Aktuelt

Revidert nasjonalbudsjett

Gode satsinger, fortsatt en vei å gå for framtidens politi

Sigve Bolstad #05

Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett har gode tiltak for politiet. Men fortsatt er flere stillinger og økt økonomisk handlingsrom i politiet viktig for å sikre tryggheten og beredskapen.

Koronavirusutbruddet påvirker norsk og internasjonal økonomi, og utsiktene for norsk økonomi er betydelig svekket. Regjeringen har lagt inn flere positive satsinger for politiet i revidert nasjonalbudsjettet, slik som innsats mot digital kriminalitet mot barn og unge og investeringer i digital infrastruktur i justissektoren.

I tillegg varsles det 45 nye stillinger til namsmannen.

– Det er svært gledelige nyheter. Politiets Fellesforbund har flere ganger påpekt den krevende situasjonen innenfor sivil rettspleie. Antall restansesaker er høyt, men vil antageligvis eksplodere i kjølvannet av koronapandemien, sier Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund.

Forbundslederen trekker også fram finansering av nytt nasjonalt beredskapssenter.

– For Politiets Fellesforbund har det lenge vært viktig at det nye nasjonale beredskapssenteret sikres fullfinansiering, slik at det ikke belaster allerede stramme budsjetter i politiet. Meldingen fra regjeringen i revidert nasjonalbudsjett er derfor svært positiv, sier Bolstad.

Politiet må prioriteres

– Vi skulle helst sett at regjeringen anerkjenner at den ekstraordinære situasjonen viser at politiet må styrkes gjennom flere faste stillinger og økt økonomisk handlingsrom, sier Sigve Bolstad.

Politiets Fellesforbund ga på forhånd innspill til revidert nasjonalbudsjett, og viste til behovet for 700 mill. kroner for å nå den politiske målsetningen om to politibetjenter per 1000 innbygger; 100 millioner til å kompensere for inntektstapet for politibetjenter som arbeider med etterforskning sammenlignet med politibetjenter som arbeider operativt; og økt økonomisk handlingsrom for politidistrikt og særorgan. Dette ligger ikke i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.

– Politiet er en av flere sentrale samfunnskritiske funksjoner som er satt under stort press i disse dager. Krisen viser hvor viktig det er med et synlig og tilstedeværende politi for å opprettholde tryggheten og beredskapen i samfunnet. Da trenger politiet økte ressurser og økt bemanning, sier forbundslederen.

Trenger flere politifolk

Politiets Fellesforbund har lenge vært bekymret for bemanningssituasjonen i politiet, og har flere ganger pekt på hvor viktig det er å sikre alle politistudenter jobb i politiet.

– En av Politiets Fellesforbund viktigste saker er at alle som går ut av Politihøgskolen skal få jobb etter endt utdannelse. Ferske tall viser at over halvparten som fullførte politiutdanningen sommeren 2019 var uten jobb i politiet ved utgangen av mars i år. Alt for mange dyktige politifolk blir gående arbeidsledig eller må finne seg andre yrker, til tross for at det er behov for dem i politi- og lensmannsetaten, sier Bolstad, og sier at Politiets Fellesforbund senest tok opp dette i møte med justisminister Monica Mæland forrige uke. Her ga statsråden tilbakemelding om at hun var godt klar over forbundets syn i saken.

Med dagens situasjon, hvor politiet i tillegg skal håndheve nye kriminalitetsformer som følge av pandemien, settes politiets beredskap og bemanning ytterligere på prøve. Det er derfor viktig at regjeringen nå dekker et akutt behov gjennom å ansette 400 politiutdannete midlertidig. Samtidig viser dette tiltaket at norsk politi ikke har vært tilstrekkelig bemannet til å håndtere kriser.

– For Politiets Fellesforbund er det helt tydelig at disse stillingene må bli faste. I tillegg må alle studentene fra Politihøgskolen sikres jobb i politiet. Vi trenger dem alle for å opprettholde beredskapen og sikre tryggheten i samfunnet, forteller Sigve Bolstad.

Må ha økt økonomisk handlingsrom

Han presiserer at Politiets Fellesforbund krever at stillingene fullfinansieres, og at politidistrikt og særorgan ikke kan sitte igjen med regningen. Budsjettene var allerede meget stramme ved overgangen til 2020, og flere politidistrikt rapporterer nå om merforbruk. Nå har man i store deler av politiet økte kostnader i håndteringen av koronasituasjonen, som økt overtid, større behov for renhold, kostnader til smittevernutstyr og -tiltak. Det er blant annet positivt at beredskapssenteret fullfinansieres, men revidert nasjonalbudsjett bedrer likevel ikke det økonomiske handlingsrommet for politidistrikt og særorgan.

– Å finne gode løsninger for å sikre beredskapen i krisetider, som det ikke er budsjettmessig dekning for, sliter på mange. For at beredskapen skal sikres må det gis garanti for at ekstrautgifter til håndtering av pandemien dekkes. Beredskap koster, nå er spørsmålet om vi tar oss råd til det, sier forbundslederen.

Han legger til at justisministeren ga svært positive signaler i møtet forrige uke, hvor Mæland opplyste om at man først skal utarbeide en total oversikt over hvilke mer- og mindreutgifter koronasituasjonen har gitt politiet før man sier noe om hvordan de ekstra utgiftene dekkes.

– Vi forventer derfor at regjeringen presenterer en løsning på denne problemstillingen senest i satsbudsjettet i høst, avslutter Bolstad med.

Revidert nasjonalbudsjettet har følgende endringer som berører politiet:

  • Økning på 10 mill. knyttet til innsats mot internettrelatert kriminalitet mot barn og unge
  • Økning på 17,5 mill. knyttet til avvikling av saker i den sivile rettspleie
  • Økning på 9,8 mill. knyttet til økte gjeldsordningssaker
  • Økning på 139 mill. knyttet til Datasenter i justissektoren, samfunnskritisk IKT-infrastruktur
  • Økning på 80 mill. knyttet til fullfinansiering av nasjonalt beredskapssenter
  • Økning på 7 mill. for Politihøgskolen på bakgrunn av forventede merinntekter, kurs, opplæring osv.
  • Reduksjon på 43 mill. knyttet til helikopterberedskapen i Nord-Norge
  • Reduksjon på 20 mill. knyttet til en reduksjon i uttransportering av asylsøkere med avslag