Den nye pensjonsavtalen

Det er et stort behov for informasjon angående den nye avtalen for alle dem som har særaldersstillinger. Politiets Fellesforbund kommer her med noen innledende punkter, som forklarer avtalen litt nærmere. Men det er viktig å understreke at det er kort tid siden avtalen ble landet og at det er arbeidsgiver, med Statens pensjonskasse (SPK), som er forvalter av avtalen. Det vil ta litt tid før SPK er oppdatert på avtalen. Det er fortsatt SPK som vil ha ansvaret for å informere om pensjonsreglene, og gi råd i forbindelse med at medlemmer skal over i pensjonstilværelsen. Det vil etter hvert også komme mer informasjon fra Unio som forhandlingspart, der det også vil settes opp ulike typetilfeller, slik at det skal bli lettere å manøvrere i det nye regelverket.

Bakgrunn

Nye regler for tjenestepensjon i offentlig sektor trådte i kraft 1. januar 2020, etter forhandlinger mellom partene i norsk arbeidsliv. De nye reglene hadde som grunnintensjon å stimulere offentlig ansatte til å stå lengre i jobb, og hadde virkemidler som gjorde at for hvert år man valgte å jobbe lengre, kunne man selv bidra til å bedre sitt livsvarige pensjonsnivå. Både ved ekstra opptjening og ved at den samlede pensjonsbeholdningen ble fordelt på færre år (i henhold til forventet levealder).

Et regelsett med slike intensjoner er lite kompatibelt med særaldersgrenser og begrunnelsene for særaldersgrenser. Partene var derfor enige om å forhandle fram særregler for ansatte med særaldersgrenser. Forhandlingene har pågått i flere omganger, og ble endelig sluttført gjennom avtale mellom regjeringen og de fire store hovedsammenslutningene (LO, YS, Akademikerne og Unio) den 25. august i år.

Bredt forlik

Avtalen er et bredt forlik som gjelder alle som omfattes av særaldersgrenser. Forhandlingene har vært ført mellom staten ved arbeidsministeren, Unio og de øvrige hovedsammenslutningene. Politiets Fellesforbund har vært involvert i Unios interne arbeid og forhandlingsutvalg. Selv om de fleste av våre medlemmer har særaldersgrense 60 eller 63, ligger tyngdepunktet i medlemsinteressen for alle hovedsammenslutningene i særaldersgrense 65.

I arbeidet har våre forhandlere jobbet på mandat fra forbundsstyret. Førsteprioritet har hele tiden vært å sikre det livsvarige pensjonsnivået for ansatte med særaldersgrenser, både i tidligpensjonsperioden (fra man går av med særaldersgrense til man blir 67, og kobles på de alminnelige alderspensjonsordningene fra folketrygden og Statens pensjonskasse), samt etter denne perioden er over, der satsen for hva man skal ha i pensjon resten av livet blir fastsatt.

Politiets Fellesforbund skulle gjerne sett at avtalen ble enda bedre for våre medlemmer. Det er imidlertid viktig å være klar over hva som sto på spill og hva som kunne blitt alternativet. Særaldersgrensene og retten til særalderspensjon er under press og er i stor grad avviklet både i Sverige, Danmark og Finland. I Norge foregår det nå en politisk debatt der det stilles spørsmål om man i det hele tatt trenger særaldersgrenser. Det var på ingen måte gitt at ansatte i særaldersgrensestilling i fremtiden skulle få særregler om pensjon. Hovedseieren vår i disse forhandlingene har vært at vi har sikret det økonomiske pensjonsnivået livsvarig, for både nåværende og kommende generasjoner som skal ha særaldersgrenser. Det var ikke selvsagt.

Livsvarig påslag

Gjennom avtalen har vi sikret en pensjonsordning som gir rett til tidligpensjon for alle årskull og et livsvarig påslag til den alminnelige alderspensjonen til alle årskull. Vi har også sikret overgangsordninger for de eldste og mekanismer som gjør det mulig å kompensere for lav pensjon ved å jobbe lengre for de yngre. Ordningen ivaretar både gamle og unge årskull, er godt tilpasset det nye pensjonssystemet og er robust mot senere endringer i levealderen.

