Unio: – Fortsatt altfor store lønnsforskjeller

Fordi frontfagsmodellen handler om lønnsvekst, ikke lønnsnivåer, bidrar den til å sementere lønnsforskjeller mellom ulike grupper. Dermed gjør modellen det svært vanskelig å utlikne urimelige lønnsforskjeller, skriver Unio⁠ (ekstern lenke) (åpnes i ny fane).

– Når vi ser at offentlig sektor har store problemer med å rekruttere og beholde arbeidskraft med høyere utdanning fordi lønnsnivået er for lavt, bør det være åpenbart for alle at vi må få gjort noe med disse lønnsforskjellene. Arbeidsgiverne må utnytte fleksibiliteten i frontfagsmodellen, sier leder Steffen Handal i Unio.

Unio-notatet (PDF)⁠ (ekstern lenke) (åpnes i ny fane) viser at gjennomsnittslønna til ansatte med universitets- og høgskoleutdanning til og med fire år i staten var 142.000 kroner lavere enn for tilsvarende utdanningsgruppe i industrien i november 2024.

I kommunal sektor (inklusive skoleverket), skoleverket og helsevesenet var gjennomsnittslønna henholdsvis 190.000, 186.000 og 154.000 kroner lavere.

Forskjellene øker med utdanning

Lønnsforskjellene mellom industrien og offentlig sektor er enda større for ansatte med universitets- og høyskoleutdanning mer enn fire år.

Unntaket er helsesektoren, der lønnsnivået er høyere enn i industrien, mye på grunn av høye lege-lønninger.

Industriansatte med høyere utdanning mer enn fire år hadde i november 2024 en gjennomsnittslønn på 1.044.960 kroner.

Forskjellen til offentlig sektor er størst om vi sammenlikner med skoleverket, der ansatte med tilsvarende utdanning hadde 311.000 kroner lavere gjennomsnittslønn.

• Les Unio-notatet her (PDF)⁠ (ekstern lenke) (åpnes i ny fane)