Politiet får varslingsombud

Målet er å rydde opp i det som måtte være av fryktkultur, sørge for holdningsendringer, og gjøre det trygt å si fra.

– Arbeidet er i gang med å rydde i politiets varslingsrutiner. Politidirektoratet (POD) og tillitsvalgte ser på både hvordan man kan opprette et nasjonalt varslingsombud i politiet, og hva man kan gjøre med de eksisterende varslingsrutinene, sier Mehl til NTB.

Hun sier videre at den konkrete innretningen skal Politidirektoratet og tillitsvalgte i politiet få komme tilbake til, men at det er viktig at det er et uavhengig organ eller ombud som alle har tillit til.

Nasjonalt varslingsombud

Politiets Fellesforbund har ved gjentatte anledninger og gjennom flere alvorlige varslingssaker de senere årene, påpekt det absolutte behov og krav om at varslervernet og rutiner for håndtering av varslingssaker må forbedres og styrkes. I flere år har Politiets Fellesforbund, sammen med Unio, jobbet iherdig for å få på plass et nasjonalt varslingsombud.

– Selv om vi lenge har jobbet for et nasjonalt varslingsombud for alle arbeidstakere, så er dette veldig gledelig og et skritt i riktig retning. Et varslingsombud er den beste løsningen for å sikre en god og rettferdig behandling av både varsler og omvarslede. Et ombud vil kunne bidra til å sikre habil, troverdig og tillitvekkende behandling i varslingssaker av alvorlig karakter, sier forbundslederen.

Strenge krav til ombudet

Hun påker at det bør stilles en rekke krav til hvordan et varslingsombud skal fungere.

– For det første må det stilles svært strenge krav til objektivitet og habilitet. Ombudet bør være eksternt og ikke ha noen tilknytning Politidirektoratet. Målet må uansett være å løse saker på lavest mulig nivå slik at sakene ikke eskalerer. Her kommer et slikt ombud til nytte hvor hen kan bidra både med kunnskap og meklingsmuligheter. Og ikke minst håndtere de krevende sakene hvor ingen av nivåene i etaten eller virksomhetene er habile til å håndtere sakene, sier Skatvold.

En ekstern behandling av varsler kan både bidra til å skape tillit til behandling, og det kan bidra til å skape ro i virksomheten. Ekstern behandling kan også bidra til å gi varslere tro på at det å varsle om kritikkverdige forhold tas på alvor og at det er av stor samfunnsmessig betydning.

Kontroversielt forbundsstyrevedtak

I 2016 fattet forbundsstyret i Politiets Fellesforbund et vedtak som anbefalte medlemmene om å avstå fra å varsle.

– Bakgrunnen for vedtaket er alle de erfaringene vi hadde gjort oss knyttet til varsling. Folk blir syke av det. Håndteringen av sakene er fortsatt ikke god nok. For de enkelte involverte er den fysiske og psykiske belastningen altfor stor, sier Unn Alma Skatvold.

Politiets Fellesforbunds erfaring er at hovedutfordringen med håndtering og ivaretakelse i varslingssaker er at de som skal behandle sakene ikke er objektive, og det er manglende tillit til troverdig behandling av varselet. Ofte legges fokuset på person og involverte parter framfor selve varselet.

Varslerne og omvarslede blir i manglende grad ivaretatt.

– Politiets Fellesforbund opplever til stadighet at et varsel om kritikkverdig forhold vurderes ut ifra om det er straffbart eller ei, og hvis det ikke er straffbart er det heller ikke et kritikkverdig forhold. Dette handler i stor grad om manglende kunnskap og kompetanse, men det handler også om kultur og ledelse, sier Skatvold.

Nå ønsker justisministeren å gjøre noe med Politiets Fellesforbunds kontroversielle vedtak.

– Min ambisjon er at vi får gjort endringer og forbedringer som gjør at Politiets Fellesforbund vil snu på vedtaket sitt fra 2016, sier Mehl til NTB.

Reversibelt vedtak

Forbundslederen lover å se på vedtaket på nytt når ombudet er på plass.

– Vårt vedtak er reversibelt. Et varslingsombud er et stort steg i riktig retning for at det skal være trygt både å varsle og bli omvarslet i politiet. Når vi ser følgene av dette vil det være helt naturlig at vi vurderer vedtaket vårt på nytt. Jeg håper vi kommer dit at vi igjen anbefaler å varsle. Å varsle om straffbare eller kritikkverdig forhold i etaten er en viktig faktor for forbedringer. Det er noe vi trenger, avslutter Unn Alma Skatvold.