Stortinget har enstemmig vedtatt endringer i politiloven for å sikre politiet yrkesskadeerstatning. – Dette er en seier for medlemmene i Politiets Fellesforbund og utrolig viktig for ivaretakelse om noe skulle skje under pålagt operativ trening, sier forbundsleder Sigve Bolstad.
Å løse politiets samfunnsoppdrag om rettssikkerhet og trygghet innebærer stor grad av risiko. Det krever timer med trening, og den utsetter i seg selv politiansatte for skader. Da er det betryggende å vite at man får erstatning dersom det skulle oppstå en skade.
– Våre medlemmer skal beskytte samfunnet og løpe til der andre kan løpe fra. I ytterste konsekvens er de villige til å sette liv og helse på spill for å løse samfunnsoppdraget. Derfor skulle det bare mangle at staten tar ansvar for skader arbeidet kan påføre dem, sier Bolstad.
Skadene har ikke vært «uventede» nok
– Et uendret lovverk ville kunne ført til at politiansatte vegret seg for å øve på realistiske scenario som terror, alvorlig kriminalitet, væpnede operasjoner, livvakttjeneste og andre kritiske hendelser. Det ville redusert politiets kapasitet og evne til å løse samfunnsoppdraget, sier forbundslederen.
Dagens lovverk stiller krav om at det skal ha skjedd en plutselig og ytre uventet hendelse for å få yrkesskadeerstatning. Trygderetten, Nav og Statens pensjonskasse har ofte ikke vurdert skader som oppstår under politioperativ trening som en arbeidsulykke og har ment at skader når man trener på farlige situasjoner ikke er «plutselige og uventede».
– Mange politiansatte har opplevd at skader under politioperativ trening ikke blir godkjent som yrkesskader og har dermed blitt sittende med inntektstap de ikke får dekket. Det er helt urimelig. Ved å være godt forberedt og trent hindrer politiet at forbrytelser skjer. Det er lønnsomt for samfunnet, sier Bolstad.
Staten som arbeidsgiver må ta ansvar
Den nye bestemmelsen i politiloven skal sikre at skader som oppstår under pålagt, organisert trening på operative politioppgaver, samt testing som blant annet inngår i obligatorisk sertifisering av innsatspersonell, blir godkjent som yrkesskade og gir erstatning.
(Saken fortsetter under bildet.)
– Dette har vært en av Politiets Fellesforbunds viktigste saker de
siste årene. Vi er svært glade for at politikerne tar de politiansattes
vern på alvor. En del arbeidsoppgaver er særegne for politiet.
Lovendringen slår fast at det er grunnlag for yrkesskadeerstatning for
skader som oppstår ved trening på å utføre slike oppgaver, sier
forbundslederen.
Politiet i en særstilling
Politiets Fellesforbund har siden 2018 jobbet systematisk med denne saken,
og møtt politikere fra politiske partier både nasjonalt og lokalt.
Forbundssekretær Linda Verdal har ledet arbeidsgruppen for
yrkesskadesaken, sammen med Audun Buseth, hovedverneombud i politi- og
lensmannsetaten; Vidar Johnsen, tidligere leder i PF Trøndelag; og Gry
Berger, jurist i Politiets Fellesforbund. Lokallagene har også gjort et
veldig godt arbeid. Arbeidsgruppen har vært i kontakt med flere
politiansatte som har sittet igjen med regningen etter å ha blitt skadet
under pålagt operativ trening.
– Historiene har vært en sterk motivasjon for å få gjennomslag for en
lovendring. Flere av disse har fortalt historiene sine, både i media og
i møter med politikerne. Jeg tror mange stortingspolitikere ble
overrasket over hvor svak yrkesskadedekning politifolk hadde. Vi er
svært glade for å nå ha fått til denne endringen, sier Verdal.
Omfatter alle politiansatte
Ordningen er ment å gjelde for alle «politiansatte» og vil da omfatte
enhver som utfører verv i politiets tjeneste. Det innebærer at også
ansatte uten politiutdanning vil være omfattet av den utvidede
erstatningsordningen, for eksempel arrestforvarere, transportledsagere
og grensekontrollører som trener politioperativt. Den vil ikke ha
tilbakevirkende kraft.
Se behandlingen av saken i Stortinget.