AktueltArbeidsvilkarFaglig skjonn i politiet under press

Medbestemmelsesbarometeret:

Faglig skjønn i politiet under press

Lansering av kvalitiativ del av Medbestemmelsesbarometeret 2020 foto OsloMet

Christian Grimsgaard (Den norske legeforening, t.v.), Unn Alma Skatvold (Politiets Fellesforbund, nr. 2 fra venstre), Liv Spjeld By (Lederne nr. 2 fra høyre) og Kristin Dæhli (Forskerforbundet, t.h.) diskuterte resultatene fra Medbestemmelsesbarometeret 2020.

Foto: OsloMet

Sterkere styring, med mer standardisering og kontroll, utfordrer muligheten til å utøve faglig skjønn i politiet. Det viser nye resultater fra Medbestemmelsesbarometeret.

Hvert år måler forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet hvordan det står til med medbestemmelsen i norsk arbeidsliv. Prosjektet heter Medbestemmelsesbarometeret og ble etablert av et partnerskap i 2016, som i 2020 består av Forbundet for ledelse og teknikk (FLT), Forskerforbundet, Lederne, Legeforeningen, Norsk tjenestemannslag (NTL), Politiets Fellesforbund og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet – storbyuniversitetet. Målingene foregår vekselvis i form av en spørreundersøkelse og som mer dyptpløyende casestudier.

Nå er resultatene fra casestudier utført vinteren 2019/20 klare. De ble gjennomført i henholdsvis helsesektoren, universitets- og høyskolesektoren, politiet, samt olje- og gasselskap.

Sterkere styring i politiet

Fra casestudien i politiet oppsummerte forskerne at økt styring i politiet kommer inn gjennom flere ledere, standardisering, spesialisering og fragmentering av patruljenes generalistrolle, og at sterkere styring påvirker både oppgaveprioriteringen og den enkeltes opplevelse av kvalitet og integritet i arbeidet.

– Det som kommer fram i denne undersøkelsen kommer ikke som noen overraskelse. Mye av det som trekkes fram er veldig gjenkjennbart og er ting vi som tillitsvalgte får tilbakemeldinger om. Det viser at de utfordringene mange ute i politietaten allerede føler på er høyst reelle, sa Unn Alma Skatvold, nestleder i Politiets Fellesforbund, da resultatene ble presentert hos OsloMet.

Forskerne har i denne utgaven av barometeret undersøkt medlemmenes opplevelser av, erfaringer med og rommet for å bruke sitt faglige skjønn i det daglige arbeidet.

Rommet for faglig skjønn i politiet påvirkes av nærpolitireformen. Blant grepene i reformen var færre politidistrikt og med det større operasjonssentraler. Disse styrer politiets respons på hendelser, og det blir dermed såkalt flåtestyring av politipatruljene. Blant det flåtestyring kan påvirke er det å være hverandres back-up og trygghet i arbeidet. Tradisjonelt har det å være en god kollega vært å gi oppbakking til andre patruljer ved behov, men når patruljene styres av operasjonssentralen og fordeles for å dekke et stort geografisk område har det blitt vanskeligere med slik oppbakking.

– Bildet er alt i alt veldig sammensatt. Politireformen har ikke bare vært en nærpolitireform, men skulle også gjøre nettopp at norsk politi ble mer ett, og utfører oppdrag og oppgaver litt mer likt, gjennom sammenslåing av flere distrikt og å finne en felles kultur, sier Skatvold.

Tillit avgjørende for å lykkes

Utviklingen mot «ett politi» legger samtidig opp til mer standardisering og kontroll.

– De ansatte opplever nok at der de før kunne bestemme ting mer selv så får de ikke det på samme måte nå. Det kan rokke med motivasjonen til å gjøre jobben, som igjen kan rokke ved tilliten oppover til toppledelsen. Norsk politi er avhengig av tillit innad, for har vi ikke det så reflekteres det ut og gjør noe med tilliten mellom befolkning og politi. Norsk politi skårer veldig høyt på tillit fra befolkningen. Jeg er redd for at den kan svekkes om tilliten innad svekkes, forteller Unn Alma Skatvold.

Ansatte må inkluderes

At oppgavene løses noe mer likt i de ulike distriktene kan være positivt, men de ansatte må inkluderes i den utviklingen.

– Jeg er helt overbevist om at standardisering og kontroll kan henge sammen med fortsatt faglig skjønn. Vi kan være enige i at det i norsk politi har vært behov for noe mer standardisering og kontroll, for det var nok vel store forskjeller mellom distriktene, sier Skatvold.

Hun trakk fram at det er viktig at de som faktisk utfører arbeidsoppgavene som skal standardiseres og kontrolleres inkluderes i utformingen av det, slik at man får større eierskap til det.

– Standardene og kontrollmekanismene må være slik at man fortsatt får bruke det faglige skjønnet som man sitter med, for eksempel når man er ute på patrulje. Hvis du får være med og påvirke det som skal måles, så får du mye mer indre motivasjon. Da får du en annen effekt ut av standardisering og kontroll, så det må komme nedenfra og ikke bare bli tredd ned ovenfra, sier Unn Alma Skatvold.

Sammendrag av tilbakemeldingene fra medlemmer i Politiets Fellesforbund

  • Fra 1970 til i dag har politiet gått fra et sterkt profesjonelt skjønn til styring og standardisering. Nærpolitireformen er en ny omdreining på den utviklingen.
  • Forvaltningsoppgavene kan måles, og det som kan måles prioriteres framfor oppgavene på gateplan og forebygging, som begge krever mer faglig skjønn.
  • Opp mot halvparten av politiansatte får ikke utført oppgavene sine på den måten de ønsker ifølge Wathne m.fl. (2018)
  • Flåtestyring av politipatruljene svekker bruk av skjønn i prioriteringene. Patruljene får mindre handlingsrom i utførelsen av oppgavene.
  • Operasjonssentralene griper inn i det skjønnsmessige handlingsrommet som polititjenestemenn/-kvinner vanligvis har i henhold til lover, instrukser og regler.
  • Prioritering av ressurser har i noen tilfeller hindret back-up av kolleger.
  • Operasjonssentralene, felles straffesaksinntak (FSI) og andre enheter er ikke samordnet. Medlemmene opplever at en ledende enhet kan gripe inn i en sak og gi helt andre mål og ordre enn andre enheter. Jo flere kokker, jo mindre blir patruljenes handlingsrom.
  • Patruljene opplever også at deres skjønnsvurderinger overprøves av ledelsen.
  • Forebyggende arbeid svekkes av standardisering og spesialisering av politiarbeidet.
  • Politidistriktene kan virke som lukkede siloer som hindrer erfaringsdeling og læring på tvers.
  • Kilde: Faglig skjønn under press: Fire case-studier og en sammenfatning – Arbeidsforskningsinstituttet AFI (PDF)
Video fra Oslo Met Rapportlansering Faglig skjonn under press
Video fra OsloMet: Rapportlansering: Faglig skjønn under press