Pensjon

• Les mer om sentrale begreper, ord og uttrykk her >
• Alt du trenger å vite om pensjon: Se videoer her >
• Har du spørsmål om prosessen videre i arbeidet med pensjon og særaldersgrenser? Om du ikke finner svar på pf.no, send ditt spørsmål til pensjon@pf.no >

Bakgrunn

Pensjonsreformen

Fra 2011 startet det en ny måte å beregne folketrygden på, hvor hovedprinsippet er at det skal lønne seg å stå lenger i arbeid. Du tjener nå opp pensjon for alle år du jobber, i motsetning til tidligere hvor det var de beste 20 årene som telte.

I tillegg skal pensjonen levealderjusteres. Det vil si at pensjonen skal deles på antall år som staten forventer at du skal leve, etter at du begynner å ta ut pensjon. Tar du ut pensjonen senere blir den høyere, både fordi du tjener opp mer og fordi du får færre år å dele pensjonsbeholdningen på.

> Les mer om pensjonsreformen på regjeringen.no

Ny offentlig tjenestepensjon

3. mars 2018 forhandlet man frem en ny offentlig tjenestepensjon som også inkluderte ny avtalefestet pensjon (AFP). Økonomien i særaldersgrensene og eventuelle endringer måtte man utsette, men man ble likevel enige om noen hovedprinsipper:

• Årskull t.o.m. 1962 beholder dagens regler.
• De som har ti eller færre år til de kan gå av med særaldersgrense per 1. januar 2020 «skal sikres ordninger som gjør at de ikke kommer dårligere ut enn hvis dagens regler, inkl. 85-årsregelen, videreføres».
• De som ikke favnes av de to førstnevnte punktene «skal ha regler som sikrer pensjonsnivået og ikke innebærer økte kostnader sammenlignet med dagens regler».

• Last ned: Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor (PDF)

Forhandlingene om offentlig tjenestepensjon for ansatte med særaldersgrense i det offentlige ble tatt opp igjen i 2020, men tilbudet som kom fra regjeringen var for langt unna det LO, YS og Unio kunne godta og forhandlingene strandet:

• Regjeringen var ikke villig til å legge nok penger på bordet for å sikre det livsvarige pensjonsnivået for de som er født i 1963 og som er de første med særaldersgrense som skulle vært omfattet av nye regler.
• Regjeringen var ikke villig til å inngå en langsiktig avtale som også sikret regelverket og en god livsvarig pensjon for yngre årskull, f.eks. de som er født i 1973 eller 1983.
• Regjeringen ville fjerne 85-årsregelen fra og med 1970-kullet.

Tilpasning av alderspensjon

Politiets Fellesforbund mener forslagene til nye regler for tilpasning av alderspensjon fra Statens pensjonskasse til alderspensjon fra folketrygden ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til de særtrekkene som gjelder for polititjenestepersoner med særaldersgrense.

Det er for Politiets Fellesforbund viktig at polititjenestepersoner med særaldersgrense ikke kommer dårligere ut som følge av de tilpasninger som gjøres sammenlignet med andre statsansatte. Det er også viktig at de endringene som gjøres ikke medfører at polititjenestepersoner som har gått av ved særaldersgrensen får en vesentlig lavere kompensasjonsgrad fra fylte 67 år sammenlignet med kompensasjonsgraden før fylte 67 år.

Levealdersjustering

Politiets Fellesforbund mener at ansatte med særaldersgrense må skjermes fra effekten av de nye reglene om levealdersjustering og samordning. For levealdersjusteringen mener Politiets Fellesforbund at pensjonen for ansatte med særaldersgrense bør beregnes som om den ansatte sto i arbeid frem til ordinær pensjonsalder (70 år). Dette vil være i mest i tråd med forutsetningene bak særaldersgrensen og hensynet til at ansatte med særaldersgrense ikke skal komme dårligere ut enn ansatte med ordinær aldersgrense.

Arbeidet med særalderspensjon startet opp igjen i 2022

Hør mer om status for arbeidet med pensjon og særaldersgrenser i denne videoen >

Arbeidsgruppe skal vurdere særaldersgrenser

Regjeringen har satt ned en ekstern arbeidsgruppe som skal vurdere ordningen med særaldersgrenser. – Det blir en krevende vår med pågående utredninger fram til 1. april, deretter forhandlinger planlagt sluttført 1. juli, og innspill til arbeidsgruppen, sier Vegar Monsvoll, forbundssekretær og leder av Politiets Fellesforbunds egen pensjonsgruppe. Les mer >

2023: Ny avtale for dem med særaldersgrense

Unio har forhandlet fram en ny pensjonsavtale for dem med særaldersgrenser. – Den nye avtalen sikrer de som har særaldersgrenser livsvarig påslag på pensjonen, sier Unio-leder Ragnhild Lied. Les mer >

• Last ned: Avtale om pensjonsregler for personer med særaldersgrense som er født i 1963 eller senere (25.08.2023) (PDF, 1MB)
  

Pensjonsforhandlingene for dem med særaldersgrense er i havn

Etter mange måneder med forhandlinger er det nå på plass en ny pensjonsavtale for alle yrkesgrupper som har særaldersgrenser. – Det har vært krevende og det er på langt nær alt i avtalen vi er tilfreds med, men det var viktig å få landet en avtale nå, sier Unn Alma Skatvold, leder av Politiets Fellesforbund. Les mer >

2025: Unio vant frem i pensjonsforhandlinger

Avtale om økt fribeløp for de som skal ha ny tidligpensjon. Les mer>

• Last ned: Avtale om økt fribeløp for de som skal ha ny tidligpensjon (13.01.2025) (PDF, 0,9MB)

Les også: Pensjonsreglene er forskjellige

Hva får jeg i pensjon?

Din pensjon avgjøres av flere ulike elementer, som lønn, antall opptjeningsår og stillingsprosent. For mer informasjon om hva som gjelder for deg, sjekk med pensjonsordningen du tilhører. Du kan logge inn hos Statens pensjonskasse (SPK) for å se dine rettigheter, din opptjening og beregne hva du får i pensjon.

> Gå til Statens pensjonskasse.

Les mer: Særaldersgrensene skal beskytte deg som borger (PDF)