Selv om vi ikke har oppnådd alt vi hadde håpet, var dette i sum det som var mulig å få til. Alternativet til en avtale var langt verre. Da ville antagelig også dagens regler helt eller delvis bli opphevet, og regjeringen ville ensidig ha fastsatt de reglene den ville ha, gjennom fremleggelse av lovforslag til Stortinget. Det er ingen grunn til å anta at dette ville vært en bedre løsning for våre medlemmer.

Den nye avtalen

Dette er hovedtrekkene ved den nye avtalen:

• Det er avtalt overgangsordning for dem som per 1/1 2020 hadde ti år eller færre igjen til særaldersgrensen (60/63/65). Overgangsordningen skal sikre at disse ikke kommer dårligere ut enn om gammel ordning var blitt videreført. Disse vil blant annet beholde 85-årsregelen og få noe gunstigere vilkår enn det som vil gjelde for yngre årskull. For særaldersgrense 60 vil overgangsreglene gjelde for årskullene 1963-1969. For særaldersgrense 63 vil overgangsreglene gjelde for årskullene 1963-1966. For særaldersgrense 65 vil overgangsreglene gjelde for årskullene 1963-64.

• Særaldersgrense 60 og 63 vil også for fremtiden ha en tidligpensjonsordning. Tidligpensjonen vil være 66 prosent av pensjonsgrunnlaget slik som i dag, men vilkårene for å få tidligpensjon og vilkårene for å få full pensjon vil bli strengere med mindre du er omfattet av overgangsordningen. Du må ha stått 10 av de siste 15 årene i en stilling med særaldersgrense for å kvalifisere, og du må ha 30 års tjenestetid i særaldersgrensestilling for å få full pensjon. Dersom tjenestetiden er kortere, blir tidligpensjonen redusert forholdsmessig. Dersom gjennomsnittlig stillingsprosent i stilling med særaldersgrense er under 100 prosent, reduseres også tidligpensjonen forholdsmessig. Tidligpensjonen blir utbetalt i syv år fra særaldersgrensen for særaldersgrense 60 fra og med 1973-kullet og fire år for særaldersgrense 63 fra og med 1970-kullet. Muligheten til å gå av tre år før særaldersgrensen etter 85-årsregelen fases gradvis ut gjennom de tre foregående årskullene, det vil si årskullene 1970-72 for særaldersgrense 60 og 1967-69 for særaldersgrense 63. For særaldersgrense 60 innebærer dette at en som er født i januar 1970 kan gå av med tidligpensjon inntil tre år før aldersgrensen. En som er født i februar 1970 kan gå av inntil to år og elleve måneder, og så videre.

• Særaldersgrensene økes og tidligpensjonsperioden forskyves i takt med økende levealder for å sikre det livsvarige pensjonsnivået. Hvordan dette skal gjøres er ikke endelig fastsatt, men i praksis vil dette innebære at aldersgrensene og tidligpensjonsperioden økes/forskyves med omtrent ett år per 10. årskull. For dagens særaldersgrense 60 vil det antagelig innebære at 1973-kullet får særaldersgrense 61 og tidligpensjon til 68 år. 1983-kullet får særaldersgrense 62 og tidligpensjon til 69 år, og så videre.

• Alle med særaldersgrense får et livsvarig påslag (tillegg) til den pensjonen de har opptjent etter de alminnelige pensjonsreglene. For særaldersgrense 60 og 63 utbetales særalderspåslaget fra utløpet av tidligpensjonsperioden, eller (hvis den ansatte ikke tar ut tidligpensjon) fra laveste uttaksalder for alderspensjon fra folketrygden. For særaldersgrense 65 utbetales særalderspåslaget tidligst fra laveste uttaksalder for alderspensjon fra folketrygden (for tiden 62 år). De samme kvalifikasjonsreglene og vilkårene for full pensjon som gjelder for tidligpensjonen vil også gjelde for særalderspåslaget. Særalderspåslaget vil være 7,7 prosent av pensjonsgrunnlaget for særaldersgrense 60, 6,5 prosent av pensjonsgrunnlaget for særaldersgrense 63 og 5,8 prosent av pensjonsgrunnlaget for særaldersgrense 65.

