Politiets Fellesforbund er svært fornøyd med regjeringens forslag om erstatning for skader under politioperativ trening. – Et gjennomslag for ansatte i politiet og for Politiets Fellesforbund, sier Sigve Bolstad.
Politiet er av staten gitt i oppdrag å, gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet, være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig.
Å løse samfunnsoppdraget innebærer stor grad av risiko. Det krever også timer med trening, og treningen i seg selv utsetter politiansatte for skader. Staten har her et betydelig ansvar, som man opplever at staten ikke tar i dag. Mange politiansatte har opplevd å ikke få skader under politioperativ trening godkjent som yrkesskader.
– For å løse politiets samfunnsoppdrag må det trenes og øves. Da er det avgjørende å ha trygghet og forsikring om at man får erstatning om det oppstår skader som følge av det, sier Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund.
Politiets innsats sparer også samfunnet for kostnader. Ved å være godt forberedt og trent, være til rett sted til rett tid, hindrer politiet at forbrytelser skjer. Dette er lønnsomt for samfunnet.
Ny bestemmelse i politiloven
Politiets Fellesforbund har derfor krevd at politiansatte i tjeneste, og politistudenter i praksis og studietiden ellers, skal ha sterkere vern når det kommer til yrkesskader. Det er derfor gledelig at Justis- og beredskapsdepartementet før sommeren sendte ut til høring et forslag om endringer i politiloven.
– Et uendret lovverk ville kunne ført til at politiansatte vegret seg for å øve på realistiske scenario som terror, alvorlig kriminalitet, væpnede operasjoner, livvakttjeneste og andre kritiske hendelser. Manglende øving ville redusert politiets kapasitet og evne til å løse samfunnsoppdraget. Derfor er forslaget fra regjeringen positivt, sier Bolstad.
Departementet skriver at som foreslås er en «ny bestemmelse i politiloven som gir politiansatte krav på erstatning av staten for skader som skyldes pålagt politioperativ trening», og videre at «forslaget innebærer at skadelidte skal stilles økonomisk som om Statens pensjonskasse anerkjente skaden som en yrkesskade.»
«Full erstatning» for skader
– Politiets Fellesforbund er fornøyd med at lovforslaget bygger på en erkjennelse av at en del arbeidsoppgaver er særegne for politiet, og at det er grunnlag for yrkesskadeerstatning for skader som oppstår ved trening på å utføre slike oppgaver. Forslaget er derfor svært lovende, sier Bolstad.
Det er positivt at departementets lovforslag bygger på et mål om å sikre «full erstatning» til politiansatte som skader seg under politioperativ trening. – Politiets Fellesforbund oppfatter at det er et klart uttalt mål å sikre samme erstatningsnivå som ved yrkesskade. Det understreker at det er staten som arbeidsgiver som må bære de økonomiske konsekvensene av personskader under politioperativ trening, fortsetter forbundslederen.
Det er også positivt at ordningen er ment å gjelde for alle «politiansatte» og da vil omfatte enhver som utfører verv i politiets tjeneste. Det innebærer at også ansatte uten politiutdanning vil være omfattet av den utvidede erstatningsordningen, for eksempel arrestforvarere, transportledsagere og grensekontrollører som trener politioperativt.
Målrettet arbeid over tid
– Vi anser dette som et gjennomslag for politiansatte som skades under operativ trening, sier Linda Verdal, forbundssekretær og leder av arbeidsgruppen for yrkesskade.
Sammen med hovedverneombud Audun Buset, avgått lokallagsleder i PF Trøndelag, Vidar Johnsen, og jurist i Politiets Fellesforbund, Gry Berger, har hun jobbet med denne saken de siste to årene.
– Denne saken har vi arbeidet med over lengre tid, og resultatet viser at Politiets Fellesforbund får gjennomslag når vi jobber sammen for felles målsettinger. Gjennom målrettet jobbing overfor politikere og andre relevante aktører lykkes vi med viktige saker for ansatte i politi- og lensmannsetaten, sier Verdal.
På bakgrunn av høringen vil regjeringen legge fram et endelig forslag for behandling i Stortinget, og det er Stortinget som så vil behandle og til slutt vedta lovforslaget.
