Sikkerhetsklarering: Politiet i fare for å miste kritisk kompetanse

Forbundssekretær Kari Anne Kristiansen i Politiets Fellesforbund er leder av en prosjektgruppe nedsatt av forbundsstyret som jobber for å få på plass en forutsigbar og rettferdig vurdering av sikkerhetsklareringer.

– Regelverket skal være strengt og må selvfølgelig ta hensyn til Norges sikkerhet først og fremst, men vi kan samtidig gå glipp av kritisk kompetanse som trengs for å ha en størst mulig sikkerhet overfor aktører som har uærlige hensikter overfor Norge, sier hun – og fortsetter:

– Problemet er ikke nødvendigvis sikkerhetsloven i seg selv. Problemet er praktiseringen av regelverket og det mange medlemmer opplever som fravær av individuell vurdering og en prosess preget av mangelfulle beslutningsgrunnlag og altfor lang saksbehandlingstid.

Møtte justiskomiteen

I slutten av februar i år møtte arbeidsgruppen store deler av justiskomiteen på Stortinget for å belyse utfordringene med dagens praksis:

– Vi opplevde engasjement for saken og ble møtt med forståelse og interesse for vårt hovedbudskap: Det oppstår et sikkerhetsparadoks som følge av Sivil klareringsmyndighet og Nasjonal sikkerhetsmyndighets praktisering av sikkerhetsloven. Politiet mister kompetanse som er kritisk for å løse samfunnsoppdraget og beskytte rikets sikkerhet, sier Kari Anne Kristiansen.

Tre delmål

Under møtet med justiskomiteen la prosjektgruppen fram tre delmål for det videre arbeidet:

Delmål 1: Sikre en innretning hvor klarering av politiansatte skjer med en større nærhet mellom den som klarerer og den som blir klarert. Dette for å sikre bedre beslutningsgrunnlag til å vurdere sårbarhet og øke muligheten for bruk av vilkår.

Delmål 2: Påvirke antallet som blir klarert, slik at de som blir klarert har et reelt behov for sikkerhetsklarering.

Delmål 3: Sikre en bedre ivaretakelse av berørte medlemmer gjennom dialog og ansvarliggjøring av arbeidsgiver og PHS.

Arbeiderpartiet har tatt saken

I etterkant av møtet har Arbeiderpartiets Hadia Tajik fulgt den opp videre. Overfor Politiets Fellesforbund har Tajik bekreftet at en samlet justiskomite har sendt brev til EOS-utvalget (Stortingets kontrollutvalg for etterretnings- overvåkings- og sikkerhetstjeneste). Fra brevet sendt til EOS-utvalget, NRK Brennpunkt 23.04.24: «Vi mener det er behov for at det ses nærmere på problemstillingen rundt sikkerhetsklarering av ansatte i politiet med tilknytning til stater vi ikke har sikkerhetssamarbeid med».

Veien videre

Kari Anne Kristiansen er godt fornøyd med hvordan politikerne har tatt saken om sikkerhetsklareringer på alvor.

– Politiets Fellesforbund er glad for at justiskomiteen og særlig Hadia Tajik har fulgt opp saken. Vi kan også nevne at vi har hatt en god dialog med Politidirektoratet når det gjelder antallet som blir klarert i forhold til det tjenestemessige behovet, og ivaretakelse av medlemmer som blir berørt. Dette blir viktig å følge opp videre.

– Videre blir det også spennende å se hvordan EOS-utvalget følger opp brevet sendt fra justiskomiteen. Samtidig vet vi at våre mål nødvendigvis ikke er løst med denne henvendelsen. Dersom EOS-utvalget eksempelvis skulle konkludere med at praktisering av sikkerhetsloven er tilfredsstillende, sitter vi fortsatt igjen med en utfordring som handler om at vi mister kritisk kompetanse for å løse samfunnsoppdraget vårt.

– Å få til en innretning hvor politiet klarerer egnet personell vil trolig kreve en forskrift og/eller lovendring. Dette er en god start, men prosjektet jobber videre for å beholde den kritiske kompetansen vi trenger for å løse samfunnsoppdraget vårt og for å bistå de av medlemmene våre som står i sitt livs største utfordring, sier Kari Anne Kristiansen.