Unio-leder Steffen Handal forventer solid reallønnsvekst.
Foto: Unio / Helene Moe Slinning
Den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) viser at reallønnsveksten i 2024 var på 2,5 prosent.
– Det er bra at norske lønnstakere for første gang på fire år har fått reallønnsvekst. Det skulle bare mangle, sier Steffen Handal, leder i Unio.
TBU har beregnet årslønnsveksten til 5,3 prosent i de største forhandlingsområdene i 2024. Det varierer imidlertid hvor høy lønnsveksten har vært. I staten var lønnsveksten bare 4,9 prosent når forsvaret holdes utenfor.
– Det er altfor dårlig, sier Handal. Selv om lønnsutviklingen i staten ligger over prisveksten kommer de statsansatte for dårlig ut i 2024. Det må staten som arbeidsgiver bære hovedansvaret for.
Offentlig sektor sliter fremdeles med å rekruttere og beholde arbeidskraft med høyere utdanning fordi lønnsnivået er for lavt sammenliknet med nivået for utdanningsgruppene i privat sektor.
– Lønn må i større grad være et virkemiddel for å sikre nok kvalifisert arbeidskraft også i offentlig sektor, sier Unio-lederen.
Hvis vi også i fremtiden skal ha en offentlig sektor som sikrer oss offentlige tjenester av høy kvalitet, bidrar til kunnskap og kompetanse i næringslivet og til at vi fremdeles har et samfunn preget av tillit og trygghet, kan ikke offentlig sektor være taperen i kampen om høyt utdannet arbeidskraft. Det blir resultatet om lønna er for lav og belastningen er for høy. Det taper både innbyggerne og næringslivet i Norge på. De er avhengige av en velfungerende velferdsstat.
Bemanningskrise i offentlig sektor
Vi står midt i en bemanningskrise i helsevesenet, utdanningssektoren og i andre deler av offentlig sektor. Det mangler 4300 sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre og hvert femte årsverk i skolen utføres av ansatte uten godkjent lærerutdanning.
– Samtidig ser vi at det er kritisk lave søkertall til høyere utdanning, spesielt til sykepleier-, barnehagelærer- og læreryrkene. Dette er en utvikling som ikke kan fortsette, sier Handal.
Rom for solid reallønnsvekst også i 2025
TBU anslår at prisene vil øke 2,5 prosent i 2025, mot 3,1 prosent i 2024. Dermed er TBUs prisvekstanslag på linje med de siste anslagene fra Norges Bank og SSB.
TBU-rapporten viser at det fortsatt går godt i konkurranseutsatt industri. Samtidig er andelen av overskuddet de ansatte sitter igjen med på et vesentlig lavere nivå enn det som har vært vanlig de siste 20 årene. Dette taler for et solid lønnsoppgjør i frontfaget også i 2025.
– Alt bør derfor ligge til rette for at vi i 2025 skal ha solid reallønnsvekst, sier Handal.
Enighet om ny IA-avtale
– Det er svært positivt at vi nå får på plass en IA-avtale. Dette har Unio vært en pådriver for fra dag én i forhandlingene. Derfor har vi også lagt press på regjeringen for å finne løsninger, sier Unio-leder Steffen Handal.
Unio vant frem i pensjonsforhandlinger
– Når regjeringen også fjerner forsvarsansattes plikt til å gå av ved særaldersgrensen, er vi meget fornøyd med at både ansatte i politi, brann og forsvar skal omfattes av de framforhandlede særreglene som gir alle med særaldersgrense 60 år eller 63 år et høyere fribeløp ved siden av den nye tidligpensjonen, sier Unio-leder Steffen Handal.
Unio fikk medhold i Rikslønnsnemnda
Tidligere i år gikk Unio og Akademikerne til streik mot staten. Ikke på grunn av misnøye med rammene for årets lønnsoppgjør, men for retten til å fortsette med tariffavtalen Unio har sammen med Akademikerne. LO hadde krevd en avtale for alle offentlig ansatte, men dette sa Rikslønnsnemnda i dag nei til: Unio og Akademikerne får beholde sin egen tariffavtale i staten.