Mer om lønnsoppgjøret

Roar Fosse og Unn Alma Skatvold

Forhandlingssjef Roar Fosse og forbundsleder Unn Alma Skatvold

Lørdag ble det enighet i lønnsoppgjøret i staten. – Vi hadde høye forventinger. Det var viktig for oss med et godt oppgjør for å sikre at vi kan rekruttere og beholde nødvendig kompetanse i en tid hvor utfordringene står i kø, sier Unn Alma Skatvold, leder av Politiets Fellesforbund.

Årets oppgjør var et mellomoppgjør som innebærer at partene kun forhandlet om økonomi. Unio stat hadde tre krav da lønnsforhandlingene startet torsdag 27. april:

  1. at utdanning, kompetanse, ansvar og risiko skal verdsettes bedre lønnsmessig
  2. en klar reallønnsvekst for de med høyere utdanning
  3. at etterslepet fra lønnsoppgjørene i 2020 – 2022 kompenseres

Unio Stat og Akademikerne har en felles tariffavtale i statlig sektor og lørdag ble det enighet med Kommunal- og distriktsdepartementet. Resultatet ble en ramme på 5,2 prosent lønnsvekst.

Et godt oppgjør

– Rammen for oppgjøret i år er romslig. Det betyr at det er mer penger til disposisjon i år enn det har vært på mange år. Dette har naturligvis en sammenheng med prisveksten som har vært og som er forventet fremover. Rammen vil bidra godt til å balansere ut lønnsnivåene til prisnivået på det meste rundt oss for tiden, sier Skatvold.

5,2 prosent er den samme rammen som i frontfaget. Med en glidning på 0,4 og et overheng fra i fjor på 1,3 på tariffavtalen som Unio Stat og Akademikerne har, gir det et datotillegg (fra 1. mai) på 5,3 prosent.

Lokale forhandlinger

Nå skal potten fordeles lokalt. Forhandlingene skal være avsluttet innen 31. oktober 2023.

– Siden det ikke ble mekling, så betyr det at vi kan komme raskere i gang med lokale forhandlinger. Vi avventer nå beregningen for disponibel ramme per virksomhet (for eksempel politiet) og brevet fra departementet som setter rammene for de lokale forhandlingene. Eller enklere sagt: størrelsen på pengesekken til vår tariffavtale i politiet. Størrelse på den er 5,3 prosent av årslønn, faste tillegg og variable tillegg for alle ansatte på vår tariffavtale – og de uorganiserte sin lønnsmasse, sier Skatvold.

Partene på vår tariffavtale; Politidirektoratet, Politijuristene, Politiets Fellesforbund og øvrige akademikerforbund vil etter hvert forhandle om fordeling.

LO og YS-avtalen

Politiets Fellesforbund har fått noen spørsmål fra medlemmene om forskjellen på resultatet i årets lønnsoppgjør sammenlignet med tariffavtalen til LO og YS.

– På LO og YS-avtalen har de blitt enige om å benytte 85 prosent av pengesekken på et generelt kronetillegg til alle, mens resten skal gå til lokale forhandlinger. Mens vi, Unio og Akademikerne, har satt av 100 prosent av pengesekken til lokale forhandlinger. Vi har foreløpig ikke fastsatt hva som skal benyttes til generelle tillegg, gruppetillegg og individuelle tillegg. Virkningstidspunktet for lønnstillegg for begge avtaler vil uansett være 1. mai, sier Roar Fosse, forhandlingssjef i Politiets Fellesforbund.

Han påpeker at det er verdt å merke seg at ny minstelønn ved nytilsettinger for pb1 og førstekonsulenter med masterutdanning heves med 31 000 kroner.

Spørsmål?

Har du spørsmål om årets lønnsoppgjør? Ta kontakt med ditt lokallag eller ta kontakt med oss via pf@pf.no eller «Send en melding til pf.no» på nettsiden vår.

Hør også Unio sin rykende ferske podkast-episode om lønnsoppgjøret i stat og kommune.

📁 DOKUMENTER

📱 På mobil? Sveip mot venstre for å se alt
Enighetsprotokoll mellomoppgjøret 2023 (PDF, 0,5MB)
> Finn flere filer i dokumentarkivet

Alt om lønnsoppgjøret