Lønnsoppgjøret:
Unio: Krever reallønnsvekst og lokale forhandlinger

Steinar A. Sæther leder Unios forhandlingsutvalg i staten. Her er hele utvalget før oppstart av årets lønnsforhandlinger.
Foto: Forskerforbundet / Lars Kolltveit
– Unio krever en solid reallønnsvekst for statsansatte med universitets- og høyskoleutdanning, som dokumentert har hatt den dårligste lønnsutviklingen i staten, sier leder av Unio stat, Steinar A. Sæther.
I dag starter årets lønnsforhandlinger i staten. Sæther forhandler på vegne av 36 382 Unio-medlemmer i statlig sektor, de fleste ansatt i politiet, forskning og høyere utdanning.
I fjor streiket Unio for at høyere utdanning skulle lønne seg, også i staten. Det kravet er sentralt også i årets forhandlinger, skriver Unio.
– Vi vet at mange statsansatte fristes av høyere lønn andre steder i arbeidslivet. Et eksempel er politietterforskere, som kan få mye høyere lønn som etterforskere innen for eksempel forsikring. Et annet er lærerutdanningene, som sliter med å rekruttere undervisere med førstekompetanse. Det er denne utfordringen lønnsoppgjøret i staten må bidra til å løse, mener Sæther.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Fra venstre: Jens B. Jahren, leder i YS Stat; Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat; Gisle Norheim, statens personaldirektør; Elisabeth Steen, leder i LO Stat; Steinar Sæther, leder i Unio stat.
Statsansattundersøkelsen dokumenterer at lønn er det flest statsansatte trekker frem som viktig for at deres virksomhet skal være en attraktiv arbeidsplass. Samtidig viser en fersk SSB-rapport at de med høyest utdanning i staten, har hatt lavest lønnsvekst.
– Det er etter hvert et betydelig lønnsgap mellom høyt utdannede i staten og i det private. At disse lønnsforskjellene reduseres, er viktig for kvaliteten på offentlige tjenester i framtiden, sier Sæther.
Han er opptatt av at lokale forhandlinger er godt egnet til å ta tak i urimelige lønnsforskjeller.
– Vår tariffavtale med staten bygger på kollektive forhandlinger ved den enkelte virksomhet. Det er et godt utgangspunkt for å ta tak i lokale utfordringer og behov, og løfte ansatte eller grupper av ansatte som trenger det. Erfaringene har vist at Unios tillitsvalgte får til nettopp dette, og vi forventer at rammen også i år settes av til lokale forhandlinger, avslutter Sæther.
Fristen for forhandlingene med staten er ved midnatt natt til 1. mai. Dersom partene ikke blir enige, går oppgjøret til mekling.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)

PFs delegasjon i lønnsoppgjøret 2025. F.v.: Per Anders Røsjorde, Roar Fosse, Unn Alma Skatvold og Marius Bækkevar.
📁 DOKUMENTER📱 På mobil? Sveip mot venstre for å se alt |
Krav 1 fra Unio i mellomoppgjøret i staten 2025 (PDF, 0,2MB) |
> Finn flere filer i dokumentarkivet |
Følg lønnsoppgjøret

Unio om rentebeslutning: Legger ytterligere press på lønnsoppgjøret
Norges Bank satte ikke ned renta. Det legger et ytterligere press på lønnsoppgjøret, mener Unio.

Unio krever reallønnsvekst
Styret i Unio har vedtatt tariffpolitisk uttalelse: Lønnsoppgjøret i 2025 må gi Unios grupper solid reallønnsvekst. Samtidig oppjusterer Teknisk Beregningsutvalg (TBU) prisanslaget fra 2,5 til 2,7 prosent i 2025.

Forventer solid reallønnsvekst i år
Den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) viser at reallønnsveksten i 2024 var på 2,5 prosent.