Forbundskontoret til Politiets Fellesforbund holder stengt til og med mandag 21. april 2025. Les mer >
Viktig endring i arbeidsmiljøloven

Unio har fått gjennomslag for det årelange arbeidet med å få psykososiale risikofaktorer inn i arbeidsmiljøloven. Det gir Unio-leder Steffen Handal grunn til å være fornøyd.
Foto: Unio / Helene Moe Slinning
Unio har jobbet med å få til lovendringer i mange år. Nå har Unio fått gjennomslag. Regjeringen foreslår nye regler i arbeidsmiljøloven for det psykososiale arbeidsmiljøet.
Regjeringen fremmer fredag flere nye regler, blant annet om emosjonelle krav og belastninger i yrker som jobber med mennesker. Det skriver Unio.
– I mange år har Unio kjempet for å endre arbeidsmiljøloven. Det har vi gjort for at det psykososiale arbeidsmiljøet skal få større plass og større vekting i loven. Det trengs for alle som står i yrker som jobber med mennesker, og for alle dem som opplever store emosjonelle krav og belastninger. Alle Unios grupper opplever dette. Og nå har Unio fått gjennomslag. Regjeringen kommer nå med forslag som skal ivareta dette bedre, sier Unio-leder Steffen Handal på unio.no.
Altfor mange arbeidstakere, som barnehagelærere, sykepleiere, politi og lærere, blir utsatt for høye emosjonelle krav, vold og trusler på sin arbeidsplass. Nå er det på høy tid at disse yrkene også får et bedre vern og fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Beskyttelse mot emosjonelle belastninger og krav i arbeid med mennesker er en av faktorene som nå blir nå løftet inn i loven, foreslår regjeringen i dag.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Unio vant frem og i dag foreslår regjeringen nye regler for psykososialt arbeidsmiljø. F.v.: Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna, Unio-leder Steffen Handal og Fagforbundet-leder Mette Nord.
Foto: Jan-Christian Kolstø / Unio
– Alle tjener på endringene
Endringene blir viktige for Unios grupper, men de er viktige for mange flere.
– Endringene er helt nødvendige for å få arbeidsgiverne med på å legge til rette for at flere kan stå i arbeid. Det er bra for den enkelte ansatte, bra for virksomhetene og bra for samfunnet. Alle vinner på dette. Ikke minst er det bra for alle dem som trenger offentlige tjenester, poengterer Handal.
Unio ønsker mer forebygging. Det bidrar til å senke både sykefraværet og tidlig frafall fra arbeidslivet. Vi vet fra forskningen at mange ikke klarer i stå til pensjonsalderen i viktige yrker som eksempelvis barnehagelærere.
Steffen Handal takker regjeringen for lovforslaget og sier det er grunn til å være fornøyd.
– Dette er gode nyheter for alle Unios grupper, sier Unio-lederen.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Fagsjef og advokat Henrik Dahle i Unio håper de nye bestemmelsene om psykososialt arbeidsmiljø kan tre i kraft til høsten.
Foto: Helene Moe Slinning / Unio
Dette er nytt
Den nye bestemmelsen slår fast at arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres så de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene er fullt forsvarlige. Det innebærer at det er arbeidet som settes i fokus.
– I dag omfatter arbeidsmiljølovens krav til det psykososiale arbeidsmiljøet noen få, spesifikke faktorer. De foreslåtte endringene synliggjør flere viktige psykososiale faktorer i et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, sier Unios fagsjef for arbeidsliv, Henrik Dahle. Han har ledet arbeidet med temaet for Unio i en årrekke.
Tidspress i kombinasjon med stor arbeidsmengde og uklare krav i arbeidet er andre faktorer regjeringen foreslår blir en del av lovverket. Reglene om vold, trusler og trakassering ligger i loven i dag og foreslås videreført.
Hva skjer nå?
Regjeringen fremmer forslagene om endringer i arbeidsmiljøloven. Så skal Stortinget behandle saken. Parallelt jobber Arbeidstilsynet i samarbeid med partene i arbeidslivet. De utarbeider utfyllende forskrifter og veiledninger som underbygger og utdyper det nye lovverket. Forhåpentlig har vi en ny lov til høsten.
Vil du lese mer?
- Dette er endringene
- regjeringen.no om lovendringsforslaget: Vil stille tydeligere krav til det psykososiale arbeidsmiljøet
- Her kan du lese mer om Fremtidens arbeidsmiljø og Unios undersøkelse av emosjonelle krav og belastninger
- Her er lenke til Aftenpostenes sak om hvilke yrker som er mest belastende fra desember 2023
- Dagens bestemmelser om vern mot trakassering, vold og trusler i arbeidsmiljøloven beholdes i det nye forslaget
- Faktabok om arbeidslivet fra Statens arbeidsmiljøinstitutt – Stami

Ledelse, demokrati og jobbtilfredshet i fokus
Politiets Fellesforbund har vært med på å finansiere forskningen som munnet ut i årets Medbestemmelsesbarometer, som ble presentert tidligere denne uka. Nestleder Roar Fosse var på plass og deltok i en paneldebatt sammen med Kjersti Barsok fra NTL, Vigdis Mathisen fra Finansforbundet og Espen Nordgård Jakobsen fra Samfunnsviterne. Under debatten la Roar Fosse vekt på hvordan Politiets Fellesforbund jobber med partssamarbeid, den norske modellen.

Alarmerende tall i medarbeiderundersøkelse
Politiets medarbeiderundersøkelse for 2024 er på flere områder bekymringsfull. Spesielt gjelder dette innenfor forekomsten av vold, trusler om vold og sjikane. Nesten 2700 politiansatte har blitt utsatt for vold på jobben minst en gang det siste året. 3700 har blitt utsatt for trusler om vold – og så mange som 6800 har blitt utsatt for sjikane. Nær 600 har blitt truet på livet. – Dette er urovekkende høye tall, men de er dessverre ikke overraskende. De følger en trend, sier Unn Alma Skatvold, leder av Politiets Fellesforbund.

Nytt hovedverneombud på plass: – De ansatte er politiets viktigste ressurs
– Målet er å sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø fysisk og psykisk for alle ansatte i politiet, sier Andreas Mikkelsen, nytt hovedverneombud i politiet.