Ny rapport: Medbestemmelsesbarometeret om HRs rolle i partssamarbeidet

Forrige mandag ble en ny rapport fra Medbestemmelsesbarometeret lansert: «Organisering av arbeidsgiveriet – HRs rolle i partssamarbeidet». Forskerne Inger Marie Hagen og Elin Moen Dahl ved Arbeidsforskninginstituttet AFI har sett på hvilken rolle HR spiller i partssamarbeidet. Rapporten bygger på intervjuer med ledere, HR og tillitsvalgte i fire statlige virksomheter.

Rapporten tar utgangspunkt i at det har skjedd en utvikling gjennom at norske virksomheter ikke lenger har personalavdeling, de har HR. I rapporten belyser man da spørsmål som hva og hvem HR er; hvilken rolle har HR som en del av den norske samarbeidsmodellen; er partssamarbeid en HR-oppgave eller er det ledelsens ansvar; er partssamarbeidet overlatt til HR slik mange tillitsvalgte hevder – og hva betyr det?

Utfordringer med HR i politiet

Unn Alma Skatvold, leder av Politiets Fellesforbund, kommenterte under framleggelsen funnene sett fra Politiets Fellesforbunds ståsted og deltok i en panelsamtale med andre innledere.

– Politiets Fellesforbund har lenge vært kritiske til HRs sterke inntog i etaten og spesielt med tanke på hvem som skal ivareta medbestemmelsen i politiet. Vi måtte gjennom en del tøffe runder for å få til endringer og utvikling. Nå er vi på vei til å få gjort ting bedre, sier forbundslederen.

Stort sett alle deler av offentlig sektor har vært gjennom store reformer. Her er det sjelden alle i etterkant sitter igjen og er strålende fornøyd med alt.

– I en reform blir det utfordringer også for medbestemmelse og partssamarbeid, og en del av det er innflytelse på egen situasjon, arbeidssted og hva man skal jobbe med. Dette var også utfordrende med politireformen. Sammenslåtte distrikt hadde kanskje ulike tradisjoner og kulturer som skulle slås sammen til ett, inkludert at personaladministrasjonen gikk over til mer sentralisert HR, og i de årene hadde vi mye håndtering knyttet til hvordan folk hadde det på jobb, sier Skatvold.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

God ivaretagelse av medarbeiderne viktig

Arbeidsoppdraget politiet har på vegne av samfunnet er tøft, og stiller høye krav til at medarbeiderne blir godt ivaretatt. Da skapte større avstand under og etter reformen utfordringer.

– Det ble lengre til tjenestekontoret enn før og man kunne dermed miste en del perspektiver på politiets arbeidshverdag. Det ble også mer bruk av juss og arbeidsrett, at det ofte fortere ble henvist til lovverket enn å finne gode praktiske løsninger i hverdagen, sier Skatvold.

Dette ledet til at hun i 2019 skrev en kronikk under overskriften «Et HR uten følelser ødelegger norsk politi», og at Politiets Fellesforbunds landsmøte i 2022 fattet vedtak om å «arbeide for ivaretakelse av medbestemmelse etter hovedavtalen. Ivaretakelse av partssamarbeidet er et ansvar for ledere på alle nivå og skal ikke delegeres til en HR-avdeling. Ledere i politiet må sikres et reelt handlingsrom slik at de får muligheten til å utøve god ledelse.».

– Det viser hvilke store utfordringer vi har opplevd. Men nå er vi i ferd med å få til noe mer positivt i politiet, sammen mellom arbeidsgiver og fagforeningene. Politidirektøren har de siste årene blitt enda tydeligere på at de tillitsvalgte er en viktig strategisk samarbeidspartner og at ledere har et ansvar for partssamarbeidet og medbestemmelse. Det passer med vårt inntrykk om at partssamarbeidet flere steder har blitt delegert til HR. Politidirektøren har også vært opptatt av at vi i politiet skal ha godt partssamarbeid ikke bare fordi vi må det, men fordi det er nyttig. Derfor tror jeg vi nå, som gjennom å jobbe med fremtidens HR i norsk politi, er på en god vei. Der handler det blant annet om tydelighet rundt mer brukerorientering. En del av vår kritikk har vært at det ikke har vært nok av det, sier forbundslederen.

Medbestemmelsesbarometeret 2023 er utarbeidet av Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet og finansiert av NTL og Politiets Fellesforbund.