– Deretter begynner de lokale forhandlingene og jeg tviler på at disse kan bli ferdige før uti januar, sier han.
– Hvilke konsekvenser får det for de statsansatte at lønnsforhøyelsen kommer til utbetaling året etter lønnsoppgjøret?
– Det samme skjedde for lærerne som streiket i 2022. Da forelå slutningen fra Rikslønnsnemnda midt i februar 2023. Etterbetalingen skjedde tidligst i mars. Konsekvensen er at du må leve med samme lønna lenger enn ellers, men du får det etterbetalt. Med høyt rentenivå er det selvsagt best å få pengene tidligst mulig, så dette blir en tilleggsstraff for å streike i offentlig sektor som vi selvsagt ser på som problematisk, sier Rønning-Aaby.
Fram mot nemnda
Han forbereder nå prosessen fram mot behandlingen i nemnda. Der stiller forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind i Unio stat sammen med sekretær for Unios statsutvalg, Iril Myrvang Gjørv.
Prosessfullmektig i staten for Unio er advokat og spesialist i arbeidsrett Christopher Hansteen i Advokatfirmaet Hjort.
– Nå jobber vi med prosesskrivet med frist 30. september. Det er et ganske omfattende arbeid fordi det er mange dokumenter i et tariffoppgjør, og denne saken er spesiell, for å si det forsiktig, sier Rønning-Aaby.
Han viser til at den minste sammenslutningen aksepterte statens tilbud i mekling (YS stat), en annen forkastet det samme avtaleforslaget i uravstemning (LO Stat) og to hovedsammenslutninger forkastet statens tilbud allerede i meklingen (Unio stat og Akademikerne stat).
– Dette var altså ikke riksmeklerens forslag, men statens tilbud om likelydende tariffavtale for alle. Man kan trygt si at staten som arbeidsgiver har rota det godt til, og overlatt løsningen til Rikslønnsnemnda for et overveldende flertall av de ansatte i staten. Vi mener dette ikke er holdbart, sier Rønning-Aaby.
Nemndas medlemmer
Rikslønnsnemnda består av tre uavhengige nøytrale medlemmer som oppnevnes for tre år av gangen. For perioden 1. mars 2022–28. februar 2025 er disse sorenskriver i Buskerud tingrett, Liv Synnøve Taraldsrud; seniorforsker Erling Barth ved Institutt for samfunnsforskning; og professor Bjørnar Borvik på det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.
Leder av nemnda, Liv Synnøve Taraldsrud, har uttalt til frifagbevegelse.no at dette er noe av det mest kompliserte hun har vært borti siden hun ble leder av nemnda, og at de nøytrale medlemmene i nemnda føler på et stort ansvar.
– Det forstår jeg godt. Rikslønnsnemnda burde ikke vært satt i denne situasjonen og spesielt ikke når de faste ikke-nøytrale medlemmene innehar rene partsinteresser, kommenterer Rønning-Aaby.
For i tillegg til de tre nøytrale faglige medlemmene, oppnevnes det to medlemmer fra partene som har talerett, men ikke stemmerett. I denne perioden er det Statens personaldirektør Gisle Nordheim og forhandlingsleder Egil André Aas i LO stat. Disse to medlemmene skal ivareta arbeidstakernes og arbeidsgivernes interesser. Det kuriøse med denne saken, er at disse har sterke partsinteresser som ikke samsvarer med verken Unio eller Akademikernes interesser. Staten, regjeringen og LO vil at staten skal gå tilbake til tiden før 2016 da det var én felles hovedtariffavtale i staten. Akademikerne og Unio gikk til streik for å beholde sin avtale.
– Vi vil synliggjøre dette i vårt prosesskriv, men i utgangspunktet legger vi både til grunn – og stoler på – at nemnda selv har vurdert sin egen habilitet, og behandler saken på en måte som ikke svekker tilliten til systemet for lønnsdannelse, slutter Klemet Rønning-Aaby.