– Lønna må øke mer enn prisene

Torsdag 16. april gikk startskuddet for årets lønnsforhandlinger i staten. I år er det hovedoppgjør, som betyr at partene både skal forhandle om økonomi og om innholdet i hovedtariffavtalen. Den regulerer blant annet arbeidstid, permisjonsordninger, ulike lønnstillegg og hvordan lokale forhandlinger skal gjennomføres. Unio har 36 643 medlemmer i staten. De største gruppene er forskere og politiansatte.

Unio stats forhandlingsleder Steinar A. Sæther er tydelig på at økonomien er det aller viktigste i årets oppgjør.

– Våre medlemmer har høy utdanning og tilsvarende høye studielån, og merker godt høye priser og økt rente. Vårt viktigste krav er at de skal få mer å rutte med etter årets oppgjør, sier han.

Unio stat krever reallønnsvekst, som vil si at lønna øker mer enn prisene. Foreløpig er prisveksten beregnet til 3,2 prosent i 2026. Nylig ble partene i frontfaget enige om en ramme på 4,4 prosent .

– I fjor endte årslønnsveksten i industrien til slutt hele 0,8 prosent over frontfaget, og over tid har vi sett at lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor bare øker. Lønnsoppgjøret i staten må ta tak i dette lønnsgapet. Hvis ikke vil virksomhetene i staten miste kompetansen den trenger, sier Sæther.

I det siste har det vært en kompetanseflukt fra politiet, fordi politifolk tilbys vesentlig høyere lønn i blant annet bank og forsikring.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Krever reelle forhandlinger

I tillegg til den økonomiske rammen, skal partene forhandle om bestemmelsene i hovedtariffavtalen. I forrige hovedoppgjør ble forhandlingene overskygget av spørsmålet om en eller to tariffavtaler, som til slutt endte i streik og seier for Unio i Rikslønnsnemnda.

I år forventer Unio reelle forhandlinger om innholdet i tariffavtalen.

– De statsansatte er lite opptatt av antall tariffavtaler. De er opptatt av lønn, arbeidsvilkår og medbestemmelse på jobb. Vi skylder de statsansatte å ta tak i små og store utfordringer i deres arbeidshverdag, og utvikle tariffavtalen til beste for dem. Siden 2022 har vi utarbeidet en rekke gode krav til forbedringer, og vi forventer konstruktive forhandlinger om dem i år, sier Sæther.

Fristen for forhandlingene er ved midnatt 30. april. Blir ikke partene enige før fristen, går forhandlingene til mekling. Meklingsfristen er satt til midnatt 28. mai.

Her kan du lese Unios krav 1 i forhandlingene (PDF, 0,2MB)

• Her kan du følge lønnsoppgjøret på unio.no