Klare krav og forventninger til fremtidens politi

Under Stortingets justiskomités høring om stortingsmeldingen «Politimeldingen – et politi for fremtiden» presenterte Politiets Fellesforbund en rekke tydelige krav og forventninger til utviklingen av fremtidens politi og det videre arbeidet med politimeldingen.

Siden kunngjøringen av stortingsmeldingen har Politiets Fellesforbund hatt flere møter med justis- og beredskapsdepartementet. Forbundet har en klar forventning om at intensjonene og lovnadene i nærpolitireformen innfris.

– Vi forventer samtidig at de ti grunnprinsippene for norsk politi blir videreført, og at politiet i fremtiden gis bedre mulighet til å drive forebygging, som er politiets primærstrategi, sier Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund.

Politiets Fellesforbund forventer også at fremtidens politi gis tilgang til generell bevæpning, at bachelorutdanningen ved Politihøgskolen består som grunnstamme for utdanning av norsk politi, at etterforskningsfaget blir løftet til et bærekraftig nivå ved å rekruttere og beholde nok etterforskere, og at de gis en anstendig lønn for å motvirke stor utskifting.

Bedre identitetsskjerming og varslervern

Politiansatte utsettes hver dag for trusler og ubehagelige hendelser, både mot seg selv og sin familie. Det må sikres bedre identitetsskjerming for politiansatte gjennom hele straffesakskjeden.

Fremtidens politietat må være åpen og trygg, og Politiets Fellesforbund håper å kunne anbefale sine medlemmer i fremtiden å varsle om kritikkverdige forhold. For rettferdig og trygg behandling av varslingssaker må det opprettes et nasjonalt varslingsombud.

Politiets Fellesforbund forventer at det gjennomføres en utredning av fordeler og ulemper av ordningen hvor påtale er integrert i politiet. Samtidig legger forbundet til grunn at det skal være et absolutt krav for tildeling av full politimyndighet at man har fullført og bestått politiutdanningen.

Maktutøvelse overfor innbyggerne bør kun ligge til politiet. Tatt i betraktning erfaringene fra det tidligere gjennomførte fangetransportprosjektet, stiller vi oss negative til regjeringens forslag om å åpne opp for at andre etater eller private skal kunne utføre transport av varetektsinnsatte.

Undrende til reforhandling av ATB-en

Politiets Fellesforbund stiller seg undrende til regjeringens punkt i stortingsmeldingen om å «gjennomgå arbeidstidsavtaleverket». Stortingsmeldingen oppgir at det trengs 18 politiårsverk for å drifte en patrulje i ett døgn, noe som er direkte feil og som ikke stemmer med politianalysen. Døgnkontinuerlig tjeneste kan bemannes med 6,4 årsverk. Med to i politibilen blir riktig tall 12,8 årsverk.

– Dette er en underlig tallbruk fra regjeringen, som beviselig er feil. Det må rettes opp. Arbeidstidsbestemmelsene for politi- og lensmannsetaten ivaretar behovet for forutsigbarhet for de ansatte og gir samtidig fleksibilitet for arbeidsgiver, mot riktig kompensasjon, og de verner mot de særskilte belastninger som polititjeneste kan innebære, sier Bolstad.

Politiets Fellesforbund forventer at tillitsvalgte og ansatte fortsatt involveres i fremtiden, og at man får nyte reell medbestemmelse i videre utvikling av politiet gjennom etterlevelse av hovedavtalen. Ledere i politiet må ha et reelt handlingsrom for å bygge opp under samfunnsoppdraget.

Eget investeringsbudsjett

Budsjettene i politidistriktene er svært stramme, og for at fremtidens utfordringer skal bli møtt med den slagkraften og kompetansen som finnes i etaten må distriktenes økonomiske handlingsrom økes. Politiets Fellesforbund stiller seg også positive til utformingen av langsiktige planer for politiet, og vil anbefale å vurdere et eget investeringsbudsjett for å synliggjøre investeringene og behovene for etaten i fremtiden.

Norge har den beste trafikksikkerheten i verden blant gjennom Utrykningspolitiets arbeid. Det må ivaretas i det videre arbeidet med stortingsmeldingen.

Politiets Fellesforbund vil følge opp stortingsmeldingen gjennom et fullstendig høringssvar.