Rikslønnsnemnd satt til 7. november

Hun er optimistisk til utfallet av Rikslønnsnemndas behandling fordi nemnda er konservativ og derfor nødig vil gjøre større endringer i tariffstrukturen. Ordningen med to avtaler kan derfor bli stående.

– Staten vil gå tilbake til én hovedtariffavtale slik det var så langt tilbake som i 2016. Det er en radikal endring som er så politisk betent og prinsipiell at jeg ikke tror nemnda vil røre ved det, sier Guro Elisabeth Lind.

Må få nøytral og uavhengig behandling

Unio gikk ut i streik sammen med Akademikerne 24. mai fordi staten og regjeringen ville vrake tariffavtalen som den samme regjeringen inngikk med Unio og Akademikerne for to år siden. Akademikernes streik ble stoppet av regjeringen den 2. juni. Tidlig onsdag morgen den 5. juni varslet regjeringen tvungen lønnsnemnd også for Unio.

Unio tok regjeringens avgjørelse til etterretning, men påpekte samtidig at Rikslønnsnemndas sammensetning må endres for å få en nøytral og uavhengig behandling.

Rikslønnsnemnda er sammensatt av tre faste nøytrale medlemmer. Det har Unio ingen innsigelser mot. Det Unio har reagert på er at de to medlemmene som representerer arbeidslivets parter i nemnda, er LO stats leder og statens personaldirektør. De har riktignok ikke stemmerett, men talerett.

Siden årets tariffoppgjør i staten ble så sterkt politisert, har disse to medlemmene – som generelt skal ivareta arbeidstakersidens og arbeidsgiversidens interesser ­– sterke partsinteresser i saken.

– Vi forutsetter at Rikslønnsnemnda selv vurderer sin egen habilitet slik at nemnda kan behandle saken nøytralt og rettslig gyldig, kommenterer Unios forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby.

Også Akademikerne og LO skal i Rikslønnsnemnda

Akademikernes sak behandles samtidig som Unio.

LO stat aksepterte statens tilbud i meklingen, men statens medlemmer stemte nei i uravstemningen. I stedet for å ta medlemmene ut i streik, ba LO om at Rikslønnsnemnda løser tvisten. Denne saken behandles i Rikslønnsnemnda 15. november.