Pensjon

Politiets Fellesforbund er opptatt av å sikre medlemmene gode og forutsigbare pensjonsordninger. Særaldersgrensene er svært viktige for Politiets Fellesforbund og disse må tilpasses ny offentlig tjenestepensjon.

Roar Unn Alma og Vegar
Se opptak: Webinar om pensjon

Det er tungtveiende grunner til at man har særaldersgrenser. Politiyrket er tøft, krevende og ikke minst risikofylt. Samtidig vil vi arbeide for en kultur og personalpolitikk som stimulerer arbeidstakere til å stå lenger i arbeid enn laveste pensjonsalder i aktuell stillingskode. Det er svært viktig at de ulike politidistriktene tar vare på den omfattende kompetansen som erfarne politifolk har bygd opp over mange år.

Aktuelt nå

  • Spørsmål om pensjon? Se svar på ofte stilte spørsmål
  • 29.10.2024: Status pensjon og særaldersgrenser
  • 01.10.2024: Forhandlingene om særregler for de som fortsatt har plikt til å gå av ved særaldersgrense, er utsatt. Plikten til å fratre for politiet ble opphevet i 2021. I dag er det kun Forsvaret som har plikt til å fratre med særaldersgrenser. Les mer
  • 01.03.2024: Plikten til å fratre ved særaldersgrense skal ikke gjeninnføres. Les mer
Vegaroktober2024
29.10.2024: Siste om pensjon
Vegar om pensjon video 2 00 01 22 17 Still001 1
Se video: Spørsmål om pensjon og særaldersgrenser?

Bakgrunn

Pensjonsreformen

Fra 2011 startet det en ny måte å beregne folketrygden på, hvor hovedprinsippet er at det skal lønne seg å stå lenger i arbeid. Du tjener nå opp pensjon for alle år du jobber, i motsetning til tidligere hvor det var de beste 20 årene som telte.

I tillegg skal pensjonen levealderjusteres. Det vil si at pensjonen skal deles på antall år som staten forventer at du skal leve, etter at du begynner å ta ut pensjon. Tar du ut pensjonen senere blir den høyere, både fordi du tjener opp mer og fordi du får færre år å dele pensjonsbeholdningen på.

> Les mer om pensjonsreformen på regjeringen.no

Ny offentlig tjenestepensjon

3. mars 2018 forhandlet man frem en ny offentlig tjenestepensjon som også inkluderte ny avtalefestet pensjon (AFP). Økonomien i særaldersgrensene og eventuelle endringer måtte man utsette, men man ble likevel enige om noen hovedprinsipper:

  • Årskull t.o.m. 1962 beholder dagens regler.
  • De som har ti eller færre år til de kan gå av med særaldersgrense per 1. januar 2020 «skal sikres ordninger som gjør at de ikke kommer dårligere ut enn hvis dagens regler, inkl. 85-årsregelen, videreføres».
  • De som ikke favnes av de to førstnevnte punktene «skal ha regler som sikrer pensjonsnivået og ikke innebærer økte kostnader sammenlignet med dagens regler».

Forhandlingene om offentlig tjenestepensjon for ansatte med særaldersgrense i det offentlige ble tatt opp igjen i 2020, men tilbudet som kom fra regjeringen var for langt unna det LO, YS og Unio kunne godta og forhandlingene strandet:

  • Regjeringen var ikke villig til å legge nok penger på bordet for å sikre det livsvarige pensjonsnivået for de som er født i 1963 og som er de første med særaldersgrense som skulle vært omfattet av nye regler.
  • Regjeringen var ikke villig til å inngå en langsiktig avtale som også sikret regelverket og en god livsvarig pensjon for yngre årskull, f.eks. de som er født i 1973 eller 1983.
  • Regjeringen ville fjerne 85-årsregelen fra og med 1970-kullet.

Tilpasning av alderspensjon

Politiets Fellesforbund mener forslagene til nye regler for tilpasning av alderspensjon fra Statens pensjonskasse til alderspensjon fra folketrygden ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til de særtrekkene som gjelder for polititjenestepersoner med særaldersgrense.

Det er for Politiets Fellesforbund viktig at polititjenestepersoner med særaldersgrense ikke kommer dårligere ut som følge av de tilpasninger som gjøres sammenlignet med andre statsansatte. Det er også viktig at de endringene som gjøres ikke medfører at polititjenestepersoner som har gått av ved særaldersgrensen får en vesentlig lavere kompensasjonsgrad fra fylte 67 år sammenlignet med kompensasjonsgraden før fylte 67 år.

