Tillitsvalgtes innflytelse har stor betydning

Marius B1

Marius Bækkevar (til høyre) representerte Politiets Fellesforbund da Medbestemmelsesbarometeret for 2022 ble presentert.

Tillitsvalgtes innflytelse har enorm betydning for den enkeltes opplevelse av medbestemmelse på arbeidsplassen. Det viser resultatene fra Medbestemmelsesbarometeret for 2022.

Arbeidsforskningsinstituttet AFI la tirsdag fram resultatene fra Medbestemmelsesbarometeret for 2022. Svarene fra 4637 respondenter gjør dette til en viktig forskningsbasert analyse av nåsituasjonen for medbestemmelse i norsk arbeidsliv. Inger Marie Hagen og Elin Moen Dahl fra OsloMet står bak den faglige undersøkelsen og dypdykker i utfordringene knyttet til mikromodellens møte med nye utfordringer.

Politiets Fellesforbund var representert da Medbestemmelsesbarometeret for 2022 ble presentert. Marius Bækkevar hadde ti minutter til å kommentere hovedfunnene i undersøkelsen, og han la vekt på at barometeret har stort perspektiv på de ansatte og at dette er verdifull informasjon for Politiets Fellesforbund:

– Man finner i rapporten at den negative trenden med manglende innflytelse er størst i staten. Politiet er en organisasjon med hierarkisk struktur, som nok forsterker trenden. Ofte kan det virke som om det lokale handlingsrommet er begrenset, og man tyr ofte til svaret «Politidirektoratet har sagt». Dette vanskeliggjør en god utøvelse av medbestemmelse, men er et svært viktig område og som Politiets Fellesforbund jobber hardt for å få til å bli bedre, sa Bækkevar.

Han fortsatte:

– Dersom modellens positive virkninger skal finne sted, må de tillitsvalgte ha innflytelse. Dette er et funn som har viktige implikasjoner og som også har betydning for modellens evne til å håndtere utfordringene som ligger foran oss. En refleksjon vi har gjort oss, er at der de ansatte ikke har særlig innflytelse, vil de positive virkningene av partssamarbeidet utebli. Det kan bli en selvforsterkende dynamikk: "Medbestemmelse virker ikke, da gir vi mindre medbestemmelse."

HR er en utfordring

Marius Bækkevar sa videre at han opplever at HR-avdelingene i de ulike politidistriktene oppleves som et hinder i forhold til utøvelsen av medbestemmelse. Dette var også oppfatningen til Norsk Tjenestemannslag, Legeforeningen og Forskerforbundet:

– HR er i svært mange tilfeller satt til å utøve praktiseringen av medbestemmelse, men HR-avdelingene oppfattes å ta ensidige vurderinger av målbare parametere som lønn og arbeidstimer. Vi savner helheten i vurderingen, der motivasjon, innsatsevne og innsatsvilje tas med. HR er ofte opptatt av styringsrett og juss, men dette står i kontrast til den norske modellen hvor det står svart på hvitt at ledelsen skal være direkte involvert i jobben med å få medbestemmelse til å fungere på arbeidsplassen, fortsatte Marius Bækkevar.

– Dette fordrer å finne enighet på problemstillinger i arbeidslivet som alle forstår ikke har et fasitsvar. Fasitsvaret kan finnes ved lokal enighet eller i retten, det første alternativet er den nordiske modellen, understreket han.

Reell innflytelse

Marius Bækkevar la videre vekt på at tillitsvalgtes rammer strammes inn:

– Vi ser også at de tillitsvalgtes rammer har blitt strammet inn. Dette er stikk i strid med det som skal til for at partssamarbeidet skal lykkes, for forskningen – som vist i Medbestemmelsesbarometeret for 2022 – viser at medbestemmelsen fungerer best når de tillitsvalgte har reell innflytelse. I disse tilfellene oppgir de ansatte at de føler størst påvirkning på arbeidsoppgavene og avdelingen, og dette er viktige resultater fra forskningen!

Han påpekte at rapporten også viser at flere enn en tredel av de ansatte i offentlig sektor mener at de har fått mindre medbestemmelse de tre siste årene, og dette er et faresignal:

– Jeg har en forhåpning om at tillitsreformen som regjeringen i disse dager innfører, skal snu trenden og øke medbestemmelsen.

Bækkevar er også bekymret over at økt digitalisering kan gjøre at handlingsrommet for medbestemmelse reduseres:

– En skjematisk tilnærming til utfordringene er ikke bra. Da kan mye virke forutbestemt, understreker Marius Bækkevar.

Politisk press

Under en samtale ledet av Elisabeth Nørgaard, direktør ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, deltok Marius Bækkevar sammen med Kjersti Barsok fra Norsk Tjenestemannslag, Kristin Utne fra Legeforeningen og Kristian Mollestad fra Forskerforbundet. Det var tverrfaglig enighet om at medbestemmelsen er under press og at det er et svært dårlig signal at det går i feil retning i offentlige virksomheter, særlig i en tid hvor landet har en AP/SP-regjering.

– Beslutninger tas ofte på et nivå hvor de tillitsvalgte ikke har påvirkning. Og de tillitsvalgte kommer ofte sent inn i prosesser og uten reell påvirkning over viktige beslutninger. Innenfor helse – som er mitt felt – er løpet ofte kjørt når det på høyere nivå er besluttet å ta i bruk for eksempel nye digitale verktøy fra USA hvor leverandøren setter store begrensninger til den enkeltes mulighet til å kritisere løsningen eller komme med innspill. De tillitsvalgte innenfor de ulike offentlige virksomhetene må jobbe hardt for å snu denne trenden. Jeg håper at neste Medbestemmelsesbarometer viser at opplevelsen av reell medbestemmelse har utviklet seg i positiv retning, sa Kristin Utne fra Legeforeningen.

Den norske modellen

Elisabeth Nørgaard fra Arbeidsforskningsinstituttet tok utgangspunkt i den norske modellen.

– Norsk arbeidsliv står overfor store utfordringer, og mange har tro på den norske modellen som nøkkelen også i fremtiden. Men da må modellen virke lokalt, ute på de enkelte arbeidsplassene. Arbeidstagere med individuell og representativ innflytelse er den grunnleggende forutsetningen for det som kalles den norske mikromodellen, sa hun.

Overraskende funn

Forskerne la fram tall som viste at arbeidstagernes og de tillitsvalgtes innflytelse på den enkelte arbeidsplassen hadde klart størst betydning. Hele 80 prosent av dem som svarte på undersøkelsen mente at de hadde stor innflytelse på eget arbeid og egen organisasjon. Videre viste undersøkelsen at de spurte var overraskende lite opptatt av klima og digitalisering. Dette var områdene som opptok respondentene minst:

– Det har nok mye å si at ute på arbeidsplassen er det de praktiske utfordringene, jobben som skal gjøres og hvordan man skal gjøre den som har desidert størst fokus i en travel arbeidshverdag, sa Kristin Utne i Legeforeningen.

Du finner Medbestemmelsesbarometeret for 2022 her: