Mandag starter lønnsoppgjøret i staten

Forbundsleder Unn Alma Skatvold er som vanlig godt forberedt foran lønnsoppgjøret, sammen med sin delegasjon som er forbundsnestleder Ørjan Hjortland, forbundsstyremedlem Per Anders Røsjorde og forhandlingssjef Roar Fosse. I år er det hovedtariffoppgjør, og da kan det også være andre elementer enn lønn det skal forhandles om, blant annet fellesbestemmelsene og lokale bestemmelser.

Rammen for frontfaget ble klar tidlig og endte på 5,2 prosent. Resultatet fra frontfaget er oftest førende for oppgjøret i de øvrige sektorene, deriblant det statlige oppgjøret. Forutsatt at prisstigningen ikke blir høyere enn hva Teknisk beregningsutvalg (TBU) har kommet fram til, 4,1 prosent for 2024, så skal arbeidstakerne i offentlig sektor i år kunne oppleve en samlet reallønnsvekst. Hvordan årets lønnsoppgjør kommer til å se ut til slutt er det for tidlig å si noe detaljert om.

– Det er en del andre elementer som er i spill her også, for eksempel overheng og glidning fra oppgjøret i 2023, sier Unn Alma Skatvold.

Prosessen

Forbundslederen forteller om hva som vil være prosessen framover:

– 22. april overleveres Unios innledende krav til staten. Det første kravet er gjerne rundt og overordnet. Senere i forhandlingsprosessen kommer gjerne krav nummer 2 og eventuelt krav nummer 3. Fristen er satt til natt til 1. mai. Dersom man blir enig innen denne fristen, har man en ny hovedtariffavtale(r) for staten. Dersom man ikke blir enige, tar partene kontakt med Riksmekleren, og ber om bistand i form av mekling. Det er allerede avsatt tid til mekling, fra tirsdag 21. mai og med endelig meklingsfrist torsdag 23. mai klokka 24.00. Det er vanlig prosedyre at disse dagene blir forhåndsplanlagt, i tilfelle partene ikke blir enige i det ordinære forhandlingsløpet fram til 1. mai.

Mekling?

Hos Riksmekleren ender partene enten med en enighet – da har vi ny(e) hovedtariffavtale(r) i staten, eller så ender oppgjøret i konflikt. Skulle årets lønnsoppgjør ende i konflikt, vil første aktuelle streiketidspunkt bli etter 23. mai, som er meklingsfristen.

– Politiets Fellesforbund er godt rigget for alle mulige utfall. Skulle det bli streik, så har vi listene klare over hvilke som vil bli tatt ut i streik i de ulike distriktene og særorganene. Som alltid går Politiets Fellesforbund inn i forhandlingene med tro på at det skal bli en forhandlingsløsning, men klare for konflikt om det skulle bli utfallet. Vi er en fagforening med stor påvirkningskraft og gjennomføringsevne, sier forhandlingssjef Roar Fosse.

Kravene

Unio består av 14 ulike forbund og har rundt 400 000 medlemmer totalt. I staten utgjør Politiets Fellesforbund og Forskerforbundet de to største forbundene. Fredag formiddag var Unio stat sitt forhandlingsutvalg samlet for å finpusse kravene til staten i det kommende lønnsoppgjøret.

– Jeg kan ikke gå i detaljer, men reallønnsvekst er selvfølgelig målet foran årets lønnsoppgjør, sier Fosse.

Forhandlingssjefen forklarer i en videoserie de fleste begrepene i et lønnsoppgjør. Gå til: Alt om lønnsoppgjøret >