Levealdersjustering

Politiets Fellesforbund mener at ansatte med særaldersgrense må skjermes fra effekten av de nye reglene om levealdersjustering og samordning. For levealdersjusteringen mener Politiets Fellesforbund at pensjonen for ansatte med særaldersgrense bør beregnes som om den ansatte sto i arbeid frem til ordinær pensjonsalder (70 år). Dette vil være i mest i tråd med forutsetningene bak særaldersgrensen og hensynet til at ansatte med særaldersgrense ikke skal komme dårligere ut enn ansatte med ordinær aldersgrense.

Arbeidet med særalderspensjon startet opp igjen i 2022

Hør mer om status for arbeidet med pensjon og særaldersgrenser i denne videoen >

Arbeidsgruppe skal vurdere særaldersgrenser

Regjeringen har satt ned en ekstern arbeidsgruppe som skal vurdere ordningen med særaldersgrenser. – Det blir en krevende vår med pågående utredninger fram til 1. april, deretter forhandlinger planlagt sluttført 1. juli, og innspill til arbeidsgruppen, sier Vegar Monsvoll, forbundssekretær og leder av Politiets Fellesforbunds egen pensjonsgruppe. Les mer >

2023: Ny avtale for dem med særaldersgrense

Unio har forhandlet fram en ny pensjonsavtale for dem med særaldersgrenser. – Den nye avtalen sikrer de som har særaldersgrenser livsvarig påslag på pensjonen, sier Unio-leder Ragnhild Lied. Les mer >

Pensjonsforhandlingene for dem med særaldersgrense er i havn

Etter mange måneder med forhandlinger er det nå på plass en ny pensjonsavtale for alle yrkesgrupper som har særaldersgrenser. – Det har vært krevende og det er på langt nær alt i avtalen vi er tilfreds med, men det var viktig å få landet en avtale nå, sier Unn Alma Skatvold, leder av Politiets Fellesforbund. Les mer >

Spørsmål og svar

Tidslinje: Arbeidet med pensjon og særaldersgrenser

  • 3. mars 2018: Avtale om tjenestepensjon i offentlig sektor
  • 12. februar 2020: Brudd i forhandlingene om særalderpensjon
  • 1. juli 2021: Stortinget fjernet plikten til å fratre ved særaldersgrense
  • 2. september 2022: Oppstart prosess utredning økonomiske modeller
  • 24. januar 2023: Regjeringen setter ned en ekstern arbeidsgruppe som skal vurdere ordningen med særaldersgrenser
  • 1. mai 2023: Utredningsfasen ferdig
  • 30. mai og 22. juni 2023: Forhandlinger om pensjonsreglene for dem med særaldersgrensene i Arbeids- og inkluderingsdepartementet
  • 1. juni 2023: Opprinnelig frist for regjeringens eksterne arbeidsgruppe
  • 21. juni 2023: Rapporten fra regjeringens eksterne arbeidsgruppe ble lagt fram
  • 27. juni 2023: Partene ble enige om at forhandlingene om ny avtale om alderspensjon til offentlig ansatte med særaldersgrenser fortsetter over sommeren
  • 1. juli 2023: Opprinnelig frist for forhandlingene om pensjonsreglene
  • 24. august 2023: Pensjonsforhandlingene gjenopptas
  • 25. august 2023: Ny avtale for dem med særaldersgrense | Pensjonsforhandlingene for dem med særaldersgrense er i havn
  • 1. mars 2024: Plikten til å fratre ved særaldersgrense skal ikke gjeninnføres. Les mer >
  • Juni 2024: Unio og Politiets Fellesforbund i møte hos Arbeids- og inkluderingsdepartementet med bakgrunn i pågående prosess som skal avklare særregler for ansatte med særaldersgrenser som fortsatt har plikt til å fratre ved særaldersgrenser. Plikten til å fratre for våre medlemmer ble fjernet i 2021. Forsvarsansatte har fortsatt pliktig avgang. Les mer >
  • September 2024: Prosessen starter med å få på plass særregler for dem som fortsatt har plikt til å gå av ved særalder. Plikten til å fratre for politiet ble opphevet i 2021. I dag er det kun Forsvaret som har plikt til å fratre med særaldersgrenser. Les mer >
  • 1. oktober 2024: Forhandlingene om særregler for de som har pliktig avgang blir utsatt. Les mer >
  • 15. januar 2025: Ny frist for forhandlingene om særregler for de som har pliktig avgang. Plikten til å fratre for politiet ble opphevet i 2021. I dag er det kun Forsvaret som har plikt til å fratre med særaldersgrenser.

