Rapport om tvungen lønnsnemnd er ferdigstilt

– Norske arbeidstvister foregår i ordna forhold. Streik er et lovlig kampmiddel som samfunnet må tåle konsekvensene av. Det forutsetter at partene sørger for at en arbeidskamp gjennomføres på en måte som gjør at den ikke går ut over helse og sikkerhet eller har andre alvorlige samfunnsmessige konsekvenser. Denne rapporten viser at vi har et solid system med ansvarlige parter, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna på regjeringen.no.

Unios representant i arbeidsgruppen har vært advokat Henrik Dahle.

– Terskelen for å gripe inn ved bruk av tvungen lønnsnemnd skal være høy, noe som også rapporten slår fast, sier Dahle på unio.no.

Mer innsyn i fakta

Arbeidsgruppen foreslår tiltak som vil gi større åpenhet rundt de faktiske opplysningene som ligger til grunn for inngrep ved tvungen lønnsnemnd, blant annet etablering av ordninger som sikrer at de lokale tillitsvalgte gis innsyn i informasjonen virksomheten har tenkt å innrapportere til myndighetene. I hvilken grad det lar seg gjøre å etablere slike ordninger, og hvordan disse i så fall skal utformes, vil måtte vurderes konkret av tariffpartene.

I tillegg mener arbeidsgruppens medlemmer fra Unio, Akademikerne og YS at økt transparens rundt myndighetenes vurderinger underveis i konflikten har en egenverdi og vil kunne styrke tilliten og legitimiteten til systemet på sikt, og samtidig bidra til korrigeringer av faktiske feil underveis.

– Det er bra å prøve ut lokale løsninger, men det hadde hatt enda større verdi om partene kunne få innsyn i det som rapporteres fra tilsynsmyndighetene til departementene, sier Dahle.

Samtidig må en eventuell lokal uenighet følge saken.

– Dersom partene lokalt ikke er enige om forståelsen av de faktiske forhold, er myndighetene forpliktet, så lang det lar seg gjøre, å undersøke hva som er riktige fakta, uttaler Unios advokat.

Forhåndsavtaler og bruk av dispensasjoner funger i all hovedsak godt

På et overordnet plan ønsker arbeidsgiversiden å bruke forhåndsavtaler fremfor dispensasjonssøknader fordi dette skaper en større forutsigbarhet for virksomhetene.

Enkelte arbeidstakerorganisasjoner stiller seg tilsvarende negative til utstrakt bruk av forhåndsavtaler for å etablere minimumsbemanning. Dette begrunnes dels med at arbeidsgivere i enkelte tilfeller definerer minimumsbemanning på et så høyt nivå at det i realiteten svekker streik som et effektivt kampmiddel, dels med at det potensielt kan føre til maktforskyvning i favør av arbeidsgiver hvis fagforeningene skal være avskåret fra å ta ut visse arbeidstakere i streik.

En samlet arbeidstakerside mener at dispensasjonssystemet stort sett praktiseres på en hensiktsmessig måte i de fleste avtaleområder. Unntaket er Spekter, som over en tid ikke har ønsket å fremme dispensasjonssøknader.

Spekter har problematisert i hvilken grad helselovgivningens angivelse av virksomheten som pliktsubjekt er til hinder for at arbeidsgiversiden fremmer søknader om dispensasjon. Arbeidsgruppens sekretariat har henvendt seg til Helse og omsorgsdepartementet (HOD) for å få klargjort denne problemstillingen. HOD er tydelig på at helselovgivningen ikke er til hinder for at helseforetak eller annen virksomhet som driver helse- og omsorgstjeneste anmoder en arbeidstakerorganisasjon om dispensasjon fra påbud om plassoppsigelse som binder deres medlemmer eller blir enige om andre kompenserende tiltak.

– Det er bra at helsemyndighetene er tydelige på at Spekter har fortolket helselovgivningen feil. Ordningen med dispensasjoner er et nødvendig virkemiddel der utilsiktede konsekvenser kan medføre fare for liv og helse samtidig som det sikrer at arbeidsgiversiden kan oppfylle krav til forsvarlighet.

Alternative konfliktløsningsformer

Arbeidsgruppen har vurdert om det bør åpnes for andre former for arbeidskamp enn det som er mulig etter gjeldende rett, blant annet om det bør åpnes for delvis arbeidsnedleggelse etter modell av svensk rett, enten generelt eller sektorvis.

– Arbeidsgruppen anbefaler ikke å gå videre med forslag om endringer knyttet til hvilke arbeidskampmidler som skal kunne brukes. Arbeidsgruppen har i sin vurdering lagt vekt på at eventuelle endringer når det gjelder tilgjengelige arbeidskampmidler krever grundig utredning av systemet som helhet, forklarer Dahle.

Arbeidsgruppen anbefale derfor at departementet tar initiativ til et forskningsoppdrag som skal innhente mer kunnskap om blant annet ordninger, herunder konfliktløsningsmekanismer, i andre land.

Rikslønnsnemndas sammensetting ikke en del av mandatet

Arbeidsgruppens mandat var bredt. Samtidig falt det utenfor arbeidsgruppens mandat på generelt grunnlag å drøfte lønnsforhandlingene, meklingsinstituttet og Rikslønnsnemnda.

Unio, Akademikerne og YS ønsket at arbeidsgruppens mandat var bredere.

– Etter vårt syn er det behov for en bredere analyse av hvordan dagens ordning fungerer, herunder en nærmere vurdering av Rikslønnsnemndas sammensetting og praksis. Tvungen lønnsnemnd oppstår ikke i et vakuum, og finner ofte sin årsak i hendelser som finner sted tidligere i forhandlingsløpet.

– Unio, Akademikerne og YS har tatt initiativ til en annen sammensetning av Rikslønnsnemnda, og mener det er en svakhet ved det institusjonelle rammeverket i den norske modellen at hovedorganisasjonene ikke har likeverdig representasjon i nemnda, sier advokat Henrik Dahle.

Les rapporten på regjeringen.no her >