• Med mindre du er omfattet av overgangsordningen vil pensjonsgivende inntekt i tidligpensjonsperioden føre til avkortning i tidligpensjonen. Tidligpensjonen avkortes med 66 prosent av all pensjonsgivende inntekt over 1G (folketrygdens grunnbeløp, 118 620 kroner). De som er omfattet av overgangsordningen beholder dagens regler, det vil si slik at arbeidsinntekt fra privat sektor ikke fører til avkortning i tidligpensjonen. Inntekt over 1G etter fratreden fra særaldergrensestilling vil også kunne redusere nivået på det livsvarige pensjonspåslaget, men det skjer først for inntekt senere enn fem år etter aldersgrensen for særaldersgrense 60 og senere enn to år for særaldersgrense 63. For særaldersgrense 65 vil inntekt over 1G redusere pensjonsnivået fra dag en.

85-årsregelen

Som tidligere omtalt vil dem som er omfattet av overgangsreglene fortsatt være omfattet av 85-årsregelen. Det følger av avtalen fra 2018.

Det er viktig å understreke at vi ikke har «forhandlet bort» 85-årsregelen. 85-årsregelen er ikke begrunnet i særaldersgrensene og er en regel staten ensidig kunne fjernet uavhengig av forhandlingene. Den har med andre ord ikke vært en del av forhandlingene reelt sett. Vi har imidlertid hatt fokus på å få på plass en ordning der den ikke ble fjernet med umiddelbar virkning, men utfases gradvis. Vi lyktes delvis med det, ved at den utfases gradvis over tre år fra 70-kullet til 72-kullet for særaldersgrense 60 og 67-kullet til 69-kullet for særaldersgrense 63. Ideelt sett burde denne utfasingen vart lengre, men et slikt krav stod i konkurranse med det som har vært vår hovedprioritet: Å sikre det økonomiske livsvarige nivået på pensjonen.

Avkortning og fribeløp

Tilsvarende vurderinger er gjort med henblikk på adgangen til å ha inntekt etter uttak av tidligpensjon. Statens syn har hele tiden vært at pensjon er erstatning for bortfall av arbeidsinntekt. Likevel anerkjenner man at det vil være behov for å benytte restarbeidsevnen til arbeidstakere. Dette følger av den såkalte «arbeidslinja». Statens posisjoner knyttet til våre krav om fribeløp og muligheten til å kunne jobbe uten avkortning, har vært å stille spørsmål ved om det da er behov for særaldersgrenser i det hele tatt.

Slik det nå foreligger har man adgang til å ha arbeidsinntekt inntil 1G uten at det får konsekvenser for verken tidligpensjonen eller det livsvarige påslaget (tillegget). Har man inntekt ut over det, blir det avkortning på tidligpensjonen. Det vil imidlertid ikke få betydning for det livsvarige særalderspåslaget de første årene etter uttak av tidligpensjon (frem til alder 65). Her likestilles arbeidsinntekt både i privat og offentlig sektor.

Vurderingene som er gjort fra vår forhandlingsdelegasjon rundt dette har tatt utgangspunkt i den samme grunnfilosofien: Vi har måttet velge om vi arbeider for en pensjon å leve av livsvarig for dem som trenger å gå av med pensjon, fremfor å sikre vilkår for dem som ønsker å jobbe videre, kombinert med å ta ut tidligpensjon. Dette er på mange måter et verdivalg. Noen vil være enige, noen vil være uenige.

Det er viktig å understreke at det er fullt mulig å arbeide ut over særaldersgrensene i annet inntektsgivende arbeid (per i dag også i stilling), men at dette medfører avkortning i pensjon i motsetning til det vi har vært vant til i privat sektor.

Oppsummering

Ifølge avtalen om ny offentlig tjenestepensjon var partene enige i 2018 om at det i arbeidet med å forhandle fram pensjonsregler for dem med særaldersgrenser skulle påse at man sikret pensjonsnivået, og at resultatet ikke skulle medføre økte kostnader sett i sammenheng med dagens regler. Hovedelementet som gjør at vi har fått dette til, er at man har levealdersjustert særaldersgrensene, og at man gradvis øker særaldersgrensene med ett år per 10-års kull. På den måten har man fått til å sikre det livsvarige pensjonsnivået.

Pensjonstilværelsen vil for mange av våre medlemmer kunne utgjøre så mye som 1/3 av livene våre, så det sier seg selv at dette har stått sentralt i våre prioriteringer.

Politiets Fellesforbund vil i tiden fremover holde digitale møter, fysiske foredrag, lage videoer og sende ut medlemsinfo.

Medlemmene kan sende inn spørsmål til pensjon@pf.no, men husk at det er Statens pensjonskasse som kan gi svar på hva den endelige pensjonen blir.