Hopp til hovedinnhold
Arkivert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan være utdatert.

Når kan man gå av med særaldersgrenser?

Tidligere i år ble det inngått en avtale mellom hovedsammenslutningene Unio, LO, YS, Akademikerne, alle de store arbeidstagerorganisasjonene, og Arbeids- og inkluderingsdepartementet om nye regler for dem som skal ha særaldersgrenser i fremtiden. Avtalen vil være grunnlaget for en lovendring.

Mann i rutete skjorte smiler svakt mot kameraet foran blå gardiner
Forbundssekretær Vegar Monsvoll forklarer mer om særaldersgrenser og levealdersjustering.

– Det vil komme en høring angående dette lovforslaget før det blir sendt til Stortinget. Når dette vil skje er usikkert, men signaler fra Statens pensjonskasse (SPK) er at dette kanskje ikke skjer før i 2025. Nå er arbeidet i gang med å få på plass regelverk og praktisering i forhold til dem som omfattes av særaldersgrenser, sier forbundssekretær Vegar Monsvoll i Politiets Fellesforbund.

Levealdersjustering

Det er et komplekst regelverk som skal på plass. Blant annet så skal hele avtalen om særaldersgrenser levealderjusteres. Dette vil få utslag for alle som ikke er omfattet av overgangsreglene. Det betyr at alle årskullene som er nevnt under vil få høyere aldersgrense:

  • For dem som har særaldersgrense SAG65: Alle årskull fra og med 1965
  • For dem som har særaldersgrense SAG63: Alle årskull fra og med 1967
  • For dem som har særaldersgrense SAG60: Alle årskull fra og med 1970

Særaldersgrensene skal økes med ett år per ti år. Dette er på grunn av levealdersjustering.

Eksempel (SAG 60): Kull 1973 får særaldersgrenser 61 år, som øker gradvis gjennom ti år, slik at 1983-kullet da får SAG 62 år, og så videre. Pensjonsutvalget har foreslått å gradvis øke aldersgrensen for uttak av pensjon i folketrygden fra og med 1964-kullet. Men denne gradvise økningen får ingen betydning for særaldersgrensen for årskullene 63-69, da de er omfattet av overgangsreglene. Slik at det er først 1970-kullet som vil merke den levealdersjusterte særaldersgrensen.

85-årsregelen

Hvis du har en stilling med aldersgrense 65 år eller lavere, såkalt særaldersgrense, kan du i dag fratre inntil tre år før oppnådd særaldersgrense. I blant annet staten har man noe som heter 85-årsregelen. Den innebærer at når din faktiske alder og antall år som medlem i Statens pensjonskasse, og eventuelt en annen ordning som SPK har inngått overføringsavtale med, er minimum 85 år til sammen, så kan man gå av tre år før særaldersgrensen.

Eksempel: Hvis du er 57 år og har 28 års ansiennitet blir dette 85, og du vil da kunne gå av tre år før opprinnelig aldersgrense. Hvis du særaldersgrense 60 år, kan du gå av ved 57 år. Dette gjelder fortsatt fullt ut for årskull til og med 1969.

Men: Denne regelen trappes gradvis ned i den nye avtalen for årskullene 1970-1972. Her vil levealdersjusteringen gi konkrete utslag på når man kan gå av med pensjon. Disse utslagene vil vise seg måned for måned utfra når i kalenderåret man er født i perioden 1970 – 1972.

Tidligste avgangsalder

Tabellen under viser tidligste avgangsalder og hvordan utslagene inkludert 85-års regelen blir for en politiutdannet med særaldersgrense 60 år:

FødtTidligste avgangsalder
ÅrMnd
1969Hele årskullet570
1970januar578
1970februar579
1970mars5710
1970april5711
1970mai580
1970juni581
1970juli582
1970august583
1970september584
1970oktober585
1970november586
1970desember587
1971januar5810
1971februar5811
1971mars590
1971april591
1971mai592
1971juni593
1971juli594
1971august595
1971september596
1971oktober597
1971november598
1971desember599
1972januar5911
1972februar600
1972mars601
1972april602
1972mai603
1972juni604
1972juli605
1972august606
1972september607
1972oktober608
1972november609
1972desember6010
1973Hele årskullet610
1974Hele årskullet612

Videoen vises fra YouTube, som kan lagre informasjonskapsler.

Valget gjelder alt eksternt innhold på nettstedet.

Se video

Publisert: 25.10.2023, kl. 11:34

Sist oppdatert: 26.10.2023, kl. 11:39

Flere artikler

Se alle aktueltsaker

Lær mer om dine rettigheter

Utforsk kunnskapsbasen vår for å få svar på det du lurer på.

Bli en del av fellesskapet som stiller opp for deg

Som medlem i Politiets Fellesforbund får du ryggen fri — enten du trenger juridisk støtte, svar om lønnsrettigheter eller hjelp i en krevende personalsak. Vi er der når det gjelder.

Over 17 000 ansatte i norsk politi har valgt Politiets Fellesforbund. Det er ikke uten grunn.

Hold deg oppdatert

Meld deg på nyhetsbrev

Se vår personvernerklæring her