Medbestemmelsesbarometeret bekrefter at det er ulik praktisering av arbeidstidsbestemmelsene i politiet, som at ansatte opplever å ikke bli kompensert for overtidsarbeid. Bakgrunnen er endringer i arbeidsmiljøloven, som åpnet for tolkninger av reglementet, og resultatet er svekket medbestemmelse for arbeidstakerne.
Medbestemmelsesbarometeret er en årlig arbeidslivsundersøkelse som gjennomføres av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet, på oppdrag fra et partnerskap av flere fagforeninger. Den er vekselsvis en kvantitativ spørreundersøkelse og en kvalitativ casestudie. 2021-utgaven er kalt «Måling og styring av arbeidstid», og er en kvalitativ studie av arbeidstid, arbeidstidsordninger og erfaringer i fem bransjer, blant annet i politiet. Kapitlet om politiet har tittelen «Når lovendringer åpner for nye logikker, med et særlig blikk på arbeidstidsbestemmelser i politiet», og er utarbeidet av forskerne Christin Thea Wathne og Tereza Østbø Kuldova.
– Partene i politiet har et klart forbedringspotensial i å komme frem til felles tolkninger av arbeidstidsbestemmelsene og felles opplæring i hvordan de skal forstås i praksis. Dette kan gi bedre grunnlag for mer lik praktisering av avtalen i hele politi- og lensmannsetaten. Her har Politidirektoratet en sentral rolle, forteller forskningsleder Wathne på OsloMets nettsider.
Kreativ innsparing av overtid
I studien ble det gjennomført intervjuer med politiansatte der det kom det frem at ansatte opplever at lederne ønsker å spare utgifter til overtidsarbeid, og derfor har strategier for å omgå regelverket.
– Empirien viser at enkelte ledere fortolker avtaleverket «kreativt» for å spare utgifter til overtid. Dette skaper misfornøyde ansatte som føler seg lurt. Men det er heller ikke enkelt å være leder som opplever press ovenfra om å spare penger til overtidsbruk, sier Wathne.
Rapporten beskriver at et eksempel på kreativitet er hvis lederen spør en ansatt om den var interessert i en vakt, og svarte vedkommende «ja», var vakten «frivillig» og skulle da ikke defineres som overtid. Overtid skulle forstås som de vaktene man ble pålagt å ta hvis man ikke ønsket det.
Dårligere partssamarbeid
På vegne av Politiets Fellesforbund var det daværende forbundssekretær Marius Bækkevar som kommenterte funnene da rapporten ble lansert 15. februar 2022. Bækkevar er i ettertid blitt valgt til leder av Oslo politiforening og har derfor sluttet som forbundssekretær i Politiets Fellesforbund. Bækkevars betraktninger her har hele etaten som adresse og partssamarbeidet det refereres til er på virksomhetsnivå.
Etter framleggelsen av medbestemmelsesbarometeret trakk Bækkevar fram at dreiningen mot mer markedslogikk i styringen i kombinasjon med manglende opplæring i regelverket og med stort rom for tolkning etter endringene av arbeidsmiljøloven i 2005, i sum fører til mindre medbestemmelse og større belastning for den ansatte.
– Det vi ser i praksis er for eksempel at hele parten på arbeidsgiversiden er byttet ut til arbeidsrettsjurister. Så arbeidsrettsjurister forvalter partssamarbeidet, og det forvaltes som et bilkjøp i enhver sammenheng, hvor utgangspunktet flyttes så langt ut mot arbeidsgiverinteressen som mulig, sånn at det skal være mulig å havne på null. Det blir det veldig lite partssamarbeid av. Det blir en konkurranse om hvem som har rett, og det er et ganske dårlig utgangspunkt for et samarbeid. Så der krasjer det litt, sa Bækkevar.
Digitalisering og individualisering av arbeidstid
Han trakk også fram at det i politiet er tallfestet som mål at man skal spare 50 millioner i året på «bedre tjenesteplanlegging».
– Kombinerer du det med sviktende opplæring i arbeidstidsreglementet, så er det lett å forstå at det blir innsparingene som er styrende. Da kommer kreativiteten inn, noe som også er et funn i rapporten. Da tolker man bestemmelsene til egen fordel sånn at det blir mulig å spare disse pengene, nesten litt koste hva det koste vil, sa Bækkevar.
Rapporten er også inne på hvordan utviklingen nå medfører individualisering av arbeidstid og økt digitalisering.
– Jeg tror det er digitalisering som muliggjør individualisering. Det er vi livredde for. Vi føler at vi da mister grepet om forvaltning av arbeidstid og et ansvarlig forhold til de unntakene vi er med på, fordi det til slutt er den enkelte som sitter og «forhandler» arbeidstid med arbeidsgiver, viste Bækkevar til.
Last ned rapporten «Måling og styring av arbeidstid – Medbestemmelsesbarometeret 2021» her (oslomet.no).
Se video fra lanseringen her:
