– Lønna må øke mer enn prisene

Torsdag 16. april gikk startskuddet for årets lønnsforhandlinger i staten. I år er det hovedoppgjør, som betyr at partene både skal forhandle om økonomi og om innholdet i hovedtariffavtalen. Den regulerer blant annet arbeidstid, permisjonsordninger, ulike lønnstillegg og hvordan lokale forhandlinger skal gjennomføres. Unio har 36 643 medlemmer i staten. De største gruppene er forskere og politiansatte.

Unio stats forhandlingsleder Steinar A. Sæther er tydelig på at økonomien er det aller viktigste i årets oppgjør.

– Våre medlemmer har høy utdanning og tilsvarende høye studielån, og merker godt høye priser og økt rente. Vårt viktigste krav er at de skal få mer å rutte med etter årets oppgjør, sier han.

Unio stat krever reallønnsvekst, som vil si at lønna øker mer enn prisene. Foreløpig er prisveksten beregnet til 3,2 prosent i 2026. Nylig ble partene i frontfaget enige om en ramme på 4,4 prosent .

– I fjor endte årslønnsveksten i industrien til slutt hele 0,8 prosent over frontfaget, og over tid har vi sett at lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor bare øker. Lønnsoppgjøret i staten må ta tak i dette lønnsgapet. Hvis ikke vil virksomhetene i staten miste kompetansen den trenger, sier Sæther.

I det siste har det vært en kompetanseflukt fra politiet, fordi politifolk tilbys vesentlig høyere lønn i blant annet bank og forsikring⁠ (ekstern lenke) (åpnes i ny fane).

Innholdet fortsetter under

Krever reelle forhandlinger

I tillegg til den økonomiske rammen, skal partene forhandle om bestemmelsene i hovedtariffavtalen. I forrige hovedoppgjør ble forhandlingene overskygget av spørsmålet om en eller to tariffavtaler, som til slutt endte i streik og seier for Unio i Rikslønnsnemnda⁠ (ekstern lenke) (åpnes i ny fane).

I år forventer Unio reelle forhandlinger om innholdet i tariffavtalen.

– De statsansatte er lite opptatt av antall tariffavtaler. De er opptatt av lønn, arbeidsvilkår og medbestemmelse på jobb. Vi skylder de statsansatte å ta tak i små og store utfordringer i deres arbeidshverdag, og utvikle tariffavtalen til beste for dem. Siden 2022 har vi utarbeidet en rekke gode krav til forbedringer, og vi forventer konstruktive forhandlinger om dem i år, sier Sæther.

Fristen for forhandlingene er ved midnatt 30. april. Blir ikke partene enige før fristen, går forhandlingene til mekling. Meklingsfristen er satt til midnatt 28. mai.

⁠Her kan du lese Unios krav 1 i forhandlingene(PDF, 213,1 KB) (åpnes i ny fane)

• Her kan du følge lønnsoppgjøret på unio.no⁠ (ekstern lenke) (åpnes i ny fane)