Hopp til hovedinnhold

Unio: Krever reallønnsvekst og lokale forhandlinger

– Unio krever en solid reallønnsvekst for statsansatte med universitets- og høyskoleutdanning, som dokumentert har hatt den dårligste lønnsutviklingen i staten, sier leder av Unio stat, Steinar A. Sæther.

En gruppe mennesker smiler mot kameraet utendørs foran en høy bygning med mange vinduer
Steinar A. Sæther leder Unios forhandlingsutvalg i staten. Her er hele utvalget før oppstart av årets lønnsforhandlinger. Foto: Forskerforbundet / Lars Kolltveit

I dag starter årets lønnsforhandlinger i staten. Sæther forhandler på vegne av 36 382 Unio-medlemmer i statlig sektor⁠ (ekstern lenke) (åpnes i ny fane), de fleste ansatt i politiet, forskning og høyere utdanning.

I fjor streiket Unio for at høyere utdanning skulle lønne seg, også i staten. Det kravet er sentralt også i årets forhandlinger, skriver Unio⁠ (ekstern lenke) (åpnes i ny fane).

– Vi vet at mange statsansatte fristes av høyere lønn andre steder i arbeidslivet. Et eksempel er politietterforskere, som kan få mye høyere lønn som etterforskere innen for eksempel forsikring. Et annet er lærerutdanningene, som sliter med å rekruttere undervisere med førstekompetanse. Det er denne utfordringen lønnsoppgjøret i staten må bidra til å løse, mener Sæther.

Fem personer står på rekke foran en grå vegg bak to talerstoler og ser framover
Fra venstre: Jens B. Jahren, leder i YS Stat; Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat; Gisle Norheim, statens personaldirektør; Elisabeth Steen, leder i LO Stat; Steinar Sæther, leder i Unio stat.

Statsansattundersøkelsen⁠ (ekstern lenke) (åpnes i ny fane) dokumenterer at lønn er det flest statsansatte trekker frem som viktig for at deres virksomhet skal være en attraktiv arbeidsplass. Samtidig viser en fersk SSB-rapport⁠ (ekstern lenke) (åpnes i ny fane) at de med høyest utdanning i staten, har hatt lavest lønnsvekst.

– Det er etter hvert et betydelig lønnsgap mellom høyt utdannede i staten og i det private. At disse lønnsforskjellene reduseres, er viktig for kvaliteten på offentlige tjenester i framtiden, sier Sæther.

Han er opptatt av at lokale forhandlinger er godt egnet til å ta tak i urimelige lønnsforskjeller.

– Vår tariffavtale med staten bygger på kollektive forhandlinger ved den enkelte virksomhet. Det er et godt utgangspunkt for å ta tak i lokale utfordringer og behov, og løfte ansatte eller grupper av ansatte som trenger det. Erfaringene har vist at Unios tillitsvalgte får til nettopp dette, og vi forventer at rammen også i år settes av til lokale forhandlinger, avslutter Sæther.

Fristen for forhandlingene med staten er ved midnatt natt til 1. mai. Dersom partene ikke blir enige, går oppgjøret til mekling.

Fire personer står ved siden av hverandre utendørs foran grønne trær og gress og ser mot kameraet
PFs delegasjon i lønnsoppgjøret 2025. F.v.: Per Anders Røsjorde, Roar Fosse, Unn Alma Skatvold og Marius Bækkevar.

Publisert: 24.04.2025, kl. 10:39

Sist oppdatert: 28.04.2025, kl. 10:41

Flere artikler

Se alle aktueltsaker

Lær mer om dine rettigheter

Utforsk kunnskapsbasen vår for å få svar på det du lurer på.

Bli en del av fellesskapet som stiller opp for deg

Som medlem i Politiets Fellesforbund får du ryggen fri — enten du trenger juridisk støtte, svar om lønnsrettigheter eller hjelp i en krevende personalsak. Vi er der når det gjelder.

Over 17 000 ansatte i norsk politi har valgt Politiets Fellesforbund. Det er ikke uten grunn.

Hold deg oppdatert

Meld deg på nyhetsbrev

Se vår personvernerklæring her