensjonsordningen du tilhører. Du kan logge inn hos Statens pensjonskasse (SPK) for å se dine rettigheter, din opptjening og beregne hva du får i pensjon.
Mange av medlemmene i Politiets Fellesforbund har spørsmål knyttet til pensjon og særalder. Forbundssekretær Vegar Monsvoll forklarer noen av de mest sentrale temaene her: Se videoer
1. juli 2021 fjernet Stortinget plikten til å fratre ved særaldersgrense, men ikke retten til
å fratre. Lovendringen innebærer at de som har særaldersgrense 60, 63
eller 65 år ikke lenger har plikt til å fratre stillingen sin, og kan
fortsette å arbeide helt til den alminnelige aldersgrensen, som i staten er 70 år.
Dette skjer tross kraftig motstand og sterke protester fra
fagbevegelsen. Politiets Fellesforbund mener dette i praksis fjerner
særaldersgrensene. Vi frykter at konsekvensen kan bli at man får så
dårlig økonomisk uttelling ved oppnådd særalder at man blir tvunget til å
stå videre.
Lovendringen innebærer:
De som ønsker å gå av ved særalder har fortsatt rett til det.
De som ønsker å jobbe lenger kan nå gjøre det.
Det er ingen endringer i pensjonsrettighetene.
Hva skjer nå?
Partene i pensjonsreformen mener samfunnet fortsatt har et behov for
at visse grupper har særaldersgrenser. Politiets Fellesforbund er
opptatt av at våre medlemmer får mulighet til å gå av med en pensjon som
det er mulig å leve av. Vi er åpne for at det må gjøres endringer i
aldersgrenselovgivningen, men alt må sees på i sin helhet.
I pensjonsavtalen fra 2018 var partene enige om rekkefølgen for
hvordan forhandlingene om særaldersgrensene skulle gjennomføres. Når
Stortinget da plutselig velger å hoppe bukk over forhandlinger og heller
gå lovveien er det mildt sagt provoserende. Dette bryter med flere
tiårs praksis for samarbeid og inkludering i endringer av viktig
arbeids- og velferdslovgivning i Norge.
Det er 200 000 offentlig ansatte som har særaldersgrenser og vi
jobber derfor tett sammen med LO og YS via Unio. Politiets Fellesforbund
er ikke egen part i dette. Vi står samlet og krever at forhandlingene må gjenopptas.
Ta kontakt med arbeidsgiver
Har du spørsmål om hva denne endringen helt konkret betyr for deg, ta
kontakt med arbeidsgiver. Det er arbeidsgiver som har informasjons- og
oppfølgingsansvar i denne saken.
Ny regjering
Den nye Ap/Sp-regjeringen lover i sin plattform at de skal reversere lovendringen som fjerner plikten til å fratre ved oppnådd særaldersgrense.
01.03.2024: Plikten til å fratre ved særaldersgrense skal ikke gjeninnføres.Les mer >
Alt av variable tillegg skal tas med i beregningen av hva du får
utbetalt i særalderspensjon, uten tak. Det ble klart i 2020. Dette var
en meget viktig sak for oss. Det var helt urimelig at de som har jobbet
kveld, natt og dag ikke skulle få pensjon av det de tjente på å gå på
slike tøffe arbeidstidsordninger. Les mer her.
Pensjon er en del av våre medlemmers livslønn. Politiets Fellesforbund skal i landsmøteperioden påse at våre medlemmers og etatens behov ivaretas, og at våre medlemmer likebehandles med andre særalderspensjonister i offentlig sektor. Politiets Fellesforbund skal være en tydelig stemme dersom regjeringen åpner for å se på omfanget av særaldersgrenser. Dette vil ha stor betydning for norsk politis beredskapsevne.
Politiets Fellesforbund skal jobbe for en forutsigbar og rettferdig innfasing av de nye pensjonsvilkårene. Overgangsreglene bør som et minimum gjelde for årskull til og med 1972 for de med særaldersgrense 60 og for årskull til og med 1969 for de med særaldersgrense 63. Dette ut ifra den fellesforståelsen hovedsammenslutningene hadde ved inngåelsen av avtalen i mars 2018. Politiets Fellesforbund bør prøve lovligheten av endringene i pensjonsreglene for de med særaldersgrenser, både i forbindelse med høring av lovforslag og eventuelt etter lovendringen i Stortinget.
Har du fortsatt spørsmål om prosessen videre i arbeidet med pensjon og særaldersgrenser? Om du ikke finner svar på pf.no, send ditt spørsmål til pensjon@pf.no
