Vil verdsette statsansatte med høyere utdanning

Mandag 22. april startet forhandlingene i årets hovedtariffoppgjør i staten. Forhandlingsleder i Unio stat, Guro Elisabeth Lind, gleder seg, men venter tøffe forhandlinger.

– Vi går til forhandlingene med krav om klar reallønnsvekst for våre medlemmer, som er statsansatte med høyere utdanning og tilsvarende høye studielån. Statistikken viser at disse gruppene har hatt beskjeden lønnsvekst de siste årene. Nå må også staten verdsette utdanningen den trenger, krever Lind.

Hun forhandler på vegne av over 36.000 Unio-medlemmer i blant annet politiet, forskning og høyere utdanning. Dette er arbeidstakere med etterspurt kompetanse, også i andre deler av arbeidslivet. Forskjellen i lønn mellom høyt utdannede i staten og i privat sektor, har økt. Og det er staten som sakker akterut.

Politiets Fellesforbund har kravene klare

– Da er statsoppgjøret sparket i gang, og partene har fremsatt sine innledende krav for hverandre. Både staten og de fire hovedsammenslutningene redegjorde for sine respektive krav, sier forbundsleder Unn Alma Skatvold etter at kravene er overlevert staten. Hun fortsetter:

– Sentrale temaer i år, basert på innledende krav som er offentlige, blir reallønnsvekst, antall tariffavtaler, minstelønner, godskrivingsregler og hvordan staten fremover skal kunne beholde, utvikle og rekruttere ansatte på en måte som understøtter statens evne til å levere gode velferdstjenester.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Konkretiserer kravene

– Våre medlemmer kan være trygge på at vi kommer til å jobbe for best mulige rammer for en lønnsutvikling for våre medlemmer, basert på den bestillingen vi har fått fra landsmøtet og vedtak i forbundsstyret. Vi kan selvsagt ikke love full måloppnåelse på alle våre vedtak, men de utgjør viktige retningsgivere for meg og mitt team i forhandlingene.

– Nå starter vi arbeidet med å utarbeide mer konkrete krav. Disse forhandlingene vil ikke være offentlige, så nå går vi inn i taushetsbelagte dager frem til fristen ved midnatt natt til 1. mai, forklarer Unn Alma Skatvold.

Sliter med rekrutteringen

Statens arbeidsgiverbarometer viser at hele 84 prosent av de største virksomhetene i staten sliter med å rekruttere og beholde den kompetansen de trenger.

– Hvis staten skal være attraktiv for disse arbeidstakerne, må den også tilby konkurransedyktig lønn. Nå ser vi eksempler på at politietterforskere dobler lønna når de tar med seg kompetansen ut av politiet, og vi ser at mange utdanninger sliter med å få tak i dem som skal utdanne framtidens lærere og sykepleiere. Dette må årets lønnsoppgjør ta tak i, sier Lind.

Det er i dag to tariffavtaler i staten: Én avtale for Unio og Akademikerne, og én avtale for LO og YS. Statens personaldirektør, som leder forhandlingene på vegne av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, har uttalt at det er et mål for staten å gå tilbake til bare én tariffavtale. Det mener Lind er feil medisin.

– Å gå fra to til én tariffavtale i staten, vil ikke løse ett eneste problem. Snarere tvert imot. Jeg håper vi kan bruke forhandlingene til å finne løsninger som gjør hverdagen bedre for de statsansatte, og som bidrar til at staten kan løse sitt samfunnsoppdrag best mulig. Å diskutere antall tariffavtaler, er å starte i feil ende, avslutter Lind.

Siden det er hovedtariffoppgjør (skjer hvert andre år), skal det i tillegg til lønn forhandles om bestemmelsene i hovedtariffavtalen. Hovedtariffavtalen regulerer en rekke forhold, knyttet til blant annet arbeidstid, arbeidsvilkår og lønnstillegg. Frist for forhandlingene er tirsdag 30. april, ved midnatt natt til 1. mai.

• Endringslogg: Artikkelen ble oppdatert med kommentarer fra forbundsleder Unn Alma Skatvold kl. 13.56.