Lørdag ble det enighet i lønnsoppgjøret i staten. – Vi hadde høye forventinger. Det var viktig for oss med et godt oppgjør for å sikre at vi kan rekruttere og beholde nødvendig kompetanse i en tid hvor utfordringene står i kø, sier Unn Alma Skatvold, leder av Politiets Fellesforbund.
Årets oppgjør var et mellomoppgjør som innebærer at partene kun forhandlet om økonomi. Unio stat hadde tre krav da lønnsforhandlingene startet torsdag 27. april:
- at utdanning, kompetanse, ansvar og risiko skal verdsettes bedre lønnsmessig
- en klar reallønnsvekst for de med høyere utdanning
- at etterslepet fra lønnsoppgjørene i 2020 – 2022 kompenseres
Unio Stat og Akademikerne har en felles tariffavtale i statlig sektor og lørdag ble det enighet med Kommunal- og distriktsdepartementet. Resultatet ble en ramme på 5,2 prosent lønnsvekst.
Et godt oppgjør
– Rammen for oppgjøret i år er romslig. Det betyr at det er mer
penger til disposisjon i år enn det har vært på mange år. Dette har
naturligvis en sammenheng med prisveksten som har vært og som er
forventet fremover. Rammen vil bidra godt til å balansere ut
lønnsnivåene til prisnivået på det meste rundt oss for tiden, sier
Skatvold.
5,2 prosent er den samme rammen som i frontfaget. Med en glidning på
0,4 og et overheng fra i fjor på 1,3 på tariffavtalen som Unio Stat og
Akademikerne har, gir det et datotillegg (fra 1. mai) på 5,3 prosent.
Lokale forhandlinger
Nå skal potten fordeles lokalt. Forhandlingene skal være avsluttet innen 31. oktober 2023.
– Siden det ikke ble mekling, så betyr det at vi kan komme raskere i
gang med lokale forhandlinger. Vi avventer nå beregningen for disponibel
ramme per virksomhet (for eksempel politiet) og brevet fra
departementet som setter rammene for de lokale forhandlingene. Eller
enklere sagt: størrelsen på pengesekken til vår tariffavtale i politiet.
Størrelse på den er 5,3 prosent av årslønn, faste tillegg og variable
tillegg for alle ansatte på vår tariffavtale – og de uorganiserte sin
lønnsmasse, sier Skatvold.
Partene på vår tariffavtale; Politidirektoratet, Politijuristene,
Politiets Fellesforbund og øvrige akademikerforbund vil etter hvert
forhandle om fordeling.
LO og YS-avtalen
Politiets Fellesforbund har fått noen spørsmål fra medlemmene om
forskjellen på resultatet i årets lønnsoppgjør sammenlignet med
tariffavtalen til LO og YS.
– På LO og YS-avtalen har de blitt enige om å benytte 85 prosent av
pengesekken på et generelt kronetillegg til alle, mens resten skal gå
til lokale forhandlinger. Mens vi, Unio og Akademikerne, har satt av 100
prosent av pengesekken til lokale forhandlinger. Vi har foreløpig ikke
fastsatt hva som skal benyttes til generelle tillegg, gruppetillegg og
individuelle tillegg. Virkningstidspunktet for lønnstillegg for begge
avtaler vil uansett være 1. mai, sier Roar Fosse, forhandlingssjef i
Politiets Fellesforbund.
Han påpeker at det er verdt å merke seg at ny minstelønn ved
nytilsettinger for pb1 og førstekonsulenter med masterutdanning heves
med 31 000 kroner.