Kronikk: «Tanker fra forbundsleder født i 1973»

«Det er mange sterke reaksjoner på ny pensjonsavtale som nylig ble fremforhandlet. Avtalen er kraftig forverret på noen punkt, men også forbedret på noe. Som forbundsleder er det mitt ansvar å se helheten. Det er også mitt ansvar å forklare hvorfor det ble som det ble.»

Hva får jeg i pensjon?

Din pensjon avgjøres av flere ulike elementer, som lønn, antall opptjeningsår og stillingsprosent. For mer informasjon om hva som gjelder for deg, sjekk med pensjonsordningen du tilhører. Du kan logge inn hos Statens pensjonskasse (SPK) for å se dine rettigheter, din opptjening og beregne hva du får i pensjon.

> Gå til Statens pensjonskasse.

Alt du trenger å vite om pensjon

  • Mange av medlemmene i Politiets Fellesforbund har spørsmål knyttet til pensjon og særalder. Forbundssekretær Vegar Monsvoll forklarer noen av de mest sentrale temaene her: Se videoer

Stortinget har fjernet plikten til å fratre

1. juli 2021 fjernet Stortinget plikten til å fratre ved særaldersgrense, men ikke retten til å fratre. Lovendringen innebærer at de som har særaldersgrense 60, 63 eller 65 år ikke lenger har plikt til å fratre stillingen sin, og kan fortsette å arbeide helt til den alminnelige aldersgrensen, som i staten er 70 år. Dette skjer tross kraftig motstand og sterke protester fra fagbevegelsen. Politiets Fellesforbund mener dette i praksis fjerner særaldersgrensene. Vi frykter at konsekvensen kan bli at man får så dårlig økonomisk uttelling ved oppnådd særalder at man blir tvunget til å stå videre.

Lovendringen innebærer:

  • De som ønsker å gå av ved særalder har fortsatt rett til det.
  • De som ønsker å jobbe lenger kan nå gjøre det.
  • Det er ingen endringer i pensjonsrettighetene.

Hva skjer nå?

Partene i pensjonsreformen mener samfunnet fortsatt har et behov for at visse grupper har særaldersgrenser. Politiets Fellesforbund er opptatt av at våre medlemmer får mulighet til å gå av med en pensjon som det er mulig å leve av. Vi er åpne for at det må gjøres endringer i aldersgrenselovgivningen, men alt må sees på i sin helhet.

I pensjonsavtalen fra 2018 var partene enige om rekkefølgen for hvordan forhandlingene om særaldersgrensene skulle gjennomføres. Når Stortinget da plutselig velger å hoppe bukk over forhandlinger og heller gå lovveien er det mildt sagt provoserende. Dette bryter med flere tiårs praksis for samarbeid og inkludering i endringer av viktig arbeids- og velferdslovgivning i Norge.

Det er 200 000 offentlig ansatte som har særaldersgrenser og vi jobber derfor tett sammen med LO og YS via Unio. Politiets Fellesforbund er ikke egen part i dette. Vi står samlet og krever at forhandlingene må gjenopptas.

Ta kontakt med arbeidsgiver

Har du spørsmål om hva denne endringen helt konkret betyr for deg, ta kontakt med arbeidsgiver. Det er arbeidsgiver som har informasjons- og oppfølgingsansvar i denne saken.

Ny regjering

Den nye Ap/Sp-regjeringen lover i sin plattform at de skal reversere lovendringen som fjerner plikten til å fratre ved oppnådd særaldersgrense.

01.03.2024: Plikten til å fratre ved særaldersgrense skal ikke gjeninnføres. Les mer >

Alt av variable tillegg skal regnes med i pensjonen

Alt av variable tillegg skal tas med i beregningen av hva du får utbetalt i særalderspensjon, uten tak. Det ble klart i 2020. Dette var en meget viktig sak for oss. Det var helt urimelig at de som har jobbet kveld, natt og dag ikke skulle få pensjon av det de tjente på å gå på slike tøffe arbeidstidsordninger. Les mer her.

Pensjonsgivende variable tillegg for opptjening i ny offentlig tjenestepensjonsordning er regulert i hovedtariffavtalen. Her kan du laste ned gjeldende hovedtariffavtale.

Landsmøtevedtak om pensjon

  • Pensjon er en del av våre medlemmers livslønn. Pensjonsbetingelser for alle våre medlemmer vil ha høy prioritet i landsmøteperioden. Særaldersgrenser er særdeles viktig for Politiets Fellesforbund. Politiets Fellesforbund skal jobbe for at særaldersgrensene tilpasses ny offentlig tjenestepensjon for å sikre våre medlemmer dagens livslønn.

Spørsmål?

Fagperson

Vegar Monsvoll

Vegar Monsvoll

Forbundssekretær